Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Transkript

1 Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Bergen 20. januar 2015 Bård Norheim og Katrine N Kjørstad

2 UTVIKLINGEN I REISEAKTIVITET OG TRANSPORTMIDDELBRUK

3 - PTA 534 % - Bil har stått for 78% av veksten Mangedobling av persontransportarbeidet Veksten i persontransportarbeidet har økt mer enn befolkningsveksten de siste 50 årene Personkilometer etter transportform Kilde: TØI-rapport 1165 PTA: Hvor mange personer som reiser, og hvor langt de reiser i løpet av en periode.

4 Utviklingen i reiseavstand Reiser lengre enn før Vi reiser drøyt 4 mil på en gjennomsnittsdag Og lengst med bil Kilde: RVU 2001/2005/2009

5 og bilreisene er kortest i de største byene Lengst i omegn til Oslo..og «nest lengst» utenfor byene og i de mindre byene

6 Bilreiser konkurrerer både med kollektivtransport og gange og sykkel: Gange- og sykkelreisene er korte Kollektivreisene er forholdsvis lange Bilreisene har stort spenn i lengde. Over 50% er under 5 km i byene Kilde: RVU 2009

7 Noen årsaker til økningen i transportarbeidet Bedre tilgang til transportressurser Tilgang til bil og førerkort Tilgang til kollektivtransport Bedre transportinfrastruktur Veier - kollektivtilbud Muligheter for å bosette seg lengre fra bl a arbeidsstedet - og påvirker arealbruk og byspredning/regionforstørrelse

8 Arealutvikling har stor betydning for transportarbeid og transportmiddelbruk Byspredning vil Gi lengre reiser/øke transportarbeidet Svekke markeds-grunnlaget for kollektivtransport, gange og sykkel Tettere byer vil redusere transportarbeidet Og kan gi en mer «levedyktig» transportmiddelfordeling om man tar de rette grepene Byvekst vil øke mulighetsrommet for arealplanlegging Og stille store krav til finansiering

9 Arealbruk et viktig virkemiddel Eks: 30% befolkningsvekst neste 20 år Direkte effekter av alternative strategier 2030 Bil Kollektivt Fortetting - 8 % 12 % Byspredning 3 % - 19 %

10 Boligbygging der hvor konkurranseflatene er best SAMMENHENGEN MELLOM BILKOSTNADER OG AREALPLANLEGGING

11 Målrettet arealstrategi Hvorfor er det så få kollektivtiltak som virker? Satser på feil tid og sted Der hvor kollektivtilbudet konkurrerer dårlig Må skreddersy tilbudet Konkurranse mot bil Basistilbud for å klare seg uten bil Lokalisering der kollektivtilbudet er godt Områder Sentralt Ved knutepunkter enkelte korridorer Konkurrerer mot bil Ikke mot gange og sykkel Markedsgrunnlag Korte og lange reiser Skinnegående vs buss

12 Arealplanlegging og transportpakker Dagens transportmodeller Arealplanlegging Ligger til grunn for transportprognosene Valg av bolig avhenger av transporttilbudet Men påvirkes arealplanene av nye investeringer? Synergigevinster Målrettet arealplanlegging Der hvor konkurranseflatene er best Valg av transportform Avhenger av trafikkgrunnlag Restriktive tiltak på bil Øker området som er miljømessig gunstig å bebygge Konkurranseflater kollektivt/bil Bergen

13

14

15

16

17

18

19

20 Bosatte i områder med gode og dårlige konkurranseflater - Bergen 55% <1 1-1,5 1,5-2 >2 36% 39% 39% 40% 33% 20% 25% 9% 0% 2% 2% Dagens tilbud 25 kr økt bom Full fremkommelighet + 15kr økt bomsats

21 AREALSTRATEGIER FOR Å BYGGE OPP UNDER MER MILJØVENNLIGE REISER

22 Rolledeling mellom gange, sykkel, kollektivtransport og bil Avhengig av avstand og rammebetingelser

23 Rolledeling mellom buss og bane Trafikkgrunnlag reiser/time

24 Effekten av målrettet arealstrategi Fortetting og ingen nye p-plasser ved nye arbeidsplasser sentralt Osloområdet Bergensområdet Trondheimsområdet Stavangerområdet Tromsø Kristiansandsområdet Sarpsborg/Fredrikstad Drammensområdet Tønsbergområdet Grenland Arendalsområdet Ålesundområdet Bodø Gjennomsnitt 13 byområder -7% -6% -6% -6% -6% -6% -6% -5% -5% -6% -6% -4% -5% Prosentvis endring i antall reiser -3% 5% 6% 5% 6% 5% 7% 7% 8% 8% 9% 9% 9% 8% 9% -10% -5% 0% 5% 10% 15% 20% Kollektivreiser Gang/sykkelturer Bilreiser 10% 10% 9% 11% 11% 11% 12% 12% 14% 15% 14% 15% 18%

25 Setter i gang en positiv eller negativ inntektsspiral for kollektivtrafikken Boligbygging/fortetting Infrastruktur/ rammebetingelser Bedre fremkommelighet Økt trafikkgrunnlag Flere kollektivavganger Økt trafikkgrunnlag Økt potensiale Nye avganger

26 Oppsummering viktig å huske! Byspredning - gir økt transportbehov og dermed økt biltrafikk Spredte byer reduserer kollektivandelen Gir økt tilskuddsbehov Dyrere å nå 0-vekstmålet Fortettingsstrategier bør bygge opp under trafikkgrunnlaget for kollektivtransporten og gange og sykkel Fortette der kollektivtilbudet er best Fortette der det er markedsgrunnlag for et godt kollektivtilbud Arealstrategier må følges opp med økt satsing på drift av kollektivtransporten Og kan gi grunnlag for mer effektiv drift