Plan for sammenhengende sykkelvegnett. i Hammerfest kommune. Vedtatt i Hammerfest kommunestyre

Transkript

1 Plan for sammenhengende sykkelvegnett i Hammerfest kommune Vedtatt i Hammerfest kommunestyre

2 1 INNLEDNING PLANENS MÅLSETNINGER PLANPROSESSEN ORGANISERING KARTLEGGING OG BEFARING POLITISK BEHANDLING ANSVARSFORDELING PLANAVGRENSNING GENERELLE UTFORDRINGER EKSEMPLER PÅ TILTAK SKILTING OG VEGOPPMERKING SIKTRYDDING DRIFT OG VEDLIKEHOLD SYKKELPARKERING BELYSNING HINDRINGER BRUDD I DET SAMMENHENGENDE SYKKELVEGNETTET FORTAU KONFLIKTPUNKTER PRESENTASJON AV SYKKELRUTEN OVERSIKTSKART MED HOVEDRUTEN FOR SYKKEL UTBEDRINGSPUNKTER LANGS HOVEDVEGNETTET FINANSIERING AV TILTAK OPPFØLGING AV PLANEN POLITISK FORANKRING FREMTIDIG FELLES SATSING PROSJEKTER UNDER PLANLEGGING KONKRETE TILTAK

3 1 Innledning Statens vegvesen har et ansvar for å følge opp den Nasjonale sykkelstrategien. Hovedmålet i denne strategien er at det skal være attraktivt å sykle for alle. I tillegg er det skissert tre delmål: Sykkeltrafikken i Norge skal utgjøre minst 8 % av alle reiser I byer og tettsteder skal sykkeltrafikken dobles 80 % av barn og unge skal gå eller sykle til og fra skolen Videre sier strategien at økt sykling med dagens utforming av vegnettet kan medføre flere ulykker. 0-visjonen for trafikksikkerhet legges tilgrunn for arbeidet med å øke sykkeltrafikken, og tiltak for å bedre sikkerheten for syklister inkluderes i vegvesenets generelle trafikksikkerhetsarbeid 1. Vegvesenet har i den sammenheng fått et utvidet ansvar for sykkeltrafikken og skal være pådriver for økt sykkelbruk, samt spre kunnskap om sykling og sykkeltiltak. I handlingsprogrammet som Statens vegvesen har utarbeidet for å følge opp Nasjonal transportplan er sammenhengende sykkelvegnett i byer og tettsteder høyt på prioriteringslisten. Retningslinjene gjelder byer og tettsteder med mer enn 5000 innbyggere. I Norge har vi ca 90 slike steder med ca 2,5 mill innbyggere. Statens vegvesen ved avdeling Finnmark har ansvaret for å utarbeide en plan for et sammenhengende hovednett for sykkel i Hammerfest kommune. Ansvaret for hovednett for sykkel er delt mellom vegholderne. Kommunen som planmyndighet og Statens vegvesen som riksvegansvarlig og som fagmiljø har et felles ansvar for å utarbeide planer for et hovednett for sykkel. Statens vegvesen skal sammen med kommunene initiere, organisere, lede og utføre planleggingen. Dette sammenfaller med Hammerfest kommune sin strategi for gang- og sykkelveger som er beskrevet i Hovedplan veg I planen sier kommunen følgende: Gang- og sykkelvegnettet er lite sammenhengende i dag. Dette kan skyldes at utkantene tilhører kommunen, mens Statens vegvesen har ansvaret for stamnettet langs riks og fylkesvegene 2. I planperioden bør det avsettes midler til nyanlegg for å sammenføye gang - og sykkelvegnettet. Dette vil til dels skje i samarbeid med Statens vegvesen, men også en del nye kommunale prosjekter bør gjennomføres. 3 Planen skal være et verktøy for både kommunen, fylkeskommunen og Statens vegvesen i arbeidet med tilrettelegging for sykling i Hammerfest. En samlet innsats mellom disse aktørene er viktig for å sikre et helhetlig, godt fungerende hovednett for sykkel. For å oppnå dette er det avgjørende at planen har en politisk forankring. Planen oversendes derfor Hammerfest kommune og Finnmark fylkeskommune til orientering og videre behandling. 1 Nasjonal transportplan , Nasjonal sykkelstrategi. UTB-rapport 10/07, Side 6 2 Hovedplan veg , Hammerfest kommune, oktober Side 6 3 Hovedplan veg , Hammerfest kommune, oktober Side 7 2

4 2 Planens målsetninger Identifisere et hovedvegnett for sykkel i Hammerfest kommune. Utarbeide en strategisk plan for hvordan sykkelvegnettet kan gjøres mer attraktivt, effektivt og sikkert. Planen skal danne grunnlaget for et bedre tilbud til syklister. Det nye nettet skal være sammenhengende, og syklistene skal ikke stoppes av fysiske hindringer i sykkelbanen. Planen skal danne grunnlaget for en videre satsning på sykkel. På lengre sikt vil dette ha positiv effekt for befolkningens helse, samt bidra til å bevare miljøet. I Statens vegvesens arbeid med å følge opp Nasjonal sykkelstrategi beskrives etableringen av sammenhengende hovednett for sykkel som et sentralt virkemiddel for å få flere til å benytte sykkelen som transportmiddel. Generelle prinsipper for hovedsykkelvegnett er: Sykkelvegnettet skal omfatte de viktigste traseer mellom boligområder, arbeidsplasser og sentrumsfunksjoner. Ved valg av traseer skal det også tas hensyn til lokalisering av skoler, idrettsanlegg og lignende. Traseene skal fremstå som sikre og naturlige valg som tilbyr syklistene god fremkommelighet. Det skal være mulig å sykle i km/t. Rutene skal være sammenhengende og ikke brattere enn bilvegen. Snarveger skal etterstrebes. Krysninger med annen trafikk skal utformes så enkelt og trafikksikkert som mulig. Boliggater med fartsgrense 30 km/t eller lavere kan regnes som fullverdige sykkeltraseer. Turvegene vil være et supplement til hovednettet. Prinsippene i Statens vegvesens håndbok 233; Sykkelhåndboka skal i hovedsak legges til grunn for utforming av sykkelvegnettet. Det skal gjøres vurderinger ut fra skiltet hastighet, kunnskap om trafikkmengder og andre stedlige forhold. Et sykkelvegnett består av mange lenker satt sammen til sykkelruter. En sykkelrute kan bestå av flere forskjellige typer anlegg. Sykkelruter bør være skiltet med vegvisningsskilt, gjerne med nummer eller navn på rutene. Hovedrutene for sykkel er tilrettelagt for hurtig og direkte sykling. 3

5 3 Planprosessen 3.1 Organisering Statens vegvesen ved avdelingsdirektør Bjørg-Anita Joki er prosjekteier. Maria Haga fra Statens vegvesen er prosjektleder for prosjektet. Foruten prosjektleder består prosjektgruppen av følgende personer fra Hammerfest kommune: Trond Nyseth kommunalteknisk prosjekt og drift Espen Salomonsen kommunalteknisk prosjekt og drift Ingrid Dahl plan og utvikling Christian Astrup Bakke plan og utvikling Bjørn Sigvartsen - barn og unges representant Espen Eriksen syklistenes representant Statens vegvesen Prosjekteier Bjørg-Anita Joki Statens vegvesen Prosjektleder Maria Haga Hammerfest kommune Trond Nyseth Hammerfest kommune Espen Salomonsen Hammerfest kommune Ingrid Dahl Hammerfest kommune Christian Astrup Bakke Barn og unges representant Bjørn Sigvartsen Syklistenes representant Espen Eriksen 3.2 Kartlegging og befaring I forkant av planarbeidet ble det gjennomført en kartlegging av det eksisterende tilbudet til syklistene i Hammerfest. Prosjektgruppen tok utgangspunkt i det sammenhengende sykkelvegnettet beskrevet i Hammerfest kommune sin Hovedplan veg for å kartlegge aktuelle lenker som kunne inngå i det sammenhengende hovednettet for sykkel. Det ble registrert hvor syklistene faktisk sykler, og de aktuelle gang- og sykkelveger, veger og stier ble befart. Prosjektet har som målsetning at sykkelnettet skal være sammenhengende, og at syklistene ikke skal stoppes av fysiske hindringer i sykkelbanen. Dette var hovedfokuset under befaringen. 4

6 3.3 Politisk behandling Plan for sammenhengende sykkelvegnett i Hammerfest er i seg selv ikke et juridisk bindende dokument, men den danner grunnlaget for videre prosesser som skal resultere i juridisk bindende planer. Statens vegvesen anbefaler at den endelige planen forankres politisk. Planen oversendes Hammerfest kommune for politisk orientering i første omgang. Målet er at plan for sammenhengende sykkelvegnett innarbeides i Hovedplan veg når denne rulleres i 2012, og dermed får en politisk forankring i kommunen. Planen skal innarbeides i kommunedelplan for Hammerfest og Rypefjord i forbindelse med kommende rullering og i fremtidige reguleringsplaner som berører sykkelvegnettet. For å nå prosjektets mål og realisere nødvendige utbedringstiltak anbefaler prosjektgruppen at planen også legges frem for styret for miljø og utvikling (MU) som har det overordnede ansvaret for gang- og sykkelveger i kommunen. 3.4 Ansvarsfordeling Ansvar for bygging og vedlikehold av gang- og sykkelveger i Hammerfest kommune Riksveg Fylkesveg Kommunal veg Statens vegvesen Finnmark fylkeskommune Hammerfest kommune Hammerfest kommune Staten har ansvaret for bygging og vedlikehold av sin del av hovednettet, som strekker seg langs riksvegene. Der lenker i hovednettet går på eller langs fylkesveger og kommunale veger, vedlikeholdes disse av kommunen. Tempoet i utbyggingen må tilpasses budsjettsituasjonen. Ofte vil det være tjenlig å konsentrere ressursene om ett og ett sted for å få til en stor kvalitetsforbedring over kort tid, framfor å spre ressursene på en rekke steder. Hvis sykkelnettutbyggingen er i samsvar med en vedtatt overordnet plan som vegholderne er enige om og har forpliktet seg til, kan staten gi tilskudd til kommunale eller fylkeskommunale anlegg når realisering av disse er viktig for å få hovednettet til å fungere som planlagt. Innføringen av forvaltningsreformen 1.januar 2010 innebar at Finnmark fylkeskommune overtok ansvaret for en rekke veger som ble omklassifisert fra riksveg til fylkesveg. Gang- og sykkelveger og fortau som ligger langs disse tidligere riksvegene er blitt et fylkeskommunalt ansvar. Som en følge av dette har fylkeskommunen og kommunen fått et økt ansvar for sykkelvegnettet. 5

7 4 Planavgrensning Forsøl Hammerfest Rypefjord Akkarfjord 6

8 5 Generelle utfordringer eksempler på tiltak I dette kapittelet skisseres noen generelle utfordringer som gjelder for det vi har definert som hovednettet. Det er behov for flere generelle tiltak for å forbedre tilretteleggingen for sykkel i Hammerfest kommune. Dette er tiltak som vil kunne bidra til å øke andelen syklister i Hammerfest. 5.1 Skilting og vegoppmerking Flere gang- og sykkelveger mangler tilstrekkelig skilting. Det er svært viktig at skiltingen er på plass, og at disse er godt synlige. For skilting av gang- og sykkelveger brukes skilt nr 522 som vist til venstre. For å synliggjøre sykkelruten i Hammerfest og Rypefjord anbefales en gjennomgående skilting av ruten. Det er skilt nr som anvendes ved vegvisning for sykkeltrafikk. Vegvisningen kan følge gate/veg, separat sykkelveg eller sykkelfelt 4. Det er viktig at vikepliktsskiltene i krysningspunkter mellom veger og gang- og sykkelveger er plassert riktig. Under dette punktet kommer også vegoppmerking. Det er svært viktig med god vegoppmerking langs vegene, og dette er spesielt viktig i kryssområder hvor det er konflikter mellom bilister og syklister. Det er et gjennomgående behov spesielt langs hovedruten for å se på plasseringen av vikepliktslinjen i krysningspunkter mellom veg og gang- og sykkelveg. En justering av denne linjen vil forhindre at syklister må stoppe helt opp når de skal krysse et gangfelt fordi en bil står oppå gangfeltet. Det er ønskelig at bilen plasserer seg i forkant eller bakkant av gangfeltet. 4 Håndbok 233, utarbeidet av Statens vegvesen, Side 91 7

9 5.2 Siktrydding Det er et gjennomgående behov for siktrydding langs hovedvegnettet for å skape god sikt for syklister og bilister. Dette er et trafikksikkerhetstiltak som vil forhindre potensielle konflikter mellom syklister og bilister, og gjelder særlig i krysningspunkter mellom sykkelveg og veg. 5.3 Drift og vedlikehold Om vinteren er det viktig at gang- og sykkelvegene blir brøytet slik at det er fremkommelig med sykkel. Det er et problem at snøen samles i brøytehauger som sperrer for syklistene. Dette gjelder særlig der sykkelrutene krysser parkeringsplasser eller der vegen kommer tett opp mot gang- og sykkelvegen. Tilstrekkelig strøing av gang- og sykkelvegene er også viktig for å gjøre sykkelrutene attraktive for syklister også om vinteren. Om sommeren er det viktig at gang- og sykkelvegen holdes fri for grus, glasskår og ujevnet dekke. I følge Nasjonal sykkelstrategi bør standarden på drift og vedlikehold av gang- og sykkelveger differensieres slik at viktige hovedruter for sykkeltrafikken får et høyere nivå enn de generelle gang- og sykkelanleggene 5. Statens vegvesen og kommunen opererer med ulike kriterier for drift og vedlikehold, og som en følge av dette vil det være varierende standard mellom det kommunale og det statlige sykkelnettet. Et mulig tiltak for å forbedre denne situasjonen, er å utarbeide en felles drift- og vedlikeholdsstandard for det sammenhengende hovedvegnettet for sykkel. 5.4 Sykkelparkering Det er behov for bedre tilrettelegging for sykkelparkering. Det bør også være tilrettlagt for sykkelparkering ved viktige kollektivknutepunkt, som ved hurtigbåtkaia, havneterminalen og på flyplassen. Sykkelparkering bør ha en sentral plassering i byens sentrum, slik kan sykkelparkering bidra til å gjøre sykkelbruk attraktivt. Sykkelparkeringen bør være tilrettelagt med overbygning der det er hensiktsmessig, god belysning og mulighet til å låse syklene i parkeringsanlegget. For at ansatte skal ønske å sykle til jobben, er det også viktig å tilrettelegge slik at de som sykler har mulighet til å dusje og skifte på jobben. Hammerfest kommune utarbeider for tiden en gatebruksplan for Hammerfest sentrum der sykkelparkering er en del av planen. Kommunen er også i ferd med å utarbeide en parkeringsstrategi, der det foreslås å stille krav om tilrettelegging for sykkelparkering i nye byggeprosjekter. Eksempel på utendørs, overdekt sykkelparkering, på rutebilstasjonen i Sandnes. Foto: Sandnes kommune 5 Nasjonal transportplan , Nasjonal sykkelstrategi. UTB-rapport 10/07, Side 7 8

10 5.5 Belysning Et annet tiltak som vil øke attraktiviteten ved å sykle, er å ha god belysning langs sykkelvegene. Dette er spesielt viktig på steder som Hammerfest der mørketiden gjør at det er mørkt i lange perioder i året. God belysning vil også kunne forhindre ulykker mellom syklister og gående som ofte bruker de samme arealene, samt mellom syklister og bilister. 5.6 Hindringer Vi ønsker å skape et sykkelvegnett som skal være effektiv for syklistene, slik at sykkelen kan konkurrere med bilen som transportmiddel. For å oppnå dette er det viktig å fjerne alle hindringer i sykkelbanen. Dette kan være opphøyede gangfelt der syklisten må gå av sykkelen for å komme over, eller kantstein som skaper høye kanter som kan være vanskelig for syklister å passere i fart. Andre former for hindringer kan være kumlokk og slukrister i gangog sykkelvegen, eller kutt i asfalten som skaper farlige situasjoner for syklister. Noen hindringer kan også være plassert der for en grunn, som for eksempel en betongblokk som plasseres i gang- og sykkelvegen eller saksegjerde for å holde motoriserte kjøretøy unna. Disse må imidlertid utformes og plasseres ut på en slik måte at de ikke utgjør en fare for syklistene. Det kan for eksempel være et større behov for siktrydding der slike hinder er plassert. Det må være god belysning på disse stedene. Når vi tilrettelegger for syklister må vi også ta hensyn til ting som henger over sykkelvegen. Enkelte steder kan trær eller skilt ha en så lav høyde at de kan være til fare for syklister som står når de sykler. 5.7 Brudd i det sammenhengende sykkelvegnettet I planen fremkommer det at det på noen strekninger er brudd i det sammenhengende nettet. Dette er strekninger hvor det i dag ikke er tilrettelagt for sykkel, verken med gang- og sykkelveg eller veger med 30 km/t. For å sikre et godt sammenhengende sykkelvegnett må utbygging av gang- og sykkelvegprosjekter prioriteres av Statens vegvesen, Finnmark fylkeskommune og Hammerfest kommune. 5.8 Fortau I Hammerfest er det mange fortau. Fortauene er ofte for smale til at syklister kan benytte seg av dem uten å komme i konflikt med gående. På enkelte strekinger med fortau er vegen så bred at det vil være mulig å breddeutvide fortauene slik at de blir brede nok for både gående og syklende. Et annet alternativ kan være å etablere egne sykkelfelt i vegbanen. Dette kan imidlertid by på utfordringer om vinteren, og må derfor utredes nærmere. 5.9 Konfliktpunkter Dette omfatter trafikkfarlige punkter, der det er konflikter mellom syklende og bilister, eller syklende og gående. Dette kan være uoversiktlige kryss, smale fortau eller utflytende trafikkarealer. Eksempler på dette er områdene utenfor bensinstasjonene langs Rv. 94, der bilene krysser fortauet i et bredt område, noe som gjør det vanskelig for syklister å vite hvor bilene krysser foran dem. 9

11 6. Presentasjon av sykkelruten I denne delen av planen blir sykkelruten presentert. Sykkelruten ligger langs gang- og sykkelveger på riks-, fylkes- og kommunale veger. I tillegg inngår også enkelte stier og kommunale veger med 30 km/t i disse sykkelrutene. Planen inkluderer en del strekninger der det i dag ikke er tilrettelagt for sykkeltrafikk. Denne planen er en langsiktig strategi for å øke andelen syklende i Hammerfest kommune og de skisserte sykkelrutene danner grunnlaget for en fremtidig satsning på sykkel. Det er flere gang- og sykkelvegprosjekter på gang både i regi av kommunen og Statens vegvesen. 6.1 Oversiktskart med hovedruten for sykkel Hovedvegnettet for sykkel i Hammerfest strekker seg fra Forsøl, gjennom Hammerfest og Rypefjord, til Akkarfjord. Hovedvegnettet er vist med blå linjer på kartet. Strekninger der det ikke er tilrettelagt for sykling i dag er markert med grønn linje. 10

12 6.2 Utbedringspunkter langs hovedvegnettet Nedenfor er det laget en inndeling som beskriver de ulike utfordringene langs denne ruten. Inndelingen er fordelt på statlig, fylkeskommunalt og kommunalt ansvar. Statlig ansvarsområde For den delen av sykkelruten som følger langs Rv. 94 ligger utfordringene i hovedsak ved de mange krysningspunktene mellom gang- og sykkelveger, fortau og veger. Det er behov for en gjennomgang av siktsonene for denne strekningen. Enkelte kryss har for dårlig sikt, både for syklister og bilister. Dette skaper trafikkfarlige situasjoner. Enkelte steder er det høye gjerder som står for tett opp mot krysningspunktene. Andre steder er det vegetasjon som hindrer sikt. I disse krysningspunktene er det også flere steder for høye kantsteiner. Dette kan føre til skade på sykler og syklister, samt at syklistene gjerne mister mye av farten. Slike hindringer kan være med på å gjøre det mindre attraktivt å sykle. Det er behov for en generell gjennomgang av slike punkter. Det mangler tilrettelegging for sykling langs Rv. 94 fra Akkarfjord til Rypefjord. Dette er en strekning med høy fart som er svingete og smal. På den ene side av vegen er det høye fjell, og på den andre siden er sjøen. Det er Statens vegvesen som har ansvaret for å bygge ut denne strekningen. Kommunalt ansvarsområde Hammerfest kommune har ansvaret for gang- og sykkelvegene langs fylkesvegene og de kommunale vegene i kommunen. I hovedvegnettet for sykkel inngår det flere slike strekninger: Fv. 391, fra Prærien til Forsøl Storvannsveien Nedre Rairo Elvetun Idrettsvegen Nybakken Morenevegen Skaidivegen Forsølvegen / Sykehusbakken Hammerfest kommune har til denne planen utarbeidet et vedlegg der man viser til de mest aktuelle konfliktområdene i det kommunale sykkelvegnettet til Hammerfest kommune slik det fremstår i dag. Vedlegget beskriver hvor det aktuelle konfliktområdet er geografisk lokalisert, hva konflikten går ut på og hvordan konflikten vil følges opp. 11

13 7 Finansiering av tiltak I Nasjonal transportplan er arbeidet med sammenhengende hovednett for sykkel prioritert. For å sikre kvaliteten på det sammenhengende hovedvegnettet for sykkel også på strekninger hvor hovedvegnettet ikke følger riksveger er det i Nasjonal transportplan åpnet for statlig finansiering. Eventuelle statlige bidrag til tiltak langs de kommunale gang- og sykkelvegene må vurderes for hvert enkelt tiltak. Finansieringen av tiltak på hovednettet for sykkel vil avhenge av budsjettsituasjonen til Statens vegvesen, Finnmark fylkeskommune og Hammerfest kommune. Statens vegvesen og Finnmark fylkeskommune utarbeider fireårige handlingsprogram og årlige budsjetter. Det er viktig å spille inn behov til de tre instansene for å sikre en helhetlig satsing på sykkel i Hammerfest. Hammerfest kommunen har anledning til å søke om trafikksikkerhetsmidler fra Finnmark fylkeskommune. Disse kan brukes til gang- og sykkelvegformål. Hammerfest kommune har satt av årlige midler til gang- og sykkelvegtiltak. 8 Oppfølging av planen 8.1 Politisk forankring Det forventes at planen skal danne grunnlaget for en videre satsing på sykkel i Hammerfest. For å sikre areal til gang- og sykkelveger, sykkelparkering og andre tiltak som fremmer sykkelbruken, er det viktig at denne planen har en politisk forankring. Med en slik forankring vil det kunne være lettere å få gehør for ulike tiltak, samt skaffe midler til disse. Som en følge av forvaltningsreformen som trådte i kraft 1. januar 2010 er det naturlig med et tettere samarbeid med Finnmark fylkeskommune. De fikk et økt sektoransvar på vegsiden, og det sammenhengende sykkelvegnettet vil være en del av dette sektoransvaret. 8.2 Fremtidig felles satsing Hammerfestsamfunnet er i stadig utvikling, og det er viktig at arbeidet med å tilrettelegge for økt sykkelbruk følger med denne utviklingen. Hvis prosjektets mål skal oppnås og sykkelbruken i Hammerfest skal øke, er det viktig at Statens vegvesen, Finnmark fylkeskommune og Hammerfest kommune samarbeider og drar veksler på hverandres kunnskap også i etterkant av dette prosjektet. For å skape et velfungerende hovednett for sykkel trengs det en langsiktig satsning der en gradvis bygger opp sykkelvegnettet. 12

14 8.3 Prosjekter under planlegging Hammerfest kommune har startet bygging av et nytt fortau langs Storvannet. De har også en større plan for hele området rundt Storvannet, der det blant annet planlegges tilrettelagt for gående og syklende langs vannet. Utredning av ny gang- og sykkelvei i Forsølveien / Sykehusbakken har planlagt oppstart i årsskiftet 2011/2012. Dagens fortau og gang- og sykkelvei er smalt og har stedvis dårlig dekke. Dette blir en forholdsvis stor utredning som blant annet inkluderer mange kryss som skal strammes opp. Noe av dette området er ikke kommunalt, men fylkeskommunalt. Fra innkjøringen til Turistveien fra Skaidiveien mangler det i dag fortau. Dersom det bevilges penger til det, bygges det mest sannsynlig fortau langs denne strekningen og opp til busstoppen på Høyden fra våren Reguleringsplan for Skytterhuset og detaljreguleringsplan for Baksalen tilrettelegger for byggingen. Veien vil også følges opp i Trafikksikkerhetsplan. Fv. 391, fra Prærien til Forsøl mangler fortau og gang- og sykkelvei. Denne delen av sykkelvegnettet følges opp av Hovedplan veg ( ). Hammerfest kommune er ferdig med å utarbeide planer for en havnepromenade og en gatebruksplan i Hammerfest sentrum. Disse to prosjektene tilrettelegger for sykling i sentrum. Private utbyggere planlegger en større utbygging ved Storsvingen i Hammerfest. Dette er et ulykkespunkt i dag, og et trafikkfarlig krysningspunkt for gående og syklende. I forbindelse med utbyggingen skal det etableres rundkjøring og planskilt krysning av Rv. 94. Når denne utbyggingen vil bli gjennomført vil avhenge av de private aktørene. Statens vegvesen er i samarbeid med Hammerfest kommune og Hammerfest Energi Varme AS i gang med en større utbedring av Hammerfest sentrum. Prosjektet omfatter en opprustning av Rv. 94 gjennom sentrum, samt en rekke tilstøtende kommunale kryss. Det tilrettelegges med fortau langs riksvegen. Prosjektet skal avsluttes I NTP har staten bevilget penger til opprustning av Rv. 94 fra Hammerfest til Skaidi. Dette arbeidet vil også innebære en tilrettelegging for syklende. Planarbeidet er i startfasen, og det er viktig at Hammerfest kommune signaliserer viktigheten av en tilrettelegging for sykkel når planene skal detaljeres. Dette vil være et økonomisk spørsmål om hvilke tiltak en ønsker å prioritere. Statens vegvesen har utarbeidet en kommunedelplan med konsekvensutredning som viser løsninger for en omkjøringsveg i Hammerfest. Dersom politikerne i Hammerfest bestemmer seg for å gå videre med denne vegutbyggingen vil løsninger for sykkel kunne være en del av denne utbedringen. Igjen vil det være viktig å spille inn behovet for slike løsninger på et tidlig stadium slik at dette blir med i planleggingen av vegprosjektet. 13

15 8.4 Konkrete tiltak Under dette punktet beskrives konkrete tiltak som vil være med på å tilrettelegge for sykling i Hammerfest. Tiltakene er fordelt på statlig og kommunalt ansvarsområde, samt tiltak som bør utføres i samarbeid mellom etatene. Når de ulike tiltakene kan iverksettes vil avhenge av budsjettsituasjonen til den enkelte etat. Tiltakene er ikke listet opp i prioritert rekkefølge. Det vil være opp til den enkelte etat å prioritere blant tiltakene. Det anbefales at etatene samarbeider om enkelte tiltak der etatenes interesser er sammenfallende. Statlig ansvar Bygge gang- og sykkelveg fra Akkarfjord til Rypefjord. Sette opp tellepunkt for sykkel for å registrere antall syklende. Kommunalt ansvar Tilrettelegge med sykkelparkering i sentrum. Sørge for god belysning av gang- og sykkelveg. Tilrettelegge for sykling på de strekningene som mangler for å gjøre hovedruten sammenhengende. Delt ansvar Skilte hovedruten med røde visningsskilt. Siktrydding. Utarbeide en egen mal for drift og vedlikeholdet av hovedruten for sykkel. Utbedre trafikkfarlige krysningspunkt. 14