Planlegging for sykkeltrafikk - 1

Transkript

1 Kurs i sykkelveginspeksjoner og sykkelplanlegging Sandvika 2013 Planlegging for sykkeltrafikk - 1 Håndbok 017 Veg- og gatenormal Håndbok 233 Sykkelhåndboka Trond Berget Syklistenes Landsforening

2 Nasjonal sykkelstrategi med det mål at det blir tryggere og mer attraktivt å velge sykkel som transportmiddel. (Stortinget 7. juni 2001)

3 Sykkelen er et kjøretøy Det er avgjørende at sykkelen aksepteres som et kjøretøy som har sin rettmessige plass på vegen. Sykkelen trenger plass, og i bytrafikken må sykkeltrafikken prioriteres.

4 Tenk bil! Tips til planleggeren: Tenk bil når du planlegger for sykkel! Planleggeren har lært å prioritere bil i planleggingen. Sykkel må prioriteres, og da må planleggeren snu tankesettet: Prioritér sykkel som om det er bil du planlegger for!

5 Transportsyklisten har andre krav til vegnettet enn barn på skoleveg og eldre på luftetur med bikkja Transportsyklisten er bilisten som har parkert bilen. Har bilistens forventninger til vegnettet. Nytter ikke å tilby ei hinderløype mellom lekende barn, barnevogner og hunder ute til lufting på en veg med mange omveger.

6

7 Vegnormal Statens vegvesens håndbok 017 Veg- og gateutforming Kap. B Sykkeltrafikk: Det er et nasjonalt mål å utvikle et sammenhengende hovednett for sykkeltrafikken i byer og tettsteder. I tillegg til hovednettet er det oftest behov for lokalnett.

8 Vegnormal Statens vegvesens håndbok 017 Veg- og gateutforming Kap. B Sykkeltrafikk: Viktige prinsipper ved planlegging av hovednett for sykkel er at: syklende er kjørende den syklende opplever kontinuitet i hovednettet (hyppige endringer i fysiske løsninger unngås)

9 Vegnormal Statens vegvesens håndbok 017 Veg- og gateutforming Kap. B Sykkeltrafikk: Viktige prinsipper ved planlegging av hovednett for sykkel er at: det er god tilgjengelighet mellom viktige målpunkter utformingen bidrar til at det oppleves som sikkert og attraktivt å sykle

10 Vegnormal Statens vegvesens håndbok 017 Veg- og gateutforming Kap. B Sykkeltrafikk: Lenker i nettet for syklende kan bestå av sykkelfelt, kollektivfelt, sykkelgater, separate sykkelveger, gang- og sykkelveger eller i kjørebanen blandet med annen trafikk. Normal maskevidde på hovednettet er m, noe mindre i sentrale byområder.

11 Vegnormal Statens vegvesens håndbok 017 Veg- og gateutforming Kap. B Sykkeltrafikk: Hovednett for syklende tilrettelegges for hurtig og direkte sykling i km/t. Løsninger for sykkeltrafikken er beskrevet i håndbok 233 Sykkelhåndboka.

12 Sykkelhåndboka A Innledende kapitler A1. Grunnlag og prinsipper A2. Planprosessen B Løsninger B1. Valg av løsninger B2. Blandet trafikk B3. Sykkelfelt B4. Sykkelveg B5. Systemskifter B6. Spesielle tema C Vedlegg C1. Gode utenlandske eksempler C2. Trafikkgård for sykkelopplæring C3. Utdypning av enkelte emner C4. Litteratur

13

14

15 Hva er farligst?

16

17 Sørkedalsveien, Oslo Frognerstranda, Oslo Tøyengata, Oslo Kjølberggata, Oslo

18 Maridalsveien, Oslo Maridalsveien, Oslo Collets gate, Oslo Colletts gate, Oslo

19 Fortaussykling Bidrar til utrygghet blant fotgjengere. Fortaussykling er farligere for de som sykler på fortauet enn for de som går der. Farlige situasjoner ved utkjørsler og i kryss har rammet mange som sykler på fortauet.

20

21 Gågate er ikke sykkelgate Sykling i gågater fører til konflikter mellom gående og syklende. Gågate må ikke planlegges som del av sykkelruter.

22 Torggata, Oslo

23 Blandet trafikk Sykkelfelt Sykkelveg (g-/s-veg)

24

25 Hovedprinsipper 1 Blandet trafikk

26 Signalregulert kryss med blandet trafikk Syklende kjører som øvrig trafikk Detektor for sykkel

27 Rundkjøring blandet trafikk Hastighetsdempende Maks 30 km/t Opphøyd gangfelt

28 Ålborg, Danmark

29 Ålborg, Danmark

30 Portland, Oregon, USA

31

32 Hovedprinsipper 2 2 Sykkelfelt

33 Kongsberg

34

35

36 Sykkelfelt i høyreregulert kryss Det skal ikke oppmerkes sykkelfelt gjennom kryssene i en høyreregulert gate. Eget belegg eller farge på sykkelfeltet må ikke føres gjennom krysset.

37 Sykkelfelt forkjørsregulert kryss Sykkelkryssing og vikelinje

38 Sykkelfelt forkjørsregulert kryss Gangfelt, vikelinje, sykkelkryssing

39 Sykkelfelt forkjørsregulert kryss Biloppstillling

40 Sykkelfelt i signalregulert kryss uten spesielle tiltak Normalløsningen som brukes hvis det ikke er spesielle hensyn som skal tas. Sykkelfeltet avsluttes mot gangfeltet hvis krysset er høyreregulert uten lyssignal.

41 Signalregulert kryss Tilbaketrukket stopplinje Tilbaketrukket stopplinje for bil bør brukes i signalregulert kryss. Øker sikkerheten for syklende og gående.

42 Signalregulert kryss Sykkelboks Signalregulert kryss for venstresvingende eller rett fram syklende. Øker sikkerheten for syklende.

43 Signalregulert kryss Sykkelboks

44 Ullevålsveien, Oslo

45 Kristan IVs gt / Frederiks gate, Oslo

46 Stor venstresving Gangfeltet trekkes 2m tilbake fra sykkel-kryssingen. Oppstillingsplass for venstresvingende syklister. Rett fram syklende hindres ikke av venstresvingende syklister.

47 Rundkjøring med blandet trafikk Sykkelfelt i tilfartene Det bør ikke anlegges sykkelfelt inne i rundkjøringen. Rundkjøringen utformes slik at den virker farts-dempende.

48 Nedre Eikervei, Drammen

49 Nedre Eikervei, Drammen

50 Lillestrøm

51 Nedre Eikervei, Drammen

52 Nedre Eikervei, Drammen

53 Nedre Eikervei, Drammen

54 Nedre Eikervei, Drammen

55 Baker Thoens allé, Drammen

56 Midtstilt sykkelfelt Middelthuns gate, Oslo

57 Kirkeveien, Oslo

58 Kirkeveien, Oslo

59 Kirkeveien, Oslo

60

61

62