Sykkelhåndboka på 1-2-3

Transkript

1 Webinar i sykkelplanlegging, Marit Espeland, Vegdirektoratet Sykkelhåndboka på Foto: Knut Opeide/Statens vegvesen

2 Innhold Sykkelhåndboka på Hvilke løsninger har vi, og når anlegger vi de ulike løsningene? Enkle tiltak Nye løsninger

3 Sykkelhåndboka på 1-2-3

4 Håndbok V122 Sykkelhåndboka Veileder i håndboksystemet i Statens vegvesen Fokus på løsninger for syklende, utforming av anlegg på strekninger og i kryss Følgende normaler setter premissene: Håndbok N100 Veg- og gateutforming Håndbok N500 Vegtunneler Håndbok N303 Trafikksignalanlegg Håndbok N302 Vegoppmerking Håndbok N300 Trafikkskilt Håndbok N400 Bruprosjektering Utdyper krav fra normaler og gir anbefalinger

5 Kravstoff er markert på grå bakgrunn Håndbok N302 Vegoppmerking Håndbok N303 Trafikksignalanlegg

6 Innhold V122 Sykkelhåndboka Grunnlag og prinsipper Planlegging Strekningsløsninger Kryssløsninger Sykkelparkering Drift og vedlikehold Sykkelhåndboka oppdateres iht reviderte aktuelle normaler

7 Grunnlag og prinsipper Prinsipper for utforming med utgangspunkt i andre håndbøker, nullvisjon for trafikksikkerhet. Attraktivitet, helhetlig/sammenhengende tilbud og enkle/enhetlige løsninger. Dimensjoneringsgrunnlag Ulykker og risiko Trafikkregler. Viktig som utgangspunkt for å velge gode løsninger.

8 Andre viktige premisser for god sykkelplanlegging: Syklister er kjørende som i likhet med andre kjørende vil ha et sammenhengende og godt transportsystem. Syklister som gruppe består av personer med ulike behov, kunnskaper og ferdigheter. Se framkommelighet, trygghet, sikkerhet og opplevelse i sammenheng. Sykkelplanlegging del av helhetlig planlegging.

9 Sykkelkart Kristiansand kommune Blått=eksisterende gs-anlegg, rødt=prioriterte tiltak Kilde: Kristiansand kommune jan./2019.

10 Tilrettelegge for alle Transportsyklist Hverdagssyklist Barn Sykkelturist Trenings-/konkurransesyklist

11 Hvilke løsninger har vi?

12 Dimensjonering løsninger for sykkeltrafikk Løsninger for syklende: blandet trafikk sykkelfelt sykkelveg med eller uten fortau gang- og sykkelveg Dimensjonering veger, 20 år byområder, detaljert trafikkanalyse hvor vurdering av prognoseår er en del av analysen Foto: Knut Opeide Foto: Tor Arvid Gundersen

13 Gang- og sykkelveg Foto: Marit Espeland/SVV

14 Utforming av gang- og sykkelveg

15 Sykkelveg med/uten fortau Foto: Knut Opeide/SVV

16 Utforming av sykkelveg med/uten fortau Ny N100: Ikke avvisende kantstein med skrått eller avrundet hjørne, 2-4 cm. Figur 3.10: Skilting og oppmerking av sykkelveg med fortau Figur 3.11: Tverrprofil for sykkelveg med fortau (mål i m)

17 Sykkelstamvegen Stavanger Forus Sandnes Sykkelveg med høy standard 25/01/2019

18 Sykkelekspressveg Hvordan? Ruter tilpasset pendleres reisevaner og behov Knytter sammen boligområder, arbeidsplasser, studiesteder, kollektivknutepunkt (muligjør overgang sykkel og kollektivtransport) Frederikssundruten Høy standard mest mulig direkte ruter, få stopp, få kryss, høy komfort (dekke, belysning, D/V, kryssende trafikk vikeplikt,m.v) Sykkelekspressveg ved Leangen Foto: Geirmund Lykke

19 Gang- og/eller sykkelveg Dimensjonering, ny N100 forenklinger i tabell Grusskulder på 0,25 m på hver side kommer i tillegg Antall gående og syklende gjelder for maksimaltimen i et normaldøgn Sykkelveg utformes som gang- og sykkelveg Sykkelveger med potensiale for mer enn 15 gående pr time skal ha eget fortau

20 Sykkelfelt

21 Krav til sykkelfelt, endret i ny N100 Sykkelfelt skal anlegges på samme nivå som øvrige kjørefelt. Alle gater som inngår i hovednett for sykkel bør ha sykkelfelt eller sykkelveg dersom ÅDT > eller fartsgrensen er 50 km/t. Gater med ÅDT > bør ikke ha sykkelfelt. Sykkelfelt bør ikke etableres i gater med fartsgrense 60 km/t. Sykkelfelt skal anlegges som tosidig løsning, med følgende unntak: I stigninger kan sykkelfelt være ensidig (på siden med stigning) Sykkelfelt kan være ensidig der det tillates sykling mot envegsregulering Ny N100: Sykkelfelt skal utformes med bredde 1,5-2 m (inkl kantsteinsklaring). Ved fartsgrense 50 km/t og ÅDT>8 000 bør bredden være 1,8-2 m.

22 Sykkelgate Aktuelt i bynære områder for å prioritere framkommelighet for sykkel. Gate med fortau der kjørebanen i utgangspunktet er reservert for sykkel. Begrepet sykkelgate ikke beskrevet i trafikkreglene, men i N100 Veg- og gateutforming. Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen

23 Trygg og sikker skoleveg Tilrettelegge skoleveg og skolens uteområde Verktøy Barnetråkkregistreringer Rapporter veiledere om skoleveg og skolens uteområde Hjertesone Meldetjenester Kart Foto: Ove Töpfer/Bypakke Nedre Glomma

24 Enkle tiltak

25 Hva er «enkle tiltak»? Kan gjennomføres raskt Koster relativt lite Trenger som regel ikke reguleringsplan Trenger som regel ikke politisk behandling / Foto: Knut Opeide/SVV

26 Sykling mot envegskjøring

27 Etablere snarveger

28 Sykkelbokser Foto: Sykkelprosjektet i Oslo kommune

29 Skilte hovednett for sykkel Foto: Knut Opeide/SVV

30 Nye løsninger: Sykkelpiloter

31 1. Envegsregulert sykkelveg Åkebergveien i Oslo Før: Ingen tilrettelegging for sykkel De fleste opplever det som trygt å sykle i gata, men noen opplever det som utrygt (1/3 av dagens syklister) Utfordringer: For mye biltrafikk, biler kjører for nært, og parkerte biler Foto: Astrid Løken, Aftenposten

32 2. «Sharrows» Oppmerking for sykling i blanda trafikk Storgata, Horten og Løkkegata, Lillehammer Økt trygghet og mindre sykling på fortau Foto: Niklas Cederby, Vestfold fylkeskommune Foto: Roar Skotvoll, Lillehammer kommune

33 3. Sykkelgate m/begrenset biltrafikk Testes ut i Storgata Porsgrunn Foto: Birgitte Finne Høifødt

34 4. Stor venstresving Teste ut skilt og oppmerking (venteboks)

35 5. 2 minus 1 veg Tester ut nye skilt og oppmerking

36 6. Sykkelfelt med buffer Salhusveien i Haugesund Utvidet bredde og buffer til bil med sperrelinje mellom kjørefelt og sykkelfelt Økt trygghet for syklister Biler ikke kjører inn i eller parkerer i sykkelfelt Jimmy Fong/Courtesy photo

37 Tenke helhetlig og bygge sammenhengende For å gjøre det attraktivt å sykle må vi: Bygge sammenhengende sykkelvegnett der det er størst potensial/nytte Bygge enhetlige løsninger, unngå systemskifter Sikre at sykkelanlegg utformes på riktig måte som bidrar til økt framkommelighet og trafikksikkerhet Foto: Knut Opeide

38