Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Transkript

1 Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

2 Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet som gir en merverdi i form av bedre helse!

3 NTP Nasjonal sykkelstrategi Nasjonale mål: 8% andel sykling av alle reiser innen % av barn og unge skal gå eller sykle til og fra skolen 500 km GS-anlegg langs riksveg (230 km i HP ) Planer for sammenhengende nett i byer/ tettsteder > 5000 innb. Miljø, framkommelighet og helse

4 Sykkelveginspeksjoner 40% av statlig sykkelveger skal være inspisert og utbedret innen % av statlig sykkelveger skal være inspisert og utbedret inne 2019 Foto: Marit Espeland Foto: Knut Opeide

5 Nasjonal transportplan Hovedtrekk i NTP Historisk opptrapping Nye grep for byene - forpliktende avtaler - kollektivtransport - gåing og sykling Ferjefri E39 InterCity-utbygging Stad skipstunnel Prioriterte prosjekter

6 Nye reiser i 2023 som følge av beregnet befolkningsvekst 25% økning 23% økning 21% økning 30% økning Kilde: SSB og TØI-rapport 1162/2011

7 Framtidens transportsystem Det store bildet Byer - Veksten i persontransporten skal tas med kollektivtrafikk, sykling og gåing - Bymiljøavtaler Regioner - Bidra til regionforstørring - InterCity jernbane - Vegutbygging - Videre utredning om lufthavner noen steder Mellom byer og regioner - Redusere avstandskostnader og styrke godstransporten - Store vegprosjekter

8 Arealbruk skal bygge opp under et effektivt og miljøvennlig transportsystem Arealplanlegging må innlemmes i de helhetlige bymiljøavtalene. Forpliktes i de helhetlige bymiljøavtalene gjennom regionale eller lokale arealplaner. Grenland godt eksempel: 80 % av nyetableringer av bolig og næring skal skje innenfor tettstedsarealet.

9 Fra bypakker til helhetlige bymiljøavtaler Reforhandling av eksisterende bypakker (frivillig). Fleksibelt avtaleregime som tilpasses behovene i det enkelte byområde - likevel noen klart definerte felles rammer og felles krav. Også for de byene innenfor Framtidens byer som ikke har bypakker i dag. KVU/KS1 skal være gjennomført.

10 Framtidens transportsystem Bymiljøavtaler 16,9 mrd. til bymiljøavtaler: nytt rammeverk flere skal kjøre kollektivt, sykle og gå tiltak for å redusere bilbruken arealbruk som bygger opp under dette Midlene kan brukes til: riksvegtiltak i byene investeringsstøtte til fylkeskommunal kollektivinfrastruktur Avtalene skal rettes inn mot Framtidens byer Fylkeskommunal kollektivinfrastruktur av stor nasjonal interesse Belønningsordningen i tillegg: 9,2 mrd. kroner

11 Statens vegvesen vil framover ha en sentral rolle i byområdene Part i de helhetlige bymiljøavtalene Utvikling av indikatorsett og sammenlignbart datagrunnlag Trafikantbetaling Kartlegging og kompetanseoppbygging

12 Flere skal sykle! Mål om doblet sykkelandel, fra 4 til 8 prosent Virkemidler: 8,3 mrd. kr Etablere sykkel- og ganganlegg i tilknytning til større veganlegg Bedre drift og vedlikehold Bedre trafikksikkerheten og framkommeligheten for syklister Ved inngåelse av helhetlige bymiljøavtaler med byene vektlegges godt tilbud for syklende. Styrke arbeidet med sykkeltellinger og kunnskapsformidling. Flere gode eksempler på sykkelprosjekt i region sør, f eks sykkelbysatsningen.

13 Nasjonal transportplan Regjeringen har som mål å øke sykkelandelen fra 4 % til 8 % ved å: Sette av 8,2 mrd. kr til tiltak for syklister og fotgjengere Bygge om lag 750 km gang- og sykkelanlegg Etablere sammenhengende sykkelvegnett i byområder med statlige bidrag gjennom bymiljøavtaler, bypakker og belønningsordningen. Etablere gang- og sykkelanlegg i tilknytning til større veganlegg. Ulykkesutsatte kryss og kryssingspunkter Skoleveger Bedre drift og vedlikehold, også vinterdrift Sykkelveginspeksjoner med påfølgende strakstiltak Bedre trafikksikkerhet og framkommelighet for syklister Styrke arbeidet med sykkeltellinger og kunnskapsformidling Planlegge sykkelekspressveger på strekninger med stort potensial for sykling, pendlerruter. Vurdere tiltak som kan bidra til at flere barn sykler. Fortsette samordnet sykkelsatsing

14 Forslag Nasjonal sykkelstrategi Hovedmål: 8% sykkelandel Delmål: Fremme sykkel som transportform Sykkeltrafikken i byer og tettsteder er minst doblet Bedre framkommelighet og trafikksikkerhet for syklister 80 % av barn og unge går eller sykler til skolen Det skisseres effektive virkemidler innenfor tre områder: Samarbeid og organisering, kommunikasjon og mobilitetspåvirkning, fysisk tilrettelegging

15 Fysisk tilrettelegging - tiltak Tilrettelegging for gående og syklende i byer og tettsteder Videre utbygging av sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk Tilrettelegging for gående og syklende på eksisterende trafikkarealer Utbedring og oppgradering av eksisterende anlegg for gående og syklende Tiltak i kryss og kryssing av riksveg for å bedre framkommelighet og sikkerhet for gående og syklende På strekninger med høyt potensial for sykling vurdere behov for anlegg av sykkelekspressveger (sykkelveger med høy standard) Tilrettelegging for gående og syklende utenfor byer og tettsteder Utenfor byer og tettsteder prioriteres skoleveger innenfor en radius av 2 km rundt skolene høyest Utbygging av øvrige anlegg for gående og syklende Arbeidet med å realisere de nasjonale sykkelrutene videreføres i samarbeid med fylkeskommuner og kommuner

16 Tiltak forts. Sykkelveginspeksjoner Sykkelparkering Skilt og oppmerking Samarbeid om Sykkelbyer Drift og vedlikehold hele året NB! Tiltak for gående og syklende ses i sammenheng med andre tiltak som utbedring av adkomst til knutepunkter og holdeplasser og tiltak for å oppnå universell utforming av hele reisekjeder samt mindre utbedringer av eksisterende vegnett.

17 GS-veg Chr.Fredriksgt. Trondheim Sykkelveg med fortau, Fleslandv. Bergen Blandet trafikk, Håkon Jarlsgt. Trondheim Foto: Tore Kvaal Foto: Reidun M. Instanes Foto: Tore Kvaal Delt areal på fortau, Bakke bru Trondheim Fortau Risøy bru, Haugesund Ulike anlegg for GS-trafikk Foto: Tore Kvaal Foto: Marit Espeland Sykkelfelt og GS-veg, Ensjøvn. Oslo Foto: Marit Espeland

18 Eksempel: Torggata i Oslo

19 Eksempel: Carl Berners plass - Oslo Foto: Henriette Erken Busterud

20 tydelige systemskifter Foto: Randi Katharina Øverland

21 separering Foto: Knut Opeide

22 Sykkelekspressveger - ny måte å tenke sykkelplanlegging på Sykkelveg med høy standard Færre konfliktpunkter Økt trafikksikkerhet Attraktivt alternativ til bil på arbeidsreiser Samfunnsøkonomisk lønnsomt

23

24 Kongsberg Sykkelandelen er 10 %( RVU 2009) Samarbeid mellom kommunen og det private næringslivet om sykkeltiltak Andelen som sykler og går til jobb i Teknologiparken og Kongsberg kommune har økt fra 34 til 37 % fra Egen helårs drift og vedlikeholdsrode for sykkelveier Sykkelparkering på skoler og knutepunkter

25 Samarbeid mellom ulike aktører

26 Samarbeid og organisering Sektoransvar Sykkelbyer Regionale og lokale strategier og handlingsplaner Sykkelbynettverket Kompetanse og undervisning Mobilitetsplanlegging Mobilitetspåvirkning Bypakker Hensyn til syklister i planlegging og utforming

27 Sykkelbynettverket 78 kommuner, 15 fylkeskommuner og 5 regioner i Statens vegvesen

28 Motivere til økt sykling

29 Kommunikasjon og mobilitetspåvirkning Informasjon Kunnskapsformidling Motivasjon Påvirkning Kampanjer

30 Oppfølging og utvikling - økt kunnskap gir bedre beslutningsgrunnlag Sykkelregnskap Sykkeltrafikkregistreringer Før- og etterundersøkelser av sykkelanlegg Reisevaneundersøkelser under 13 år Bedre drift og vedlikehold Mobilitetspåvirkning hva skal til for at flere velger sykkel?

31 Takk for oppmerksomheten! Foto: Henriette E. Busterud