Guro Berge, Vegdirektoratet. Miljøvennlig byutvikling Samspill gange, sykling og kollektivtrafikk

Transkript

1 Guro Berge, Vegdirektoratet Miljøvennlig byutvikling Samspill gange, sykling og kollektivtrafikk

2 Guro Berge, Vegdirektoratet Miljøvennlig byutvikling Samspill gange, sykling og kollektivtrafikk Perspektiver bak miljøvennlig transport Befolkningens transportmiddelbruk Forklaringer og drivkrefter Prinsipper for tilrettelegging Valg som må tas Tre ulike tiltak som forutsetter samspill

3 Utfordringene endrer seg Hvordan legge til rette for bil? Hvordan begrense bilismen? Terje Moe Gustavsen Larvik 2008

4 Hvorfor er det så viktig å begrense bilismen?

5 Et globalt perspektiv Klima endringer Neste generasjon Medmennesker andre steder i verden Vi vil at jordkloden skal være et godt sted å være

6 Et lokalt perspektiv Lokalmiljø Medmenneskene rundt oss Venner og familie Oss selv Vi vil ha mer trivsel og mer attraktive byer

7 Et økonomisk perspektiv Transportsystemet Samfunnets penger Ivareta vegkapitalen Vi vil ikke fylle opp gater og veger til randen med trafikk

8 Et sosialt perspektiv Velferd Personer som ikke kan eller vil bruke bil Oss selv når vi trenger det Vi vil at alle skal ha et godt liv selv uten bil

9 Et personlig perspektiv Helse Oss selv Familie og venner Vi vil være sunne og friske

10 Transport- klima lokalmiljø system velferd helse Klare mål for sektoren formulert Vri reisemønsteret i de store byområdene fra bil til miljøvennlige transportformer som kollektivtransport, sykkel og gange.

11 Befolkningens transportmiddelbruk

12 Noen generelle trekk i bruk av miljøvennlige transportmidler! Vi reiser for lite med miljøvennlig transportmidler! Det er store geografiske forskjeller! De middelsstore byene er relativt sett dominert av biltrafikk! Kollektivtrafikk først og fremst et storbyfenomen og er i sentrum! Sykkel forutsetter tett bystruktur! Flere forhold som påvirker transportmiddelvalg

13 Transportmiddelfordeling Andel av alle reiser Prosent Transportmiddel Til fots Sykkel 4 Kollektiv 10 Bilfører 52 Bilpassasjer 11 MC/Annet 1! Sum 100 Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2005

14 Transportmiddelfordeling Andel av alle reiser Prosent UTVIKLING Transportmiddel Til fots Sykkel Kollektiv Bilfører Bilpassasjer MC/Annet Sum #! Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2005

15 Antall daglige reiser med ulike transportmidler Prosent Transportmiddel Til fots 0,66 0,60 0,66 0,68 0,74 Sykkel 0,20 0,18 0,14 0,15 0,14 Kollektiv 0,26 0,28 0,27 0,26 0,31 Bilfører 1,57 1,67 1,62 1,81 1,7 Bilpassasjer 0,31 0,35 0,36 0,39 0,36 MC/moped 0,02 0,03 0,02 0,02 0,02 Annet 0,02 0,02 0,02 0,02 0,02 Alle reiser 3,12 3,14 3,09 3,33 3,3 Ikke motoriserte 0,86 0,78 0,80 0,83 0,88 Motoriserte 2,26 2,36 2,29 2,50 2,42 Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2001/2005

16 Gjennomsnittlig reiselengde med ulike transportmidler Kilometer Transportmiddel Til fots 1,3 1,6 1,4 1,7 1,7 Sykkel 2,6 2,8 2,9 3,3 4,0 Kollektiv 17,3 23,7 29,0 26,7 27,7 Bilfører 12,3 11,9 12,9 12,4 13,6 Bilpassasjer 16,8 13,6 17,7 15,5 17,4 MC/moped 5,3 11,9 15,2 9,0 8,6 Annet 8,8 6,6 6,6 10,1 15,5 Gjennomsnitt 10,6 10,5 11,9 11,1 12 Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2001/2005

17 Gjennomsnittlig reisetid med ulike transportmidler Minutter Transportmiddel Til fots Sykkel Kollektiv Bilfører Bilpassasjer MC/moped Annet Gjennomsnitt Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2001/2005

18

19 Hvem reiser med hvilke transportmidler?

20 Antall reiser som bilfører 52 prosent av alle reiser gjøres som bilfører 63 prosent sier de kjører bil selv nesten hver dag (2005) Prosent Kjønn Alder Hushold Bosted Inntekt $ $ $ $ $ $ $ 10 0 Kilde: RVU-2009 TØI-rapport 1130/2011

21 Antall reiser som bilpassasjer 11 prosent av alle reiser gjøres som bilpassasjer 26 prosent sier de sitter på i bil minst 3 ganger i uka (2005) Kjønn Alder Hushold Bosted Inntekt $ Prosent $ $ $ 5 0 Kilde: RVU-2009 TØI-rapport 1130/2011

22 Antall reiser til fots 22 prosent av alle reiser gjøres til fots 46 prosent sier de går nesten hver dag (2005) Prosent Kjønn Alder Hushold Bosted Inntekt $ Kilde: RVU-2009 TØI-rapport 1130/2011

23 Antall reiser med sykkel 4 prosent av alle reiser gjøres med sykkel 27 prosent sier de sykler minst en gang i uka (2005) Kjønn Alder Hushold Bosted Inntekt $ $ $ Kilde: RVU-2009 TØI-rapport 1130/2011

24 Antall reiser med kollektivtransport 10 prosent av alle reiser gjøres kollektivt 18 prosent sier de reiser kollektivt minst 3 ganger i uka (2005) Prosent Kjønn Alder Hushold Bosted Inntekt $ $ $ $ $ $ $ 0 Kilde: RVU-2009 TØI-rapport 1130/2011

25 Flere har bedre kollektivtilbud % Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009, TØI rapport 1130/2011

26 Hvor går de største skillene? % Transportmiddelbruk som avhengig variabel av mobilitetsprofil % Egen analyse av forskjeller i transportmiddelbruk og type reiser på bakgrunn av data fra Norsk Gallups Markeds- og media undersøkelse

27 To hovedskiller i mobilitetsprofilenes transportmiddelbruk Rene brukere &' Blandings- brukere De som bruker bundne transportmidler &' De som bruker fleksible transportmidler Kollektiv Bilpassasjer Sykkel Gå Bil Reiser = uavhengig variabel Kilde RVU-1991 Studie av personer boende i de 10 største byene i Norge = 2975 pers (TØI-rapport 442/1999)

28 Forklaringer og drivkrefter % Strukturelt perspektiv % Individuelt perspektiv

29 Bakgrunnskjennetegn Aktiviteter Ressurser Strukturelle betingelser Reiser Kilde Randi Hjorthol

30 Fysiske omgivelser Romlige strukturer og transporttilbud Sosio-demografiske omgivelser Karakteristikker av den reisende Normative omgivelser Sosiale verdier, normer og forestillinger Objektive Personlige holdninger, observasjoner og evalueringer Subjektive Reiseatferd Kilde Bovy og Stern 1990

31 By- og arealutvikling Fysiske omgivelser Romlige strukturer og transporttilbud Tilpasset infrastruktur Sosio-demografiske omgivelser Karakteristikker av den reisende Personlige holdninger, observasjoner og evalueringer Normative omgivelser Sosiale verdier, normer og forestillinger Objektive Subjektive Oppfattelse av omgivelsene Reiseatferd Kilde Bovy og Stern 1990

32 Prinsipper for tilrettelegging

33 Komme gjennom Komme til Være på Framkommelighet Tilgjengelighet Komfort Kilde: A.Hagson, D.Tvilde, B.Haakonaasen, H.Haslum, P.E.Saxegaard og S.Älfvåg Utforming av høytrafikkerte gater,,

34 Trivsel og estetikk Miljøbelastninger Tålegrense Lokal trafikant beboer Byintern trafikant besøkende Regional trafikant pendler NIVÅ Opphold Gående Syklende Privatbiler Kollektiv Varetransport REISEMIDDEL Framkommelighet Kapasitet Kilde: A.Hagson, D.Tvilde, B.Haakonaasen, H.Haslum, P.E.Saxegaard og S.Älfvåg Utforming av høytrafikkerte gater,,

35 Handel Kundeflyt Ønsker kortidsparkering Ønsker varelevering Ønsker areal på fortau (salg, servering,.. Bosatte Ønsker jevn hastighet Ønsker kort avstand til holdeplass, men ikke i min bakgård Ønsker langtidsparkering Avkjørsel til eiendom Lite støy Gående Bredde på fortau Kryssing i fortausplan Ingen hindringer/uu Lave hastigheter Mange adkomster Fortaus bredde, torg og plasser Buffer mellom fortau og kjørende (parkering, trær el.) Møbler, Belysning, Materialer Lav fart Syklende Egne sykkelfelt Sykkelfelt gjennom kryss Lav fart for biler Sykkelstativ Kollektivtransport Egne kollektivfelt Aktiv signalprioritering Buss/trikk gjennom rundkjøring Sikker tilgjengelighet til holdeplass for gående Utvidet fortau fram til kollektiv traséen Utforming av holdeplass/uustandard Leskur/benk Informasjon Kjørende bil Høy jevn fart Rundkjøring Stans og P-forbud Forkjørsreguleringer Korttidsparkering Trygg parkering Varetransport Tilgang på lastesoner Jevn belegning

44 Bosatte Handel og service Butikker, spisesteder Varelevering Fotgjengere Syklister Kollektivtrafikk I trafikk Plass på holdeplass Biltrafikk Besøkende Gjennomkjøring Primærsammenheng Sekundærsammenheng Ingen sammenheng Kilde: A.Hagson, D.Tvilde, B.Haakonaasen, H.Haslum, P.E.Saxegaard og S.Älfvåg Utforming av høytrafikkerte gater,,

45 Eksempel Bygdø allé - Oslo Bosatte Handel og service Butikker, spisesteder Varelevering Fotgjengere Syklister Kollektivtrafikk I trafikk Plass på holdeplass Biltrafikk Besøkende Gjennomkjøring Primærsammenheng Sekundærsammenheng Ingen sammenheng Kilde: A.Hagson, D.Tvilde, B.Haakonaasen, H.Haslum, P.E.Saxegaard og S.Älfvåg Utforming av høytrafikkerte gater,,

46 Eksempel Bygdø allé - Oslo Bosatte Handel og service Butikker, spisesteder Varelevering Fotgjengere Syklister Kollektivtrafikk I trafikk Plass på holdeplass Biltrafikk Besøkende Gjennomkjøring Primærsammenheng Sekundærsammenheng Ingen sammenheng Kilde: A.Hagson, D.Tvilde, B.Haakonaasen, H.Haslum, P.E.Saxegaard og S.Älfvåg Utforming av høytrafikkerte gater,,

47 Konflikter mellom ulike interesser og brukere

48 Alle mot alle

49 Bosatte Handel og service Fotgjengere Syklister Kollektivtrafikk Varetransport Privatbilister Bosatte X Konflikt Handel og service Fotgjengere (X) Betinget/moderat konflikt O Avhengighetsforhold/sambruk (O) Betinget avhengighetsforhold Syklister Kollektivtrafikk Varetransport Privatbilister Kilde: A.Hagson, D.Tvilde, B.Haakonaasen, H.Haslum, P.E.Saxegaard og S.Älfvåg Utforming av høytrafikkerte gater,,

50 Eksempel Bygdø allé - Oslo Bosatte Handel og service Fotgjengere Syklister Kollektivtrafikk Varetransport Privatbilister Bosatte Handel og service (O) X Konflikt (X) Betinget/moderat konflikt Fotgjengere O O Avhengighetsforhold/sambruk (O) Betinget avhengighetsforhold Syklister O X Kollektivtrafikk X O O (O) (X) Varetransport O (X) X Privatbilister (O) (X) (X) (X) Kilde: A.Hagson, D.Tvilde, B.Haakonaasen, H.Haslum, P.E.Saxegaard og S.Älfvåg Utforming av høytrafikkerte gater,,

51 Må gjøre noen valg Regionalt trafikkrom Lenke i en regional struktur Framkommelighet Spesialisert rolle i byen Byinternt målpunkt Oppholdsrom Lokalt målpunkt Lokalt opphold Kilde: A.Hagson, D.Tvilde, B.Haakonaasen, H.Haslum, P.E.Saxegaard og S.Älfvåg Utforming av høytrafikkerte gater,,

52 Busstrafikken ( å komme forbi ) Kollektivtrafikken med eget felt i retning ut av byen. Biltrafikken har ett kjørefelt i hver retning, hvorav inngående felt har ekstra bredde for stans utenom rush. Slik sett er også handelen tilgodesett. Fotgjengerne er ivaretatt gjennom brede fortauer med rekker av store trær ut mot kjørebanen. Syklistene finner sin plass enten i kjørebanen eller (de fleste) på fortauene. Eksempel: Bygdø allé - Oslo Kilde: A.Hagson, D.Tvilde, B.Haakonaasen, H.Haslum, P.E.Saxegaard og S.Älfvåg Utforming av høytrafikkerte gater,,

53 Sykkeltrafikk ( å komme forbi ) Standardløsningen sykkelfelt anlagt på begge sider av kjørebanen. Bredden til sykkelfeltene tas fra kollektivfeltet, og busser (og taxi) henvises til de vanlige kjørefeltene. Dårligere avviklingskapasitet og mindre forutsigbare reisetider for bussene. Ingen tidsbegrensede stansemulighet langs vegen, og butikkene blir mindre tilgjengelige for bilbrukere og varelevering. Forventer ulovlig stans i sykkelfeltene, og hyppig håndheving blir påkrevet. Eksempel: Bygdø allé - Oslo Kilde: A.Hagson, D.Tvilde, B.Haakonaasen, H.Haslum, P.E.Saxegaard og S.Älfvåg Utforming av høytrafikkerte gater,,

54 Prioritet tilgjengelighet ( å komme til ) Besøksparkering/varelevering langs kantstein på begge sider. I kryssene utvides fortauene med bulker, slik at gatebreddene reduseres ved gangfelt. Parkeringsfeltene framstår som lommer i et utvidet fortau, med en bredde som er tilpasset dagens kant og trærne. På kvartaler med behov for bussholdeplass etableres et eget venteareal på et fortau utvidet tilsvarende ytterkant lomma. Høy kantstein mot kjørebanen (mal for høystandard holdeplass). På kvartaler uten holdeplassbehov kan en tilsvarende fortausutvidelse fange opp særlige behov for opphold/ uteservering. Utvidelsen kan evt suppleres av en tilsvarende på motsatt side, og det kan etableres et opphøyd gangfelt i mellom. Eksempel: Bygdø allé - Oslo Fartsgrensen settes ned til km/t. Kilde: A.Hagson, D.Tvilde, B.Haakonaasen, H.Haslum, P.E.Saxegaard og S.Älfvåg Utforming av høytrafikkerte gater,, Kilde: A.Hagson, D.Tvilde, B.Haakonaasen, H.Haslum, P.E.Saxegaard og S.Älfvåg Utforming av høytrafikkerte gater,,

55 Prioritet opphold ( å være på ) Gata nedgraderes til en strøksgate. Avviklingen av bil- og busstrafikk er nedprioritert Asymmetrisk løsning, der oppholdsfunksjonen er prioritert på solsiden av gata (eller den siden som har størst behov). Fortauet på solsiden utvides og møblering eller beplantning avgrenser funksjonelle rom for opphold (være på), transport (gå forbi), varelevering osv. Tradisjonell stans- og parkeringslomme på motsatt side av gata Fartsgrensen settes ned til km/t, gjerne med opphøyde gangfelt i kryssene. Med lav fartsgrense er syklistene tjent med å sykle i kjørebanen Eksempel: Bygdø allé - Oslo Kilde: A.Hagson, D.Tvilde, B.Haakonaasen, H.Haslum, P.E.Saxegaard og S.Älfvåg Utforming av høytrafikkerte gater,,

56 Eksempel: Bygdø allé - Oslo Kilde: A.Hagson, D.Tvilde, B.Haakonaasen, H.Haslum, P.E.Saxegaard og S.Älfvåg Utforming av høytrafikkerte gater,,

57 Situasjonskomponenter Hoshiar Nooraddin 2006 Høytrafikkerte gater

58

59

60 gnirevelerav /gnirekrap rof emol,sub rof salpedloh lekys dem tkil-fnok rig mos gnintererøjktknupsgnisyrk /tlefgnag ésartlekys :gniralkrofnget4 Tore Bergundhaugen, SVV Region Vest Konfliktkartlegging Eksempel - kartlegging av alternativ med sykkelfelt gjennom Nygaten i Bergen 60 Sykkelby - Nettverkssamling i Region vest

61 Tre ulike tiltak som forutsetter og tilrettelegger for samspill

62 LAVERE FART Færre og mindre alvorlige ulykker Mindre støy og luftforurensing Like god trafikkavvikling Øker trivsel 62

63 SHARED SPACE Hensikten Bedre trafikksikkerheten og framkommeligheten for gående og syklende i byen Gjøre byrom vakrere Bidra til mer sosialt liv i byen/tettstedet. At det foreligger tydelige mål på hva man vil med stedet/ plassen Samarbeide flere fagmiljøer og trekke inn brukerne Forutsetninger Overordnet hovedveinett på plass Sentralt i byen Del av en viktig gangrute Viktige målpunkter og virksomheter i nærheten Attraksjoner - merverdi i å oppsøke stedet Tilstrekkelig med myke trafikanter Balanse mellom biler og fotgjengere Del av en større plan - tiltak i tilgrensende gater

64 SAFE SPACE

65

66 Takk for meg!