Temaanalyse av sykkelulykker basert på data fra dybdeanalyser av dødsulykker

Transkript

1 Temaanalyse av sykkelulykker basert på data fra dybdeanalyser av dødsulykker Ann Karin Midtgaard, Veg-og transportavdelingen, Region sør Finn H Amundsen, Vegdirektørens styringsstab

2 Utviklingsoppgave Region sør 2009 Tematisk analyse av alle dødsulykker med syklister (33 stk) basert på UAG-rapportene og datagrunnlaget for disse Hensikt: 1. Økt kunnskap om risiko knyttet til sykling - for å tilrettelegge for mer og sikrere sykling 2. Metodeutvikling av dybdeanalysearbeidet Organisert med styringsgruppe og arbeidsgruppe

3 Nasjonale mål for sykling NTP : Fordoble andelen sykkelreiser fra 4% til 8% av hensyn til folkehelse, miljø, framkommelighet og byutvikling Planlegge sammenhengende hovedvegnett for sykkeltrafikk i byene Utfordring: Økt sykling kombinert med færre alvorlige ulykker forutsetter at det må bli sikrere åsykle

4 Dagens sykkelløsninger: Sykkelanarki Tiltak i etterkant av løsninger for biltrafikken (snutter med gs-veg der det er plass) Fysisk og juridisk tilrettelagt for sykling over alt : På fortau, gang- og sykkelveg, i kjørebanen I begge retninger på ensidige anlegg Mange typer syklister med ulike behov: transport, fritid, trening, barn, eldre osv. Syklister er trafikkens vann renner ut der det er ledig plass

5 Trafikantgruppers skadefrekvens!

6 Drepte og hardt skadde trafikanter fordelt på trafikantgrupper ! Fotgjenger Person sykkel 12 % 6 % Person moped 5 % Andre 2 % Bilfører 42 % Person MC 13 % Bilpassasjer 20 % Skadde og drepte syklister pr år: 730 Hardt skadde: 67 og drepte:

7 Drepte og hardt skadde syklister fordelt på ulykkestyper og fartsgrenser Antall drepte Antall hardt skadde Andre uhell Samme kjøreretning Motsatt kjøreretning Kryssende kjøreretning 13 Fotgjenger innblandet 15 4 Utforkjøring Antall hardt skadde Antall drepte Ukjent

8 Drepte og hardt skadde syklister for delt på fem års aldersintervaller i Norge Drept Hardt skadd

9 Drepte og hardt skadde syklister fordelt på måned Antall drepte og hardt skadde fordelt på måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember

10 Antall drepte og hardt skadde fordelt på tidspunkt ukjent

11 Fokusgruppeintervju okt 2009 TØI, SL, NCF, Oslo politidistrikt, Ullevål sykehus, Sandefjord kommune, Trygg Trafikk og Statens vegvesen: 1. Systemskifter 2. Kryssutforming 3. Vegskulder 4. Opplæring av bilførere og syklister 5. Samspill 6. Sikre eksisterende sykkelvegnett 7. Vedlikehold 8. Planleggerkompetanse

12 Datamaterialets kvalitet (dybdeanalysene) Styrker: + Veg- og trafikkblikk; detaljer ved kjøretøy, fart, skilting, vedlikehold som andre ikke ser Svakheter: - Bilperspektiv på sykkelulykker: mer opplysninger om bilfører og kjøretøy enn syklist og sykkel - Manglende beskrivelse av vegsystemet fra syklistens perspektiv - Mye ulykke lite vegsystem - Mange observasjoner, lite faglige vurderinger - Organisatoriske svakheter lite studert (regelverk, oppfølging)

13 Framgangsmåte i temaanalysen To trinn: Nye analyser av enkeltulykkene med nye spørsmål Finne fellestrekk og kombinasjoner av fellestrekk mellom ulykkene

14

15 Hyppigst forekommende risikofaktorer Totalt 33 ulykker Vikeplikt ikke overholdt: Komplisert og uforutsigbart: Dårlig sikt: Eldre syklister (65+): Uheldig utformet kryss: Sykkelhjelm kunne ha reddet liv: Uklart regelverk: Uheldig utformet avkjørsel: Blindsoner i tunge kjøretøy: Mangelfullt vedlikehold: 21 ulykker 20 ulykker 19 ulykker 12 ulykker 10 ulykker 10 ulykker 9 ulykker 6 ulykker 6 ulykker 6 ulykker

16 Hovedproblemstillinger Kryssulykker Vikeplikt ikke oppfattet (vanskelig regelverk) eller overholdt (siktforhold osv) Mange ulike sykkelløsninger Medfører uforutsigbar sykkelatferd, kompliserte trafikkbilder og mange konflikter Eldre syklister Egne eldreulykker som yngre ikke havner i (manglende reaksjonsevne ikke tåleevne) Ofte i boligområder nær hjemmet (dårlig sikt og høy fart)

17 Hvordan skal syklister håndtere dette krysset?

18 Vanlig kryssløsning i tettsteder

19 Mulige systemforbedringer Avkjørsler og siktforhold Kryss og kryssingspunkt Gangfelt Hovedvegnett for sykling Landevegssykling Opplæring og informasjon

20 Løsning avhengig av type syklist? De som sykler i stedet for å gå: Dele areal med andre gående på fortauet eller gs-veg (barn, eldre) De som sykler i stedet for å kjøre bil: Dele areal med andre kjørende i vegbanen blandet trafikk eller sykkelfelt (transport, trening, fritid)

21 Eller løsning avhengig av type sted? Sentrumsområder: Sykling i vegbanen med fartsgrense 30/40 km/t Randsoner: Sykling på separat gs-veg (50/60 km/t)

22 (Sykkel)vegen videre Klarere rettigheter og plikter for syklister gjennom regulering og tilrettelegging (mindre frihet, større forutsigbarhet og framkommelighet) Færre og mer ensartede sykkelanlegg (bare ett systemskifte mellom sentrum og randsone) Bedre siktforhold for å kompensere for vanskelige vikepliktsforhold Sykkeltraseer hvor syklister blir prioritert (plan for hovedvegnett for sykkeltrafikk)

23 Mål: Mer og sikrere sykling