Prinsipper for god planlegging

Transkript

1 Prinsipper for god planlegging Hvordan legge til rette for godt samspill i trafikken Grunnkurs i sykkelplanlegging 6. september 2016 Terje Giæver

2 Utgangspunkt Planlegging omfatter mange profesjoner, men dette blir førts og fremst planlegging sett fra ingeniørens utgangspunkt

3 Disposisjon Eksempel på samspill/samhandling Overordnet planlegging/detaljplanlegging Prioritering Trafikantgrupper Avklare hovednett for de ulike trafikantgruppene Eksempler på løsninger/prioriteringer strekninger og kryss

4

5 Eksemplet med forbikjøring Hva skjedde? Hvorfor oppstod denne situasjonen? Er det noe galt med trafikanten? Er det noe galt med utformingen av vegen?

6 Utforming av vegsystemet Vi ønsker å utforme vegsystemet på en slik måte at vi får en trafikantatferd som leder til god trafikksikkerhet Samhandling mellom ulike trafikantgrupper er viktig for å oppnå dette Vegutforming Trafikantatferd Trafikksikkerhet Gode erfaringer er viktig i planlegging

7 Overordnet planlegging - detaljplanlegging By/tettsted Bydel Kryss/vegstrekning Detaljer på «kantsteinsnivå» Start mest mulig overordnet

8 Overordnede planforutsetninger Overordnede planforutsetninger er en forutsetning for planlegging av tiltak på veg- og gatenettet, og omfatter: Trafikksikkerhet Miljø Klimatiske forhold Universell utforming Fremkommelighet Samordnet areal og transportplanlegging Arkitektur

9 Hvem planlegger vi for? Skal vi prioritere alle trafikantgrupper? Skal vi foreta en prioritering mellom trafikantgruppene? Alle trafikantgrupper kan ikke prioriteres over alt. Når en eller flere grupper prioriteres vil andre ble nedprioritert. Prioritert - små forsinkelser Ikke prioritert - større forsinkelser Langs hovednett for de enkelte trafikantgruppene vil en prøve å redusere forsinkelsene, men dette er ikke alltid like lett

10 Trafikantgrupper som det bør planlegges sammenhengende nett for i byer og tettsteder Gående Syklende Personbiltrafikk Kollektivtrafikk Næringstrafikk I sentrumsområdene bør gående, syklende og kollektivtrafikk ha høyeste prioritet.

11 Hvordan etablere hovednett? Nett- og gatebruksplaner viktige for planlegging av den enkelte gate i byer og tettsteder. Grunnlag for prioritering av trafikanters behov for adkomst, transport og opphold Prosess for etablering av hovednett: Kartlegging av eksisterende og planlagt arealbruk (bolig, handel, grøntareal, næringsareal mm) Avklaring av trafikantgruppenes behov for adkomst, transport og opphold i ulike gater Kartlegging av bredder og utstrekning av hele gatenettet Definere et sammenhengende transportnett for hver av trafikantgruppene (tilgjengelighet) Definere et prioritert hovednett for hver av trafikantgruppene (fremkommelighet)

12 Sammenhengende hovednett for ulike trafikantgrupper Gatenett med hovednett I konfliktpunkter mellom hovednett må prioritering avklares Flere trafikantgrupper kan delvis ha overlappende hovednett De fleste gater er ikke en del av hovednett Konfliktpunkt mellom hovednett

13 Krysstyper og prioritering Uregulerte plankryss (høyreregel) Forkjørsregulerte kryss Signalregulerte kryss Rundkjøringer Planskilte kryss I forkjørsregulerte og planskilte kryss har enkelte trafikksstrømmer høy prioritet I signalregulerte kryss kan enkelte trafikkstømmer gis prioritet gjennom tildeling av ekstra grønntid, f.eks. bussprioritering I uregulerte plankryss og rundkjøringer er ingen trafikkstrømmer prioriterte I alle plankryss kan enkelte trafikkstrømmer gis prioritet i forkant av krysset (egne kjørefelt) God planlegging å velge ensartede kryssløsninger over lengre strekninger

14 NTP og prioritering NTP: Veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas av kollektivtransport, sykkel og gange For å få dette til må kollektivtrafikk, syklende og gående prioriteres i større grad Vare- og godstransport må sikres tilgjengelighet Personbiltransport vil nedprioriteres, spesielt i sentrale bystrøk Det er likevel utfordrende å prioritere mellom kollektivtransport, sykkel og gange innenfor begrensede gateareal Kollektivtrafikk og syklende er ingen god kombinasjon i samme gatetverrsnitt

15 Hvordan prioritere? Sette av plass til de enkelte trafikantgruppene Dette skjer i første rekke på strekninger Regulere trafikkstrømmer Først og fremst i kryss

16 Eksempler på prioritering på strekning Sykkelfelt/sykkelveg med fortau Kollektivfelt

17 Prioritering av alle trafikantgrupper innenfor samme gatetverrsnitt er ikke enkelt

18

19

20

21

22 Løsninger for syklende i sentrumsområder I byer og tettsteder vil løsningene oftest være sykkelfelt eller blandet trafikk. Sykkelveg med eller uten fortau er lite aktuelt i sentrumsområder med begrenset areal. I gater med liten trafikk og lavt fartsnivå vil blandet trafikk for syklende kunne være en god løsning

23 Sykling mot envegsregulering Mer sammenhengende sykkelnett Bedre fremkommelighet for de syklende Mindre sykling på fortau Overføring av sykkeltrafikk fra høytrafikkerte gater Bedre trafikksikkerhet Nye kriterier utvider mulighetene for tiltaket

24 Synliggjøring av sykkelruter Vegvisningskilt bidrar til å synliggjøre sykkelruter, både for syklende og andre trafikanter Vegvisningsskilt er spesielt nyttige der det ikke er spesiell tilrettelegging for syklende

25 Parkering Sette av tilstrekkelige og attraktive arealer for sykkelparkering

26 Vinterdrift - snøopplag/fjerning av snø Vinterdrift kan være utfordrende mht sykkelfelt Enklere med sykkelveg adskilt fra veg

27 Eksempel på prioritering i kryss Sykkelboks og sykkelkryssing i signalregulert kryss (på forkjørsveg) Sykkelkryssing på forkjørsveg

28 Forkjørsregulering for syklende I kryss har sykkelveg vikeplikt ovenfor trafikk fra kryssende veg, mens i avkjørsler har trafikk på avkjørsel vikeplikt ovenfor syklende på sykkelveg Kryss kan gjennom utforming omdefineres til avkjørsel Avkjørsel forsterkes med gul midtlinje på sykkelveg Velegnet tiltak over lengre strekninger

29 Systemskifter Systemskifter for syklister kan være vanskelige. Enklere i rundkjøringer enn andre kryss Legg til rette for ensartede løsninger over lengre strekninger slik at systemskifter unngås

30 Eksempel på signalregulering Forutsatt svingefelt på hovedveg kan trafikk rett frem hvile i grønt sammen med grønn mann effektiv løsning Gående og syklende avvikles uten konflikt med motorkjøretøy Egne lyssignaler for syklende bør utnyttes bedre enn i dag Prinsipper for god planlegging

31 Oppsummering Start med mest mulig overordnet, ikke gå rett inn i detaljer Tenk helhetlig. Tiltak for en trafikantgruppe påvirker andre trafikantgrupper. Viktig å se sammenhenger Sammenhengende nett for trafikantgruppene Prioritering er viktig for å få til god samhandling Har vist en del eksempler på løsninger på strekninger og i kryss. Kryss er mer utfordrende enn strekninger Mer om detaljerte løsninger for syklister (sett i sammenheng med andre trafikantgrupper) følges opp i senere foredrag på dette kurset. Lykke til, og takk for meg!