OMRÅDEREGULERING FOR ARNA, GNR. 286, BNR. 692 M.FL., FYLKESVEG 276, GARNESVEGEN, BOMMANE RUNDKJØRING GARNES STASJON, GANG- OG SYKKELTILTAK.

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata Fagnotat Til: Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Fra: Etat for plan og geodata Dato: Saksnr.: /9 Emnekode: ESARK 5120 Saksbeh.: LSEI OMRÅDEREGULERING FOR ARNA, GNR. 286, BNR. 692 M.FL., FYLKESVEG 276, GARNESVEGEN, BOMMANE RUNDKJØRING GARNES STASJON, GANG- OG SYKKELTILTAK. PLANNR: Forespørsel om oppstart av planarbeid. Sammendrag Statens vegvesen har anmodet oppstart av reguleringsplanarbeid for sykkeltiltak langs fylkesveg 276 Garnesvegen på strekningen fra Indre Arna ved Bommane rundkjøring (kryss Garnesvegen/Indre Arnavegen) til Garnes ved kryss Garnesvegen/Tunesvegen. Strekningen inngår som del av hovedrute for sykkel i Sykkelstrategi for Bergen , og er en prioritert strekning (ID 49) i Sykkelhandlingsplan for perioden Fylkesveg 276 er sykkelrute langs E16 mellom Arna og Trengereid. Fylkesvegen er også omkjøringsveg for trafikk på E16 dersom Arnanipatunnelen er stengt. Formålet med prosjektet er å sikre tilstrekkelig areal til å kunne skille gående og syklende, og å etablere et trafikksikkert og attraktivt tilbud for myke trafikanter på strekningen. Målgruppen som det primært legges til rette for er transportsyklister og lokal attrahert gang- og sykkeltrafikk til og fra skoler, arbeid og fritidsaktiviteter. Ved tiltak på hovedvegen blir trafikanter, generell gjennomkjøring, atkomst, kollektiv- og beredskapstrafikk også en målgruppe. Statens vegvesen har tidlig i prosessen vurdert å ta med strekningen Tunesvegen, fra Teiganeset til avkjørsel Garnes stasjon/garnes videregående skole. Strekningen fra Rasmusvegen til Teiganeset ligger som bydelsrute Sykkelstrategi for Bergen , og har en ÅDT på Et planarbeid for hele strekningen på 4,2 km, med stor kompleksitet, innebærer en risiko for at planprosessen kan bli svært tidkrevende. På bakgrunn av behovet for rask utbedring av den mest brukte strekningen, samt økonomi/bevilgning til prosjektet, ser en det hensiktsmessig å dele opp strekningen. Den strekningsvise høye ÅDT mellom Bommane rundkjøring og Garnes videregående skole er også et argument for å prioritere denne delen først. Anbefalt forslag fra fagetaten: I medhold av plan- og bygningslovens 12-8 og 12-2, og i henhold til fullmakt, anbefales oppstart av planarbeid for:

2 - Områderegulering for Arna gnr. 286, bnr 692 m.fl., fv.276 Garnesvegen, Bommane rundkjøring - Garnes stasjon, gang og sykkeltiltak. ETAT FOR PLAN OG GEODATA Mette Svanes etatsleder/plansjef Line Seim saksbehandler Side 2 av 7

3 SAKSUTREDNING 1. Planområdet 1.1. Nøkkelopplysninger Bydel Gårdsnummer/ bruksnummer Forslagstiller Grunneiere (sentrale) Planens hovedformål Planområdets utstrekning Aktuelle problemstillinger Konsekvensutredningsplikt Arna Gnr. 286, bnr.692 m.fl. Statens vegvesen Hordaland fylkeskommune / Statens vegvesen Utvide vegen for å skille mellom gående og syklende i henhold til Håndbok ,8 km Etablering av fortau, sykkeltrasé, kryssløsninger, tverrsnitt, avkjørsler, trafikksikkerhet Nei 1.2. Planens utstrekning Planen gjelder en vegstrekning på 2,8 km gjennom tettbygd strøk på strekningen fra Indre Arna ved Bommane rundkjøring (kryss Garnesvegen/ Indre Arnavegen) til krysset Garnesvegen/Tunesvegen. Strekningen inngår som del av hovedrute i Sykkelstrategi for Bergen Krysset ved Bommane i Indre Arna blir et viktig koplingspunkt mellom hovedruten for syklende mellom Tunes / Garnes og Indre Arna, og videre mot Arna stasjon og i retning mot Espeland. Strekningen utgjør en viktig del av nord-sør forbindelsen i Arnadalen. Mange aktive syklister benytter vegen som treningsveg, bl.a fordi sykkelløpet Bergen Voss følger denne traséen Aktiviteter og virksomheter langs vegen Seimsvegen: Dagligvarebutikk, bensinstasjon, brannstasjon, framtidig ungdomsskole. Storaneset: Bilforhandler, industri- verksteds- og lagerområde med et par butikker Vestlivegen/Seimskleiva: pizzarestaurant og frisør Kjelåvegen: ungdomsskole, videregående skole for yrkesfag Øvre Seimsmark: Idrettsbane (kunstgress), barneskole, idrettshall og klubblokaler Garnesstølen: Videregående skole, allmennfag 2. Planutfordringer 2.1. Ujevn standard Det meste av fylkesvegen er smal og mangler gul midtstripe og har heller ikke fortau. Bare et par korte strekninger ved skolene på Garnes har fortau og et opphøyd gangfelt med fartsgrense 30 km/t. For øvrig er fartsgrensen 50 km/t. Den aktuelle strekningen av fylkesveg 276 inngår ikke i tidligere reguleringsplaner. Vegens nåværende trasé ble bygget lenge før nåværende plan- og bygningslov trådte i kraft. En del av boligområdene langs vegen er heller ikke bygget med bakgrunn i arealplaner, men som Side 3 av 7

4 enkeltprosjekter langs tilgjengelige veger. Det kan således by på utfordringer å tilpasse standard og utforming av vegsystemet i henhold til dagens vegnormaler Trafikkbelastning For Garnesvegen er årsdøgntrafikken, ÅDT, ved Bommane oppgitt til 6500 kjøretøy. (Kilde: Statens vegvesen). Lokaltrafikken er naturlig nok størst på strekningen nærmest Indre Arna og fram til skoleområdet på Garnes, der det også ligger en fotballbane med intensiv bruk. ÅDT ved Garnes barneskole er Fylkesvegen er også omkjøringsveg for trafikk på E16 dersom Ådnanipatunnelen er stengt. Dersom dette skjer på dagtid, kan det oppstå problemer med trafikkavviklingen, særlig på grunn av store godsbiler. På strekningen er det til sammen 8 bussholdeplasser, 3 fotgjengeroverganger, 12 vegkryss mellom kommunal veg og fylksveg. Både i kryssområdene og ved enkelte holdeplasser er det dårlige forhold for gående og syklende. Antall private avkjørsler er ca. 35. Mange av disse har dårlig standard og lite areal til svingebevegelser pga. bratt terreng. Fylkesvegen er uegnet som skoleveg. De finnes en del alternative boligveger i nærheten av Garnes skole som benyttes som skoleveg. Ny ungdomsskole er under planlegging på Seimsmyrane i Indre Arna. Når den nye skolen tas i bruk, vil mange elever få endret sin skoleveg. I planen for fylkesvegen må vi finne løsninger som sikrer en trafikksikker skoleveg for disse elevene Begrensninger Det gamle jernbanesporet til Vossebanen går gjennom området, veterantog kjøres primært i sommerhalvåret. Det foreligger i dag et arbeid med fredning av den gamle jernbanestrekningen. Det er ikke uvanlig at folk benytter sporet som gangveg. På et par delstrekninger, ved Storaneset og øst for Garnes stasjon, ligger togsporet tett opptil fylkesvegen. Vegutvidelse på disse strekningene må ta hensyn til at jernbanesporet er et kulturminne Forkastede alternative traséer Statens vegvesen har sett på ulike traséer i tillegg til fylkesveg 276. Blant annet er det sett nærmere på en løsning med blandet trafikk på lokalvegnettet (kommunale veger) på oppsiden og nedsiden av fylkesvegen, og bruk av jernbanesporet som går på nedsiden av fylkesvegen. Bruk av lokalt vegnett vil i liten grad oppfylle krav og forutsetninger til standard for hovedrutenett for sykkel. Topografien i området vanskeliggjør tilstrekkelig grad av måloppnåelse med hensyn til prosjektets målgrupper, og de forutsetninger som ligger til grunn for en realisering av prosjektet. Bruk av jernbanesporet på nedsiden av fv. 276 har vært vurdert som et mulig alternativ. På grunn av topografien og pågående sak om fredning vurderes ikke dette som aktuelt å gå videre med Strekning som ikke tas med Det har tidlig i prosessen vært vurdert å ta med strekningen Tunesvegen, fra Teiganeset til avkjørsel Garnes stasjon/garnes videregående skole. Strekningen fra Rasmusvegen til Teiganeset ligger som bydelsrute Sykkelstrategi for Bergen , og har en ÅDT på Et planarbeid for hele strekningen på 4,2 km, med stor kompleksitet, innebærer en risiko Side 4 av 7

5 for at planprosessen kan bli svært tidkrevende. På bakgrunn av behovet for rask utbedring av den mest brukte strekningen, samt økonomi/bevilgning til prosjektet, ser en det hensiktsmessig å dele opp strekningen. Den strekningsvise høye ÅDT mellom Bommane rundkjøring og Garnes videregående skole er også et argument for å prioritere denne delen først. 3. Forholdet til andre arealplaner 3.1. Pågående planarbeid: PLANID PLANNAVN OPPSTARTS- DATO SAKSNR.: ARNA. GNR 285 BNR 1 M.FL:, ÅSHEIM ARNA. GNR 286 BNR 1, 2 M.FL., SEIMSHOLA/SEIMSMYRANE ARNA. GNR 286, 287 OG 301, INDRE ARNA, OMRÅDEREGULERING Gjeldende reguleringsplaner som kan blir berørt: PLANID PLANNAVN VEDTAKS- DATO SAKSNR.: ARNA. GNR 284 BNR 42, 45 M.FL., GARNES ARNA. GNR 284 BNR 38, GARNES, ENDRING FRA INSTITUSJONSFORMÅL TIL BOLIGFORMÅL ARNA. GNR 84 DEL AV BNR 1 M.FL., GARNES, SMIHAUGEN ARNA. DEL AV GNR 286, SEIMSTRANDA ARNA, GNR 286, BNR 29, SEIM, VESTLIVEGEN ARNA. GNR 286 BNR 125, SEIM, STORANESET NÆRINGSPARK ARNA, GNR 286, BNR 227, INDRE ARNA, SEIM, B3, B4, B6 OG B ARNA. GNR 286 BNR 563 M.FL ARNA. GNR 286 BNR 227 M.FL., SEIMSTRANDA ARNA, GNR 286 DEL AV BNR 2, ØVRE SEIMSMARK ARNA, GNR 286, BNR 94, 110, 227 OG GNR 287 BNR 841, 843, ARNA PRESTEGÅRD, BARNEHAGE ARNA, SEIMSHOLA/SEIMSMYRANE Om arbeidet med ny reguleringsplan 4.1. Hva er planoppgaven? Behov Det er åpenbart at vegen har behov for tiltak som kan bedre forholdene for gående og syklende. Punkttiltak som kan gi bedre trafikksikkerhet i avgrensede områder vil ha liten eller ingen effekt så lenge det ikke er etablert et sammenhengende langsgående tilbud for myke trafikanter. Derfor trenger denne vegstrekningen en helhetlig plan der alle tiltak blir sett i sammenheng. Tekniske krav til løsninger Statens vegvesens håndbok N100, Veg og gateutforming, setter krav til utforming av vegsystem inkludert anlegg for gående og syklende. Detaljutforming beskrives nærmere i håndbok V122 Sykkelhåndboka. Sykkeltiltak kan enten bygges som sykkelveg med fortau eller sykkelfelt langs vegens kjørefelt. I en tidlig fase av planprosessen vil det være nødvendig å vurdere begge typer løsninger. Statens vegvesen har utarbeidet en Side 5 av 7

6 mulighetsanalyse, som belyser dette og har anbefalt sykkelveg med fortau. Valgt løsning bør være et sammenhengende tilbud uten systemskifter, og er en del av vurderingene som gjøres i det videre planarbeid. Muligheter alternativer På den aktuelle vegstrekningen er det for det meste liten avstand fra dagens vegkant til eksisterende byggverk som garasjer, forstøtningsmurer og hageanlegg. Håndbøkene angir krav til bredde/ vegtverrsnitt som det kan bli krevende å oppnå. I tillegg til å vurdere generelle standardløsninger i henhold til nevnte håndbøker, må det sees på løsningsalternativer som gir mindre konflikter med hensyn til arealinngrep i omgivelsene. Muligheter for å samle flere private avkjørsler må også vurderes. Mål Målet med prosjektet må være å utarbeide en reguleringsplan med gode trafikkløsninger for myke trafikanter som kan gjennomføres i rimelig nær framtid. Siden denne vegstrekningen er knyttet til trafikkavvikling på E39, er gjennomføring av tiltaket et statlig ansvar. Når reguleringsplanen er vedtatt, vil prosjektet bli finansiert i Nasjonal Transportplan Krav til beskrivelse av planforslag Planframstilling Forslag til reguleringsplan skal framstilles på kart i målestokk 1:1000. Ved behandling av planen er det en fordel at planen er delt opp i naturlige parseller som det knyttes beskrivelse til. Planen må illustreres med typiske tverrsnitt som viser hvordan detaljløsningene skal bli. Kostnader Reguleringsplanen skal bygge på kostnadsvurderinger som sammen med øvrige konsekvenser understøtter valg mellom mulige alternative løsninger. Analyser og temakart Planforslaget skal bygge på analyser og vurderinger som er foretatt i forhold ulike tema. Det forventes ikke at planen vil inneholde tiltak med virkninger som utløser krav om konsekvensutredning (se vurdering av tiltaket opp mot KU-forskriften i brev fra Statens vegvesen datert ). Hvis det allikevel skulle framkomme krav om dette, vil spørsmålet bli vurdert på nytt etter høring av oppstartmeldingen. Planforslagets konsekvenser skal beskrives og illustreres for følgende tema: - Tilgjengelighet: Hvordan planløsningen ivaretar ulike gruppers behov - Trafikksikkerhet: Fokus på krysningspunkt og ulykkesrisiko - Nærmiljø og friluftsliv: Kartlegging og vurdering av områder og tilkomsten til disse - Arealinngrep: Forholdet mellom vegtiltak og berørte omgivelser/ eiendommer - Barn og unge: Sikre skoleveger, naturlige tilkomstveger / snarveger til reisemål - Støy: Reguleringsplanen kan utløse krav om støyskjerming av boliger - Naturmiljø: Hensyn til grønne korridorer, artsmangfold og vassdrag - Landskapsbilde: Plantiltakets tilpasning til landskapet og eventuelle avbøtende tiltak - Kulturmiljø: Hensyn til eksisterende kulturminner og kulturmiljø, spesielt Vossebanen. - Forurensning: Eventuell forurenset grunn skal kartlegges og tiltak vurderes - Næringsvirksomhet: Hensyn til drift og utvikling av virksomhetene Side 6 av 7

7 Risiko og sårbarhet Det skal utarbeides risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse), der alle forhold med betydning for tiltak i området skal kartlegges og analyseres Medvirkning og framdrift Planen skal utarbeides i et samarbeid mellom Statens vegvesen og Bergen kommune. Fagmyndigheter og berørte parter vil bli orientert og få anledning til å medvirke i planprosessen i samsvar med 5 i plan- og bygningsloven. Det tas sikte på å fremme et planforslag i løpet av 2014, og ha en godkjent plan i løpet av Sentrale plandokumenter: A. Oversiktskart datert , dok nr 12/1 B. Brev fra Statens vegvesen, datert , dok. nr 8/4 C. Forslag til planavgrensning fra Statens vegvesen datert , dok nr 8/3 D. Mulighetsstudie, Fv.276 Garnes Indre Arna, dok nr 11/2 Fullstendig dokumentoversikt og saksgang, se snr Side 7 av 7