Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter

Transkript

1 Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter Gyda Grendstad Utbyggingsavdelingen Statens vegvesen Vegdirektoratet

2 Største utfordringer mht sykling og gange - øke status og oppmerksomhet Lite kompetanse og engasjement Lav prioritering mht planleggingskapasitet Vi mangler en infrastruktur som gjøre det attraktivt å sykle og gå. Det fins for bil!

3 noen griper til desperate tiltak for å få oppmerksomhet

4 Nasjonal sykkelstrategi er en start på ny fokus på sykkeltrafikk Hvorfor legge til rette for mer sykling? Helse - fysisk aktivitet i 30 minutter.pr.dag Miljø - ingen utslipp, ingen støy og lavt arealbruk God samfunnsøkonomi Hverdagssyklisten og korte turer (3 km) prioriteres

5 Regjeringen har gitt Statens vegvesen en ny rolle i NTP : SV skal være pådriver for økt sykkelbruk og spre kunnskap om sykling og sykkeltiltak til kommuner, fylkeskommuner, kollektivtrafikknæringen, arbeidsgivere og andre. Planramme for investeringer er 2600 mrd.kr i perioden

6 Faglig nettverk Statens vegvesen og SLF har tatt initiativ til nytt faglig nettverk for sykkelbyer. SLF er sekretariat. Nettverket skal bidra til motivasjon og kunnskapsheving for Statens vegvesen og for de kommunene som satser på økt sykkelbruk. Kurs, studieturer m.v. 49 medlemmer + Statens vegvesens regioner Gratis medlemskap

7 Troisdorf og Münster oktober Münster regnes av mange som Tysklands sykkelby nr 1. Byen har ca innb. Troisdorf har innbyggere. Utviklingen av sykkelvegnettet i Troisdorf ble igangsatt midt på 1980-tallet. Mindre enn ti år senere hadde byen et nær fullt utbygget sykkelvegnett. Frist 20.september. Påmelding på

8 Sykkelstrategiens viktigste element er : Utvikling og vedlikehold av sykkelanlegg I SV s handlingsprogram for prioriteres: Sammenhengende sykkelvegnett i de største byene Skoleveger og andre strekninger der det ferdes mange mindreårige. Sykling til kollektivknutepunkter

9 Forslag til handlingsprogram SV SV s foreslåtte statlige innsats øker med 50 % i forhold til perioden Årlige budsjetter allikevel avgjørende mill kr pluss ca 400 mill kr i bompenger i HP for perioden km tilrettelegging foreslås km i forrige periode. I tillegg sterkt ønskelig med en ordning ala Aksjon skoleveg for å stimulere kommunenes tilrettelegging for ubeskyttede trafikanter

10 Sammenhengende gang- og sykkelvegnett i de største byområdene - forslag i HP Total lengde Realisert pr Gjenstår Foreslått Stat Andre pr Stat Stat Oslo ,4 Kristiansand ,0 Stavanger 200 6,6 Bergen ,0 Trondheim ,1 Tromsø Sum ,1

11 Sykkelbysatsing i HP SV Region øst vil satse 5 mill kr til hver av de tre byene Lillestrøm/ Strømmen, Jessheim og Oppegård. SV Region sør vil satse 20mill kr i hver av byene Sandefjord, Kongsberg, Grimstad, Notodden og Mandal. Planlegging av hovednett i samarbeid med kommunene

12 SVV prioriterer mht eksisterende sykkelanlegg: Sykkelveginspeksjoner og utbedringer av 25 % av eks. statlige sykkelanlegg i perioden Inspeksjonen skal foregå på sykkel. Egen veileder er utviklet

13 forts SVV prioriterer mht eksisterende sykkelanlegg: Sykling mot kjøreretningen i envegskjørte gater er tillatt etter gitte kriterier Lavere kjørehastighet på riksveger med blandet trafikk i byer og tettsteder mer 30 og 40 km/t, intern frist 1.jan 2006 Skiltfornying Bedre drift og vedlikehold

14 SVV vil også bidra til tryggere sykling gjennom å: Drive informasjon og opplæring av trafikantene Være pådriver for synlighet, sikkerhetsutstyr på syklene og hjelmbruk nasjonal kampanje utvikles i år

15 Andre viktige tiltak Statens vegvesen som arbeidsgiver vil stimulere til mer sykling. FOU diverse prosjekter, nye vegnormaler, o.l Gjennomgang av regelverk mht sykling, bl.a. vurdering av vikepliktsreglene

16 Sykling og gange er viktig del av et samlet transporttilbud i byer og tettsteder Kjørebane (og fortau) må omdisponeres til fordel for syklister langs hovedsykkelnettet Parkeringsrestriksjoner og trafikantbetaling, bør vurderes sammen med tiltak som gjør det bedre å sykle Sykkeltiltak er bra også for de gående

17 Sykkelhåndboka viser løsningene som anbefales i Norge. Lokalt samarbeid mellom ulike aktører, og målrettet innsats over lang tid er svært viktig