Slik har Trondheim stanset veksten i biltrafikken

Transkript

1 Slik har Trondheim stanset veksten i biltrafikken Kjennetegn ved Miljøpakken Viktige grep Resultater Bymiljøavtale Kjetil Strand Strategisjef Statens vegvesen Region midt

2 Vegen og vi nr Nedlegging av bomringen Vegring mot vegprising som virkemiddel Økende trafikkproblemer på hovedvegnettet Økte forsinkelser for kollektivtransporten Lav utbyggingstakt for sykkelveger Byanalysen viser en vei.

3 Starten Klimaforliket januar 2008 Regjeringspartiene Ap, SV og Sp. Samt Høyre, Krf og Venstre Norge inkl transport karbonnøytralt innen 2020 Økte drivstoffavgifter Økt belønningsordning til byene Klimakameratene i Trondheim 2008 Ap, Sv, Sp, Krf, De grønne, Venstre Mål om å endre transportutviklingen i Trondheim Miljøpakke for arealbruk og transport Nasjonal Transportplan All vekst i persontransport i byene skal tas med andre transportmidler enn bil. Presisert til de 9 største byene i NTP , sammen med etablering av økonomisk ordning med bymiljøavtaler.

4 Miljøpakkens kjennetegn 50 % VEG 50 % KSSM 10 klare og etterprøvbare mål Nullvekst i biltrafikken og 20 % red. klimagass Ambisiøse, men realistiske mål Balansert fordeling av ressurser 50 % til veg, 50 % til kollektiv, sykkel, sikkerhet og miljø 20 % av midlene til kollektivtrafikk Tett samarbeid Oppgaver løses i fellesskap; kommune, fylkeskommune, Statens vegvesen. Velger de beste tiltakene uavhengig av vegtype Sterk politisk innflytelse og engasjement Kommunale politikere med innflytelse på tidlig tidspunkt Sterkt politisk engasjement og eierskap til tiltakene

5 Belønningsmidler avgjørende for tiltak Bymiljøpris som landets modigste klimaby i årig avtale om belønningsmidler i 2009

6 POLITISK VILJE TIL KONTROVERSIELLE GREP: Prioritert kollektivtrafikk Reservering av 5 km kjørefelt for busstrafikk Kollektivfelt Eksist. koll.felt Ny Nye bussprioritering koll.felt

7 POLITISK VILJE TIL KONTROVERSIELLE GREP: Nytt bomsystem Tidsdifferensierte takster Bom type 1: takst kr 10/20 Bom type 2: takst kr 8 m/u rabatt Differensierte tungbiltakster Rabatter 10 % m/brikke (høy takst) -/20 % m/avtale (lav takst) Timesregel i snitt Maksimaltak per mnd

8 Bedre busstilbud i hele byområdet Nye gassbusser, flere avganger og lavere takster

9 Fullføre hovedvegnett

10 Hovedvegnett for syklister

11 Informasjon og reiserådgivning Informasjon, markedsføring, kampanjer og arrangement

12 Gode resultater! Trafikkregistreringer: Bil: 15 % reduksjon over bomsnittene Kollektiv : 65 % vekst Sykkel: 51% vekst til/fra Midtbyen Gange: 28 % vekst til/fra Midtbyen Gangtrafikk Sykkeltrafikk Kollektiv Bil + 65 % + 51 % + 28 % - 15 %

13 Trendbrudd i transportatferden i Trondheim Reisemåter i Trondheim 2009/2010 og 2013/14 50% 45% 40% 35% 43% færre bilturer hver dag 30% 25% 27% 46% 20% 15% 26% 10% 9% 10% 8% 5% 11% 7% 8% 3% 3% 0% Til fots Sykkel Kollektiv Bilpas. Bilfører Annet Trafikkendring = +8% +33% +38% -21% -2% 2009/ /14

14 MÅL 1: Reduksjon av CO 2 -utslipp CO 2 - utslipp fra transport skal ned minst 20 % i Trondheim % +15 % -20 % Trafikk 12 % Elbil 6 % Motortekn 8 % Befolkningsvekst Mål CO2-utslipp

15

16 Nabokommunene har allerede nytte av transporttiltakene Billigere kollektivreiser Buss og tog Kortere reisetid Flere avganger kortere kjøretid Flere i byen går ut av bilkøen og frigjør plass for bil- og busspendlere. Økt tilflytting med bedre transport Nabokommer vokser fort Kompetanse til næringsliv og offentlige tjenester. Flere innfartsparkeringsplasser Større verdier Skatteinntekter Privat og offentlig eiendom stiger i verdi.

17 Folk ser etter hvert fordelene 2016: 87 % er positive til kollektivfeltene 76 % mener at det er riktig at halvparten av inntektene går til kollektiv, sykkel, sikkerhet og miljøtiltak 2014: 80 % mener at forholdene for syklistene har blitt bedre 41 % opplever at forholdene for gående har blitt bedre Adresseavisen 31. mqrs 2015

18 Oppskriften er kjent Må bedre konkurransevilkårene for miljøvennlig transport Bilpassasjer + + Kollektiv Mindre attraktivt å benytte bil Bilfører + Sykkel Mer attraktivt å benytte miljøvennlig transport Til fots Nødvendig å kombinere pisk og gulrot +

19 Begrepsavklaring for videre arbeid Byutredning: Analyser for en langsiktig samordnet areal- og transportplanlegging Bymiljøavtale: Avtale om finansiering og forpliktelser for å nå nullvekstmålet Byutviklingsavtale: Avtale med retningslinjer for å sikre at krav til arealbruk følges opp slik at vi klarer nullvekstmålet Bymiljøindikatorer: Registreringer og analyser som dokumenterer måloppnåelse *trafikkutvikling *arealbruk *parkering

20 Begrepsavklaring for videre arbeid Byutredning: Analyser for en langsiktig samordnet arealog transportplanlegging Byvekstavtale: Finansiering av transport- og miljøtiltak, spesielt kollektiv, sykkel og gange Forpliktelser om arealbruk som øker kollektivbruken og gjør det enklere å være syklist og fotgjenger Målsetning om nullvekst i personbiltrafikken ved å løse mobilitet ved andre og bedre transporttilbud. Bymiljøindikatorer: Registreringer og analyser som dokumenterer måloppnåelse *trafikkutvikling *arealbruk *parkering

21 Norges første Bymiljøavtale Staten gir 1 mrd. kr. til riksveg for kollektiv, sykkel, miljø og gåing 1,4 mrd. kr. til Superbuss (50 % bidrag) 1,36 mrd. kr. i belønningsmidler

22 Bymiljøavtale utvider Miljøpakken Annen finansiering: MILJØPAKKEN Kommunale bidrag Fylkeskommunale bidrag Bompenger Statlige midler: Midler til store riksvegprosjekt Programområdetiltak på riksveg BELØNNINGSORDNINGEN Belønningsmidler Statlige midler: 50 % investeringstilskudd til kollektivtrafikk (superbuss) Fullfinansiering av jernbanetiltak (utenfor BMA) BYMILJØAVTALEN Forpliktelser om: o Arealbruk o Resultater o Nødvendige tiltak o Dokumentasjon

23 Utvikling av kostnadsrammer Trinn Trinnn lokalpolitisk % 41 % HP Miljø/lokal veg TS/gange Sykkel Invest kollektiv Drift kollektiv Byåstunnel Oslovn/Sluppen bru E6-sør

24 Foreslått stasjonsstruktur Tre superbusslinjer Trondheimern Tre signalruter: Kattem Ranheim Kattem Lade/Strindheim Byåsen Dragvoll

25 Arealbruk som virkemiddel i transportpolitikken 60 % av nye arbeidsplassintensive arbeidsplasser innenfor Kollektivbuen 80 % av nye boliger innenfor eksisterende tettsted Parkeringsregulering Rett virksomhet på rett sted A: God tilgjengelighet for kollektivtrafikk, syklister og fotgjengere B: Middels god tilgjengelighet for kollektiv, syklister og fotgjengere C: god tilgjengelighet for bil og tungtrafikk

26 Trondheim har så langt klart å stoppe veksten i biltrafikken Utfordringene framover blir større Det vil nok kreves sterkere virkemidler for å holde nullvekst videre framover