Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn

Transkript

1 Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn Dato: , rev Prosessbeskrivelse Side 1 Mai 2012

2 INNHOLD 1 Innledning Prosjektoppgave og prosjektmål Planens innhold Organisasjon Økonomi og fremdrift Budsjett Tidsplan Organisering av prosjektet Dokumentstyring Kvalitetsstyring Overlevering Erfaringsoverføring og videre oppfølging... 8 Prosessbeskrivelse Side 2 Mai 2012

3 1 Innledning Statens vegvesen har et ansvar for å følge opp den Nasjonale sykkelstrategien. Hovedmålet i denne strategien er at sykkeltrafikken i Norge utgjør 8 prosent av alle reiser innen I tillegg er det skissert tre delmål: o Fremme sykkel som transportform o Sykkeltrafikken i byer og tettsteder er minst doblet o Bedre fremkommelighet og trafikksikkerhet for syklister o 80 prosent av barn og unge går eller sykler til skolen Videre sier strategien at økt sykling med dagens utforming av vegnettet kan medføre flere ulykker. 0-visjonen for trafikksikkerhet legges til grunn for arbeidet med å øke sykkeltrafikken, og tiltak for å bedre sikkerhet for syklister inkluderes i vegvesenets generelle trafikksikkerhetsarbeid 1. Vegvesenet har i den sammenheng fått et utvidet ansvar for sykkeltrafikken og skal være pådriver for økt sykkelbruk samt spre kunnskap om sykling og sykkeltiltak. I handlingsprogrammet som Statens vegvesen har utarbeidet for å følge opp Nasjonal transportplan er sammenhengende sykkelvegnett i byer og tettsteder høyt på prioriteringslisten. Retningslinjene gjelder byer og tettsteder med mer enn 5000 innbyggere. I Norge har vi ca. 90 slike steder med ca. 2,5 mill. innbyggere. Statens vegvesen har et mål om å få utarbeidet planer for sammenhengende hovednett for sykkel i alle byer og tettsteder i Nordland. Ansvaret for hovednett for sykkel vil bli delt mellom vegholderne. Kommunen som planmyndighet og Statens vegvesen som riksvegansvarlig og som fagmiljø har et felles ansvar for å utarbeide planer for hovednett for sykkel. Statens vegvesen skal sammen med kommunene initiere, organisere, lede og utføre planleggingen. Planen tas inn som temaplan i kommunens Trafikksikkerhetsplan. 1.1 Prosjektoppgave og prosjektmål Prosjektets hovedmålsettinger: o Identifisere et hovedvegnett for sykkel i Sandnessjøen og omegn. o Utarbeide strategisk plan for hvordan sykkelvegnettet kan gjøres mer attraktivt, effektivt og sikkert. o Planen skal danne grunnlag for tiltak for å bedre tilbud til de som sykler og går til skole, jobb, butikk og fritidsaktiviteter. o Sykkelvegnettet skal være sammenhengende, og syklistene skal ikke stoppes av fysiske hindringer i sykkelbanen. Det etterstrebes færrest mulig systemskifter og det legges vekt på universell utforming. o Planen skal danne grunnlag for videre satsing på aktiv transport gjennom innarbeiding i planer og budsjett. Viktige målgrupper er transportsyklisten og barn og unge. 1 1 Nasjonal transportplan , Nasjonal sykkelstrategi. UTB-rapport 10/07, Side 6 Prosessbeskrivelse Side 3 Mai 2012

4 Tilrettelegging for aktiv transport vil være et viktig bidrag i folkehelsearbeidet, samt bidrar til å bevare miljøet. I Statens vegvesens arbeid med å følge opp Nasjonal sykkelstrategi beskrives etableringen av sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk som et sentralt virkemiddel for å få flere til å benytte sykkelen som transportmiddel. Planarbeidet må også knyttes opp mot kommunens Miljø- og energiplan. Generelle prinsipper for hovedvegnett for sykkel o Sykkelvegnettet skal omfatte de viktigste traseer mellom boligområder, arbeidsplasser og sentrumsfunksjoner. Ved valg av traseer skal det også tas hensyn til lokalisering av skoler, idrettsanlegg og lignende. o Traseene skal fremstå som sikre og naturlige valg som tilbyr syklistene god fremkommelighet. Det skal være mulig å sykle i 30 km/t. o Rutene skal være sammenhengende og ikke brattere enn bilvegen. Snarveger skal etterstrebes. o Kryssinger med annen trafikk skal utformes så enkelt og trafikksikkert som mulig. o Boliggater med fartsgrense 40 km/t eller lavere kan regnes som fullverdige sykkeltraseer. o Turvegene vil være et supplement til hovednettet. Prinsippene i Statens vegvesens håndbok 233; Sykkelhåndboka skal i hovedsak legges til grunn for utforming av sykkelvegnettet. Det skal det gjøres vurderinger ut fra skiltet hastighet, kunnskap om trafikkmengder og andre stedlige forhold. 1.2 Planens innhold Det legges opp til en to-delt plan, der del I skal inneholder en strategisk del og en kartdel jf. prosjektets hovedmålsettinger. Kartet skal vise forslag til sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen, og kan deles inn i hovedruter og lokale ruter. I del I skal hovedutfordringer knyttet til hovednettet beskrives. Det skal lages en oversikt over behov for tiltak og type tiltak fordelt på riksveg, fylkesveg og kommunale veger. Prosessbeskrivelse Side 4 Mai 2012

5 2 Organisasjon Prosjekteier Statens vegvesen Lene Øksendal Prosjektleder Statens vegvesen Hedvig Pedersen Alstahaug kommune Alstahaug kommune Alstahaug kommune Statens vegvesen Trond Bargel Komm.teknisk sektor Ellen-Karin Kolle Plansektor Kari Christensen Folkehelsekoordinator Anna Irene Lorentzen Figur 1 Prosjektorganisering Statens vegvesen, plan og forvaltning Helgeland er prosjekteier. Hedvig Pedersen fra Statens vegvesen er prosjektleder og skal lede prosjektgruppen samt sikre gjennomføring av prosjektet. Prosjektgruppa for øvrig består av følgendepersoner: Anna Irene Lorentzen, Statens vegvesen Trond Bargel, Alstahaug kommune Ellen-Karin Kolle, Alstahaug kommune Kari Christensen, Alstahaug kommune Prosjektgruppa skal bidra til at prosjektet kommer i mål innenfor de frister som settes og at kvaliteten på planen er god og i tråd med prosjektets målsettinger. Prosjektgruppa skal også sørge for at flest mulig aktører og samarbeidspartnere får anledning til å delta i prosessen og bidra med synspunkter og kunnskap. Det etableres referansegruppe for aktuelle samarbeidspartnere i frivillige lag og foreninger og andre ressurspersoner som kan bidra med konkrete ideer og forslag. Det kan også opprettes arbeidsgrupper etter behov der aktuelle tema kan være: Drift, vedlikeholdskontrakter, parkering, skilting, holdningsskapende arbeid, info, hjemmeside, markedsføring, etc. Prosessbeskrivelse Side 5 Mai 2012

6 3 Økonomi og fremdrift 3.1 Budsjett Prosjektledelse og produksjon av kart og plandokumenter dekkes av Statens vegvesen. Kommunen må stille egne folk til rådighet i prosjektgruppen innenfor de rammene som prosessplanen legger opp til. 3.2 Tidsplan Aktivitet April Mai - august September oktober Novemberdesember Oppstartsmøte med kommunen Januar-februar 2013 Kartlegging Spørreundersøkelse Møte i prosjektgruppa Uke 37 Dato avklares før sommerferien Oppstartseminar Uke 39 Befaring Uke 39 (dagen etter seminar) Utarbeide forslag til kart Møte i prosjektgruppe og referansegruppe Frist: Uke 43 Uke 43 Utarbeidelse av kart Møte i prosjektgruppa Utkast til plan, ferdig definert hovednett Høring Frist: Uke 45 Uke 46 Frist: Uke 47 Desember Møte i prosjektgruppa referansegruppa Januar 2013 Prosessbeskrivelse Side 6 Mai 2012

7 Ferdigstille plan Januar 2013 Politisk behandling Februar 2013 Ferdig plan Februar 2013 Figur 2 Fremdriftsplan 3.3 Organisering av prosjektet Det foreslås følgende ansvarsfordeling mellom Statens vegvesen og kommunen i denne fasen: o SVV har prosjektledelse og ansvaret for at dokumenter og kart blir utarbeidet. Innkaller til møter i prosjektgruppa og referansegruppe. o Kommunen har ansvar for lokal medvirkning gjennom annonsering av oppstart, innkalle til seminar, prosess mot skoler etc. Har ansvar for å legge planen frem for politisk behandling. Kartlegging og kunnskapsinnhenting: o SVV undersøker muligheten for tilskudd til spørreundersøkelse for å få kunnskap om viktige trekk ved dagens sykkelbruk; hvem som sykler, hvor de sykler og hvorfor de sykler og ikke sykler. o Det innhentes informasjon (på kart) fra skoler, sykkelklubb og andre viktige brukergrupper i kommunen (dette kan organiseres på ulike måter, men det bør arrangeres et seminar i oppstartfasen der ulike grupper inviteres til å delta). o Statuskart som inneholder følgende informasjon: o Lokalisering av skoler, fritidslokaler/idrettsanlegg, kollektivpunkter, kjøpesentra /områdesentra, tettstedsavgrensninger, arbeidsplasskonsentrasjoner, bykjerne/tettstedet og eksisterende sykkelvegnett o Registrering av det eksisterende sykkelvegnettet vil gi oversikt over strekninger med hhv. hvor det er tilfredsstillende standard og hvor det er behov for utbedringer. Medvirkning: o Aktuelle brukergrupper inviteres til å komme med innspill i tidlig fase jf. ovenfor. o Det etableres en referansegruppe som kan bidra med innspill og kunnskap. o Annonsering ved oppstart og høring. o Planforslag sendes på høring. 4 Dokumentstyring Prosjektleder skriver møtereferat som sendes Alstahaug kommune pr. mail. Møtereferat lagres med andre dokumenter tilhørende samme sak på Statens vegvesen sitt arkiv (SVEIS), med saksnummer. Møteinnkalling pr mail. Prosessbeskrivelse Side 7 Mai 2012

8 5 Kvalitetsstyring Det rapporteres til prosjekteier og styringsgruppe, som er politisk utvalg i kommunen. 5.1 Overlevering Ferdig plan oversendes Alstahaug kommune for politisk behandling. 6 Erfaringsoverføring og videre oppfølging Det gjennomføres evalueringsmøte i etterkant av ferdigstillelse. Her skal det også diskuteres strategi for videre arbeid, som blant annet utarbeidelse av handlingsplan (del II). Handlingsplanen skal inneholde: Utforming og standard som velges for de ulike rutene skal beskrives. Behov skal spesifiseres og kostnadsberegnes for hver enkelt parsell. Det skal settes opp en prioritering mellom de planlagte sykkelrutene. Prioriteringen bør bygge på (i prioritert rekkefølge): (1) Ruter med størst potensial (2) Ruter som mangler få tiltak for å bli sammenhengende (3) Ruter som vil avlaste kritiske veglenker (evt. (4) forholdet mellom investerte kroner og potensiell sykkelbruk og TS effekten). Oversikt over eksisterende sykkelparkering og behovet for ytterligere plasser beskrives. Det lages en oversikt over behovet for skilting av sykkelrutene på overordnet nivå. Det vil være en fordel med enhetlig standard for drift og vedlikehold. Prosessbeskrivelse Side 8 Mai 2012