Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen /10

Transkript

1 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbehandler Transportplansjef : : E: 140 : Anne Sviland : Håkon Auglend Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen /10 INNSPILL TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL TEMA TILRETTELEGGING FOR TRANSPORTSYKLISTEN SAKEN GJELDER Denne saken omhandler temaet tilrettelegging for transportsykling gjennom endret arealbruk og fysisk tilrettelegging for syklisten. I vedtatt planprogram og planstrategi for kommuneplan , er dette vist som en planoppgave under generelt plantema arealforvaltning. Dette utgjør en del av Sandnes kommunes satsing på sykkel. Restriktive tiltak, helseaspektet, holdningsskapende arbeid, tursykling m.m. omtales ikke. Saken legges fram for drøfting og innspill i kommuneplankomiteen. GJELDENDE KOMMUNEPLAN OG NYE STATLIGE FØRINGER FOR DEN KOMMUNALE PLANLEGGINGEN Gjeldende kommuneplan Et av hovedmålene for arealforvaltningen er at Sandnes skal være et bærekraftig bysamfunn gjennom sin utbyggings- og transportpolitikk. Optimalisering av teknisk og sosial infrastruktur er definert som en strategi for måloppnåelse, og satsing på kollektivtransport og gang- og sykkelforbindelser skal skje gjennom tiltak som styrker sentrum som kollektivknutepunkt og styrking av korridorer for kollektivtrafikk. Kommuneplanens arealdel har følgende bestemmelse om gang- og sykkelveier: 3.4 Ved ny utbygging skal hensynet til viktige gangforbindelser tillegges vekt. Hovedruter for sykkel skal sikres og etableres i tråd med retningslinjer i transportplan for Nord Jæren. Ved etablering av nye boligområder skal det sikres trygge gang- og sykkelveiforbindelser til bl.a. skole, idrettsanlegg og bydelssentre Energi, klima og Framtidens byer Siden sist kommuneplanrevisjon er det kommet nye viktige nasjonale føringer knyttet til temaet klima/energi og forpliktelser i Framtidens byer. Reduksjon av klimagassutslippene er således et sentralt tema i revisjonsarbeidet, og vedtatt handlingsplan for Framtidens byer skal legges til grunn for samordning av kommunens areal- og transportplanlegging i neste planperiode. Overordna samferdselstiltak Revisjon av kommuneplanen bygger på Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren (FDP) og Konseptvalgutredning for byutvikling på Jæren. Prioritering av regionens ulike samferdselsprosjekter vil avklares gjennom pågående revisjon av FDP Jæren og transportsystemet Jærenpakke 2. Side 1 av 6

2 BEHOV FOR REVISJON AV KOMMUNENS MÅL, STRATEGIER, TILTAK OG BESTEMMELSER FOR SYKKEL Utfordringer Sandnes kommune har hatt, og vil fremdeles ha en stor befolkningsvekst. Dette sammen med høy næringsaktivitet i regionen medvirker til en betydelig vekst i transportbehovet. Lokaliseringen av næringsvirksomheter har i stor grad vært konsentrert i Lura-Forus området og vi har fått den sterkeste veksten i arbeidsreiser til områder med lav kollektivdekning og relativt lange avstander mellom bosted og arbeidsplasser. Dette gjenspeiles ved at de største transportvolumene er konsentrert i bybåndet mellom Sandnes og Stavanger. Ut fra forutsetninger om fortetting og byutvikling i fylkesdelplanen, kan vi også forvente en økning i transportvolumet i denne korridoren. Fylkesdelplanen skisserer en tung utbyggingsakse mot Sandnes øst hvor en stor andel av regionens utbyggingsarealer planlegges. Videre er Sandnes sentrum viktig både lokalt og regionalt med potensial for ny lokalisering av offentlige funksjoner, nye næringsarealer og boliger. Til sammen vil dette ha betydning for utviklingen i transportvolumet. Utfordringene skissert over, kombinert med målet om reduserte klimagassutslipp, krever vurderinger av arealbruken med hensyn til formål og tetthet kombinert med miljøvennlige og bærekraftige tiltak innenfor samferdselssektoren. Muligheten for endret reisemiddelfordeling forutsetter blant annet investeringer i et bedre tilrettelagt sykkeltilbud. Dvs. både infrastrukturtiltak med høy kvalitet og bedre drift og vedlikehold. Økt sykkelbruk vil i tillegg til miljøaspektet også gi en helsemessig gevinst og bidra til at Sandnes blir en bedre by å bo i. Mål, strategier, tiltak og bestemmelser for sykkel i gjeldende kommuneplan er ikke tilstrekkelige for å møte nye nasjonale krav til redusert klimautslipp, forpliktelser i Framtidens byer og utfordringer som følge av Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren. Dette søkes ivaretatt i ny kommuneplan for FAKTA OM SYKKELREISER I 2005 ble totalt 7 prosent av alle turer i regionen utført med sykkel, og dette er en liten økning fra Sykkelbruken er høyere blant menn enn kvinner. De yngste sykler mest, men det er interessant å merke seg at fra 1998 til 2005 har det vært stor nedgang i sykkelbruken for denne aldersgruppen. Det er en økning i sykkel som transportmiddel blant personer i yrkesaktiv alder. Reisevaneundersøkelsen for 2005 (RVU) tilsier at det ikke er sammenheng mellom bruk av sykkel og inntekt. Reisemiddelfordelingen for arbeidsreiser tilknyttet større arbeidsplasskonsentrasjoner viser en økende sykkelandel. Særlig for arbeidsreiser til og fra sentrum er det en økning. SYKKELPOTENSIAL Reisevaneundersøkelsen for 2005 (RVU) viser at 56 prosent av totalt antall turer i regionen har en varighet på under 10 minutter. Ser vi på reiseavstander og reisetid med sykkel spesielt, kjennetegnes disse av flest antall reiser innenfor en avstand på 3 km og reisetid opp mot 10 minutter. Ses hele området under ett, synker antall sykkelturer betydelig når reisetiden blir rundt 20 minutter. I en rapport fra Transportøkonomisk institutt (TØI-rapport 561/2002), anslås det at om lag 35 prosent av korte bilreiser (under 5 km) kan overføres til sykkel. Anslaget gjelder kun bilførere. Det ligger også et sykkelpotensial blant bilpassasjerer og kollektivreisende med tilsvarende korte reiser. Med bakgrunn i dette er det reelt å si at Sandnes og storbyområdet på Nord-Jæren har gode forutsetninger for økt sykkeltrafikk og at sykkelen har stor konkurranseflate både mot bil og kollektivtransportmidler, og da spesielt på kortere turer. I valg av satsingsgrupper vil tiltak mot arbeidsreiser ha stort vekstpotensial. Tall fra reisevaneundersøkelsen viser at relativt mange sykkelturer til/fra Forus-Lura området har en reisetid på over 30 minutter. Selv om dette området ligger geografisk lengst borte fra bo- og tettstedsområdene er det grunnet stort reisevolum til/fra området et stort potensial for økt sykkelandel. Side 2 av 6

3 GEVINSTER VED Å SATSE PÅ SYKKEL I bytrafikk er sykling en effektiv transportform, og trolig den raskeste i sentrum, særlig i rushtidsperiodene morgen og ettermiddag, når biltrafikken har begrenset framkommelighet og det er kødannelser på veinettet. Sykkelens transportarbeid skjer skånsomt for omgivelsene, fri for støy eller forurensning og med liten fare for å utsette andre trafikanter for fare forutsatt riktig utforming og valg av løsninger. Helserisikoen ved å sitte stille er langt større enn ulykkesrisikoen ved å sykle. Sykkel er spesielt egnet for korte reiser, gir vesentlig større rekkevidde enn gange, er lett tilgjengelig og rimelig i bruk. Sykkel betyr større fleksibilitet ved at man slipper å vente på kollektivtransport eller lete etter parkeringsplass til bilen. Sykkel trenger mindre plass og egner seg godt i byområder med mange brukergrupper og funksjoner som skal ha sin rettmessige plass på begrenset areal. Sykkel i bykjernen frigjør plass til andre aktiviteter. Tilrettelegging for sykkel og transportsykling er ett virkemiddel for å bremse veksten i biltrafikken og reduserer behovet for areal til bilparkering. Regelmessig sykling gir bedre helse og psykisk velvære, som igjen gir redusert sykefravær og reduserte utgifter på helsebudsjettene. Helseaspektet er helt klart den positive gevinsten av økt sykkelbruk. Det er god samfunnsøkonomi i å tilrettelegge for sykling. TØI la for et par år siden fram beregninger som viste at tilrettelegging for sykling var noen av de, samfunnsøkonomisk sett, mest lønnsomme investeringene vi kunne gjøre. FAKTORER SOM PÅVIRKER SYKKELBRUK Faktorene som avgjør om man velger å sykle eller ikke er sammensatt, men erfaringer og tilbakemeldinger viser at manglende tilrettelegging av infrastruktur tilpasset transportsyklistens behov, mange systemskifter, vanskelige krysningspunkter, dårlig vedlikehold og konflikter med gående oppleves av mange som hinder mot sykkelbruk. En vesentlig faktor når sykkelen velges bort som transportmiddel er tilgang på egen bil og at mulighet for å parkere bilen ved arbeidsplassen er god. Regelen er som oftest at arbeidsgiver ikke har tilrettelagt fasiliteter på jobb som dusj, sikker sykkelparkering under tak og muligheter for oppbevaring og tørk av sykkelutstyr. STRATEGI OG TILTAK En endring i reisemiddelfordelingen mot høyere andel reiser på miljøvennlige transportformer - deriblant sykkel, må være et uttrykt mål for neste planperiode. Følgende hovedmål for sykkel foreslås: Gjøre det attraktivt å sykle, slik at sykkel blir et alternativt transportmiddel for flere Tabellen er en sammenstilling av anbefalte strategier sammen med de tiltak som antas å gi størst effekt og måloppnåelse (strategier og tiltak er ikke i prioritert rekkefølge). Samtlige tiltak beskrives og begrunnes under. Hvert enkelt forslag til tiltak avsluttes med en anbefaling. STRATEGI Øke framkommeligheten for syklistene i kommuneplanperioden Øke andelen sykkelreiser til/fra Sandnes sentrum og Forus-Lura området. TILTAK 3. Utbedring av trafikkfarlige punkt, kryss og strekninger. 3. Utbedring av trafikkfarlige punkt, kryss og strekninger. 4. Tilrettelegge for kombinerte reiser. 6. stille krav om fasiliteter på arbeidsplasser og ved viktige målpunkt. Side 3 av 6

4 STRATEGI Reisetiden med sykkel til/fra Sandnes sentrum og Forus-Lura området skal forbedres. Øke sikkerheten for syklister. TILTAK 6. stille krav om fasiliteter på arbeidsplasser og ved viktige målpunkt. 3. Utbedring av trafikkfarlige punkt, kryss og strekninger. 5.Videreføring av bydelsrutenettet for sykkel. 1. Fullføre utbygging av hovedsykkelrutenettet Hovedrutenettet for sykkel ble første gang definert i pilotprosjektet Sykkelbyen Sandnes, og har siden 1993 blitt revidert mht. å fange opp endringer og nye behov. På tross av mange års utbygging, har hovedsykkelrutenettet i kommunen fortsatt mangler i sammenheng, valg av løsninger og detaljutforming. Hovedrutenettet for sykkel skal være et effektivt transportnett for syklister, og målgruppen er i første rekke transportsyklisten. Transportsyklisten defineres som syklister til arbeid eller skole/studiested. Hovedrutenettet skal ha høy standard med sammenhengende og sikkert rutenett som ivaretar transportsyklistenes behov for framkommelighet. Dette gjelder særlig for reiserelasjonene til/fra sentrum og til/fra Lura-Forus området. Valg av standard vil måtte vurderes ved gjennomgang av den enkelte hovedsykkelruta og ved detaljplanlegging av delstrekninger. Helhet er viktig ved slik planlegging. Det er behov for å gjennomgå hovedrutenettet mht. gjenstående strekninger, behov for nye hovedruter og lenker, behov for tiltak, behov for utbedringer og status m.m. Det anbefales å utarbeide en sykkelstrategi for Sandnes, og at kartlegging av status og behov mhp. hoverutenettet for sykkel er en del av dette arbeidet. 2. Etablere sykkelstamveg for syklister Statens vegvesen utarbeider i samarbeid med Rogaland fylkeskommune og kommunene Sandnes og Stavanger, konsekvensutredning (KU) og kommunedelplaner for Sykkelstamveg på Nord-Jæren. Målet er å etablere en sammenhengende sykkelveg med høy standard, fokus på trygg og rask transport, få og strategiske påkoblingspunkter. Formålet er å legge til rette for overføring av arbeidsreiser på Nord-Jæren fra personbil til sykkel med hovedfokus på Lura-Forus området. Reisetid er koblet til framkommelighet og kvaliteten på infrastrukturen som tilbys syklistene, og det anslås at sykkelstamvegen vil bidra til økning av sykkelandelen. Tilbudet gjør det mulig å øke snitthastigheten og korte ned på reisetida mellom bo- og arbeidssted. Dette har betydning for å øke sykkelandelen mot Lura-Forus området. Det kan være behov for å videreføre prinsippene om sykkelstamveg i kommunens planlegging for transportsykling. I første rekke vil dette være en forbindelse øst vest, og i tilknytning til Gandsfjordkryssing. Det kan også være aktuelt å tenke sykkelstamvegprinsippet videreført langs E39. Muligheter, konsekvenser og detaljer om geografisk plassering krever imidlertid videre utredning og planlegging. Trase for sykkelstamveg langs E39 fra Stavanger grense til Stangeland innarbeides i kommuneplanens arealplankart og bestemmelser. Det anbefales at behov, muligheter og konsekvenser for sykkelstamvegforbindelse øst vest, i tilknytning til Gandsfjordkryssing og langs E39 utredes. Innarbeides ved neste kommuneplanrevisjon. 3. Utbedring av trafikkfarlige punkt, kryss og strekninger Utbedring av trafikkfarlige punkt, kryss og strekninger er nødvendig for å nå målsettingen om økt sikkerhet for syklister. Ut over sikkerhet er dette også viktig mht. å gi et helhetlig og godt tilbud for syklistene. En viktig forutsetning for god planlegging er kunnskap om hvor problemene er. I dag får kommunen denne Side 4 av 6

5 kunnskapen gjennom ulykkesstatistikk, ved gjennomføring av drift og vedlikehold, henvendelser fra skoler og publikum og media. Sykkelveiinspeksjon er i tillegg en systematisk måte å innhente viktige opplysninger om tilstanden på sykkelveinettet. Hovedhensikten med sykkelveiinspeksjoner er å kartlegge feil og mangler som grunnlag for utbedringsarbeid og strakstiltak på alle typer sykkelanlegg. Det anbefales at kommunen utbedrer trafikkfarlige punkt, kryss og strekninger og at det etableres et system for regelmessig sykkelveiinspeksjoner av sykkelanlegg. 4. Tilrettelegging for kombinerte reiser Det er et potensial for flere sykkelreiser gjennom tilrettelegging for bike & ride slik at flere gis muligheten for å sykle deler av strekningen, parkere sykkelen på et sikkert sted for så å reise videre med et annet transportmiddel. Strategiske sykkelparkeringsplasser med ulike tilbud tilpasset reisens formål og behov er et virkemiddel for å få flere til å sykle. Gode sykkelparkeringstilbud ved kollektivknutepunkt er viktig. Det anbefales å etablere et godt og variert sykkelparkeringstilbud på strategiske steder i byen og ved viktige kollektivknutepunkt. 5. Videreføring av bydelsrutenettet for sykkel Bydelsrutenettet skal i hovedsak fange opp lokale transporttilbud og tilfredsstille transport-, nytte- og tursyklisten. Det er særlig viktig å ha fokus på strekninger der mange barn og unge ferdes og trygge skoleveier er en viktig del av dette arbeidet. Gode sykkelvaner blant unge kan gi økt sykkelbruk også i voksen alder. Det anbefales at utbedring og bygging av det lokale bydelsrutenettet fortsetter. Det skal legges særlig vekt på gode og trygge skoleveier, samt sikre gode overganger mellom eksisterende sykkelanlegg og til hovedrutenettet for sykkel. 6. Gjennom arealplan stille krav om fasiliteter på arbeidsplassen og ved viktige målpunkt For å lykkes med målet om flere arbeidsreiser på sykkel er det ikke nok å fullføre utbygging av hovedrutenettet for sykkel. Det må satses bredt og tverrfaglig, og det må stilles krav til fasiliteter på arbeidsplassen som gjør det attraktivt å sykle til jobb. I første rekke gjelder dette sykkelparkering inne og ute, garderobeforhold med muligheter for tørk og oppbevaring av sykkelutstyr, samt dusjmuligheter. Dette er forhold som må følges opp gjennom god planlegging og i bestemmelser. Det er viktig at sykkelparkering får en funksjonell og attraktiv plassering og ikke tildeles restareal som ikke kan benyttes til andre formål. Slike lokaliseringer gir som oftest heller ikke et godt tilbud for transportsyklisten. Tilstrekkelig antall parkeringsplasser for sykkel med god kvalitet, må være en del av Sandnes kommunes parkeringsnorm. Det anbefales gjennom arealplanen, å stille krav om fasiliteter på arbeidsplasser og ved viktige målpunkt som gjør det attraktiv å bruke sykkel som transportmiddel. KONKLUSJON Forslag til VEDTAK: 1. Kommuneplankomiteen gir sin tilslutning til videre arbeid med tilrettelegging for transportsyklisten. Side 5 av 6

6 2. Kommuneplankomiteen gir sin tilslutning til foreslåtte mål, strategier, tiltak og anbefalinger. 3. Kommuneplankomiteen foreslår at følgende bestemmelser om sykkel innarbeides i ny kommuneplan for Sandnes : Det skal sikres areal og påkoblingspunkter for sykkelstamveg langs E39 fra Stavanger grense til Stangeland v/sandnesveien. Sykkelveinettet skal planlegges ut fra to standarder: hovedrutenett og bydelsrutenett. Hovedrutenettet skal ivareta transportsyklistens behov for framkommelighet og sikkerhet. Bydelsrutenettet skal ivareta lokale transportbehov internt i bydelene, samt gode forbindelser til hovedrutenettet. Trygge skoleveier og forbindelser til lokale og regionale turveier prioriteres. Hovedrutenettet og bydelsrutenettet skal gjennom planlegging og bygging sikres en helhetlig standard og utformes i samsvar med anbefalinger i Sykkelhåndboka (håndbok 233). Ved etablering av nye boligområder skal det sikres trygge gang- og sykkelveiforbindelse til bl.a. skole, idrettsanlegg, stoppesteder for offentlig kommunikasjon og bydelssenter. 4. De momenter som framkommer i møtet legges til grunn for det videre arbeidet med tilrettelegging for transportsyklisten. RÅDMANNEN I SANDNES, Per-Harald Nilsson kommunaldirektør Mette Paavola byplansjef Vedlegg: 1. Sykkelkart med hovedrutenett og bydelsrutenett. Side 6 av 6