Sykkeltilrettelegging i Region midt

Transkript

1 Sykkeltilrettelegging i Region midt Status - Muligheter - Utfordringer Tore Kvaal Trondheim, 15. oktober 2013

2 Mål for samlinga Meningsutveksling

3 Enkel målsetting Tilrettelegge slik at flere velger å sykle i stedet for å kjøre bil. men likevel så vanskelig

4 Plan for sykkelhovednett Status Region midt! Namsos! Steinkjer! Verdal! Levanger! Stjørdal! Trondheim! Orkanger! Sunndalsøra! Kristiansund! Molde! Ålesund! Langevåg (Sula)! Ørsta! Volda! Vedtatt plan! Plan ikke vedtatt! Arbeid i gang! Ikke i gang Alle skal ha vedtatt plan innen 2013.

5 Noen generelle fakta Ca 50% av befolkningen i Region midt bor i byer og tettsteder med mer enn 5000 innbyggere (kilde: SSB) Hovednettet i byene; 40% langs RV 30% langs FV 30% langs KV Store flate sentrumsnære områder i de fleste av byene De små byene ( innbyggere) «sliter» med nok grunnlag for effektiv kollektivtransport. Stort potensial for økt sykling

6 Noe av det som skjer i Møre og Romsdal (1) Ålesund Etablert samarbeid SVV, fylkeskommunen og kommunen (Styringsgruppe, arbeidsgruppe og referansegruppe etablert) Tidligere (2004) etablert hovednett ( fase 1 ), vedtatt i kommuneplanens arealdel Mer omfattende hovednett ( fase 2 ), plan ferdig 2010 Detaljplanlegging på tre strekninger ferdig (eget innlegg). Regplan Volsdalen ute på høring. Etablert detaljert telleopplegg Konseptvalgutredning (KVU) for bypakke er under KS1-behandling. Ørsta/Volda Etablert samarbeid mellom SVV og kommunen Felles hovedplan for sykkel ferdig 2010 Mye pendling mellom Ørsta og Volda; ønsker fortgang i å få sammenhengende sykkelvegnett mellom byene

7 Noe av det som skjer i Møre og Romsdal (2) Molde Etablert samarbeid mellom SVV, fylkeskommunen og kommunen Omfattende masteroppgave 2007 Glimrende utgangspunkt Vedtatt plan for hovednett Sykkelens plass i bypakke? Kristiansund Etablert samarbeid mellom SVV og kommunen Igangsatt arbeid med hovedplan for sykkeltransport. Sykkelens plass i bypakke? Sunndal Etablert samarbeid mellom SVV og kommunen Lange tradisjoner med sykkeltilrettelegging Tiltaksmidler ( krisepakke ) 2009 og 2010; Ny sykkelveg med fortau Oppstart planlegging av miljøgate RV 70

8 Noe av det som skjer i Sør-Trøndelag Trondheim Miljøpakken 1,3 mrd. til sykkeltiltak Vedtatt hovednett i 2006 (ca 90 km) Sykkelstrategi og utvidet hovednett (ca 180 km) snart til politisk behandling. Etablert samarbeid SVV/kommunen/SLF (egen sykkelgruppe) BYPAD-undersøkelse (BicYcle Policy AuDit) gjennomført 2008 Mange godt tilrettelagte delstrekninger, men fremdeles mangler sammenheng. Sentrumsnære missing links tas først Eget innlegg senere (Ivar Arne Devik) Orkanger/ Fannrem Vedtatt hovednett i 2010 Systemanalyse av viktigste hovedrute på gang. E39 skal legges om, betydning for sykkeltransport/hovednett?

9 Noe av det som skjer i Nord-Trøndelag Steinkjer Etablert samarbeid mellom SVV, fylkeskommunen og kommunen Hovednett for sykkel i Kommuneplanens arealdel vedtatt Igangsatt tiltak på hovedrute, bl.a. tillatt sykling mot envegskjøring Etablert systematisk telleopplegg Innfart sørfra mot sentrum; Sykkelfelt etableres nå i høst Verdal og Levanger Stort engasjement og initiativ fra kommunene (Innherred samkommune) Etablert samarbeid mellom kommune(ne), fylkeskommunen og Statens vegvesen Arbeid i gang med plan for hovednett Stjørdal Etablert samarbeid mellom SVV, fylkeskommunen og kommunen Prinsippvedtak i kommunestyret bak plan for hovednett. Hovednettet i Kommuneplanens arealdel Tiltak i 2011 og 2012 Etablert systematisk telleopplegg Fylkets første sykkelfelt Vellykket støyreduserende tiltak for syklister i Værnestunnelen

10 Muligheter i Region midt Det ligger bedre til rette enn vi tror Trondheim går foran Erfaringer med mange typer tiltak Stor satsing gjennom Miljøpakken for transport ( 1,3 mrd. til sykkelsatsing Mange små/mellomstore byer med: De fleste bosatte i fin sykkelavstand til sentrum Store flate områder der det er tettest befolket Sykkelavstand til nabobyen (eksempelvis Ørsta - Volda og Verdal - Levanger) Stort potensiale for økt sykling Klimaet er bedre enn mange tror (F.eks. Steinkjer er varmest i landet flere dager hvert år).. så hvorfor sykler ikke flere??

11 Mye ligger til rette allerede Eksempel fra Steinkjer Arealbruk og topografi er ypperlig for sykling til/fra jobb. Boligområde Boligområde Boligområde Sentrum Boligområde Boligområde Boligområde Boligområde

12

13 Utfordringer Kultur Holdning (Generelt) Bilbasert (framkommelighet og parkering) Miljøvennlig transport = Kollektivtransport? Sykkelen blir glemt. Gående og syklende blir sett på som en gruppe («myke trafikanter») Fortaussykling Hjertesukk; Gang- og sykkelveger er ikke målet, men en del av løsningen der det er hensiktsmessig. Ikke motvilje, men ofte manglende vilje til å satse på sykkel Mange har ikke oppdaget sykkelen som transportmiddel (.men stadig flere gjør det ) Organisering (Statens vegvesen, men også fylkeskommuner og kommuner?) «Ildsjel»-preget Ikke godt nok forankret i hele organisasjonen Fra plan til tiltak Her glipper det for ofte. Hvorfor? Ressurser Planlegging; Mangler i større grad kapasitet/ kompetanse enn planmidler (penger) Store vegprosjekt «tar kaka», sykkelen blir ofte glemt. ( men i de store prosjektene kan det også ligge muligheter) Gi sykkelløsninger innpass i store vegprosjekt.

14 EU-prosjekt: PRESTO (Promoting Cycling for Everyone as a Daily Transport Mode) policy-guidelines-a-fact-sheets

15 Små tiltak som koster lite (penger)! Proaktiv kommunikasjon! Integrere sykkeltilrettelegging i all planlegging! Tilrettelegging på arbeidsplass! Parkeringsrestriksjoner (bil)! Fartsreduserende tiltak! Sykkelparkering! Tillate sykling mot envegskjøring