Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka

Transkript

1 EVU kurs Trafikkteknikk Oslo høsten 2007 Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka Arvid Aakre NTNU / SINTEF Veg og samferdsel arvid.aakre@ntnu.no Denne presentasjonen er i stor grad basert på en tidligere presentasjon fra Odd Nygård, Statens vegvesen i i forbindelse med undervisning i faget Trafikksikkerhet og gatemiljø ved NTNU våren 2007

2 Hvorfor bør folk sykle? Bedre helse Billig transport Miljøvennelig Mindre bilkøer og trengsel på buss og tog

3 Regelmessig fysisk aktivitet ( 5 8 km sykling om dagen) kan gi : 8 % færre krefttilfeller 21% færre vil utvikle diabetes 75 % færre vil ha behov for behandling av høyt blodtrykk Reduksjon av hjerte- og karsykdommer Redusert overvekt Bedre psykisk helse Bedre funksjonsdyktighet Rapport 2/2000, Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet

4 Helseeffekter. Nytte - kost TØI har beregnet at moderat sykling gir følgende samfunnsøkonomiske besparelser: Kortidssykefravær: kr pr år pr yrkesaktiv Langtidssykefravær: kr pr år pr yrkesaktiv For hver krone som blir brukt på utbygging av sykkelvegnettet får samfunnet tilbake 3 6 kr

5 Statens vegvesen har fått en ny rolle i NTP : SVV skal være pådriver for økt sykkelbruk og spre kunnskap om sykling og sykkeltiltak til kommuner, fylkeskommuner, kollektivtrafikknæringen, arbeidsgivere og andre. SVV skal også bidra til et faglig nettverk for steder som satser på sykkeltilrettelegging.

6 Potensialet for sykkeltrafikken I Nederland blir 29% av alle reiser foretatt med sykkel I København bruker 37% sykkel til arbeid. I Sverige blir 12 % av alle reiser foretatt med sykkel I Vesterås blir 22% av alle reiser foretatt med sykkel I Norge blir 6 % av alle reiser foretatt med sykkel

7 Sykkelhåndboka

8 Valg av løsninger Innhold Sykkelhåndboka Blandet trafikk Sykkelfelt Sykkelveg. Gang- og sykkelveg Spesielle tema

9 H a s t i g h e t

10 Noe å tenke på Gang- og sykkelveg egner seg best i landlige omgivelser. I byer og tettsteder er kjørebanen den del av vegen som er for kjøretøyer, sykkel inklusive. Blandet trafikk og sykkelfelt. Fortau skal ikke planlegges for å inngå som en del av et sykkelvegnett.

11 Valg av løsninger Innhold Sykkelhåndboka Blandet trafikk Sykkelfelt Sykkelveg. Gang- og sykkelveg Spesielle tema

12 Blandet trafikk i tettbygd område Kan være et bra sykkeltilbud ved lav fart og få biler Fartsreduserende tiltak må ofte anlegges for å få farten ned Trange kryss Enkelt å drifte

13 Blandet trafikk

14 Valg av løsninger Blandet trafikk Innhold Sykkelhåndboka Sykkelfelt Sykkelveg. Gang- og sykkelveg Spesielle tema

15 Sykkelfelt Bra løsning i byer og tettsteder. Sf = 1,5m. (1,3m 1,8m) Min bredde kan være ned til 1 m. ved 30 km/t. Fortau(f) større enn 2,5 m. Kjørebane(k) 5,5m 6,5m. Sykkelfelt skal skiltes med skilt 521. Skiltet gjentas etter vegkryss. Skiltet er plassert slik forholdene på stedet tilsier.

16 Sykkelfelt Færre ulykker i kryss og avkjørsler Syklistene oppfører seg som andre kjørende God framkommelighet Gående og syklende adskilt Ikke sykkelfelt i rundkjøringer Skal skiltes Vanskelig vinterdrift

17 Vanskelig vinterdrift

18 521 Andre kjørende enn syklende må ikke bruke sykkel-felt. Syklende må bare bruke sykkelfelt på høyre side av vegen 521 Sykkelfelt Det er forbudt å stanse i sykkelfelt, unntatt for buss eller sporvogn på holdeplass

19 Sykkelfelt i forkjørsregulerte kryss Gater med sykkelfelt bør forkjørsreguleres Merkes med sukkerbiter gjennom kryssene

20 Sykkelfelt i uregulerte kryss Oppmerkingen (skillelinjen) skal aldri føres gjennom kryss. Oppmerkingen føres gjennom avkjørsler. Sykkelfelt bør helst være i forkjørsregulerte gater.

21 Signalregulert kryss Sykkelboks Tilbaketrukket stopplinje Bør brukes i signalregulert kryss. Øker sikkerheten. a= 4 6m. Anb. 5m. a=2 5m. Anb. 3m.

22 Valg av løsninger Blandet trafikk Sykkelfelt Innhold Sykkelhåndboka Sykkelveg. Gang- og sykkelveg Spesielle tema

23 Gang- og sykkelveger

24 Sykkelveg med fortau Bør brukes når det er mange syklister og gående Reduserer konflikter mellom gående og syklende

25 Sykkelveg bilde

26

27

28

29 Sykkelvegers kryssing av sideveg Sykkelvegen bør trekkes min. 5 m bort fra hovedvegen En personbil kan da vente mellom sykkelvegen og hovedvegen Gir innsvingende biler fra hovedvegen bedre mulighet til å stoppe

30 Dødsulykke Melhus

31 Vikeplikt ved vegkryss/avkjørsler Syklister som er på G/S veg har vikeplikt for trafikk på kryssende veg Syklister som er på G/S veg har ikke vikeplikt for trafikk på kryssende avkjørsler Er det lett for en 12 åring å forstå forskjellen? Bør regelverket forandres?

32 Sekundærveg, syklende gis prioritet Brukes med forsiktighet Sykkelvegen opphøyes Belyses godt

33 Turveger Foto: Odd Nygård

34 Foto: Odd Nygård

35 Minimumsavstand til farlige hindre ved G/S-veg I samsvar med rekkvegsnormal Vil bety at hvis det skal være 3 m. mellom G/S og bilvegen bør det ikke stå skilt, lysstolper eller trær mellom de to vegene Eller at avstanden mellom vegene bør økes til min. 4, 5m.

36 Kryssingsmuligheter Plan Bru Undergang

37 Korketrekkeren Foto: Odd Nygård

38 Kulverter

39 Sikt ved kulverter Tenk vertikalkurvatur G/S vegen bør deles. Langsgående G/S veg bør gå parallelt med bilvegen, og i samme høyde. G/S- vegen som skal krysse under bør trekkes 5 15 m. bort fra bilvegen.

40 Innhold Sykkelhåndboka Valg av løsninger Blandet trafikk Sykkelfelt Sykkelveg. Gang- og sykkelveg Spesielle tema

41 Rundkjøringer

42 Stengsler Foto: Odd Nygård

43

44 Farlige stengsler

45 Lysåpning 1,75 m.

46 Bilavvisning Lysåpning ved stengslet 1,75 m. Belyses godt. Driftsmaskiner bør kunne passere. Senkbare pullerter kan være en løsning.

47 Utvidet skulder (Landeveg) Benyttes hvor det ikke er G/S veg. Bygges på begge sider av vegen Bør være 1,5 m fra senter hvitstripe til ytterkant av skulder, inkl. 0,25 m grus. Kan bygges ved å lukke grøfter. Brede skuldre bedrer trafikksikkerheten. Enkelt å drifte og vedlikeholde.

48 Dekker Foto: Odd Nygård

49

50 Sykling i høytrafikkerte gater

51 Dødsrisiko for fotgjenger/syklist Dødsrisiko for fotgjenger ved påkjørsel Dødsrisiko i % Bilens hastighet i km/t

52 Fartsreduserende tiltak Opphøyd gangfelt Humper Innsnevringer Miljøprioritert gjennomkjøring Andre typer

53 Håndbok 072 Fartsdempende tiltak Oktober 2006

54 Opphøyd gangfelt Konnerudgata Før ombygging kjøretøy over 50 km/t i uken 42 km/t gjennomsnitt Etter ombygging 340 kjøretøy over 50 km/t i uken 34 km/t gjennomsnitt

55 Opphøyd gangfelt Konnerudgata Før ombyggingen Den verste 152 km/t Gjennomsnitt av de 10 verste 92 km/t Etter ombyggingen Den verste 91 km/t Gjennomsnitt av de 10 verste 61 km/t

56 Dødsrisiko Syklister påkjørt i 50 km/t ca. 85% risiko for å bli drept Syklister påkjørt i 40 km/t ca. 30% risiko for å bli drept Syklister påkjørt i 30 km/t ca. 10% risiko for å bli drept

57 Ulykke Trondheim 30,08.02

58 Ulykke Trondheim Erik

59 Sykkelgate Gate med fortau og kjørebane reservert for syklende Kjørebanen 3,5 4,5 m. Kantstein 3-6 cm. Kan bruke skilt Forbudt for motorvogn med underskilt om varelevering.

60 Sykkelgate bilder Utenlandske eksempler

61 Sykkelparkering viktig

62 Sykkeltellinger

63 Viktig med sammenhengende sykkelvegnett Kontinuitet i sykkelvegnettet noe av det viktigste ved tilrettelegging for sykkeltrafikk Samme type løsning bør velges over lengre strekninger Gode løsninger i kryss viktig, ikke lag finurlige spesialløsninger Overgangen mellom forskjellige typer sykkelanlegg må vurderes nøye

64 Litt om bygging - Detaljene skaper helheten - Sats på kvalitet - Tenk drift

65 St. Halvard steinsetting

66 St. Halvardsgate fuging

67 St. Halvard 2002

68