Bypakke Nedre Glomma

Transkript

1 Bypakke Nedre Glomma Transportsystemenes bidrag til stedsutvikling under nullvekst-målet. Pål Dixon Sandberg Landskapsarkitekt MNLA og fagansvarlig for arkitektur og myke trafikanter i Bypakke Nedre Glomma.

2 Arkitektur.nå (2009) Arkitektur omfatter i vid forstand alle menneskeskapte omgivelser. Det favner både bygninger og anlegg, uterom og landskap. Det handler om enkeltbygg og bygninger i samspill, om helheten i byer, tettsteder og landskap. Vi skal sørge for at flere foretrekker å gå, sykle og reise kollektivt som følge av hvordan vi har utformet våre anlegg. - Statens vegvesens arkitekturstrategi Vakre veiers pris (siden 1988) Nasjonale turistveger

3 Prioritere gange, sykkel og kollektiv Form og funksjon relatert til stedet

4 Paradigmeskiftet

5 Prioritere gange, sykkel og kollektiv 0-vekstmålet må innta en fysisk form Gjelder disse prinsippene i samme grad for tettstedene eller er de mest for de større byene?

6 Tilgjengelighet Sammenhengende nettverk Direkte Avstand og tid Sikkerhet Konflikt med andre, separering samme retning, gjenkjennelig system, alene-ulykker, belysning Komfort Flyt, jevnt dekke Attraktivt Sosial sikkerhet, omgivelser

7 Enkelt å være en som går eller sykler Forenkle oppgaven det er å gå og sykle ved å tilby en helhetlig, trygg og lettlest tjeneste. Heve sosial aksept for å være fotgjenger gjennom design fra makro til mikro-nivå. De må være en del av stedskvaliteten. Fokus på hele tjenesten og opplevelsen fra A til Å, ikke bare reisetid og trafikksikkerhet.

8

9 Samfunnsgevinst Folkehelse Overvekt og inaktivitet er et økende samfunnsproblem. Helsedirektoratet: Hver bilist som blir aktiv jobbsyklist sparer samfunnet for 3mill over et livsløp i form av positive helseeffekter. Arbeidsgiver kan regne kr årlig i innspart sykelønnskostnad pr syklende arbeidstager. Det mest samfunnsøkonomisk lønnsomme fremkomstmiddelet i byområder. Bidrar til å styrke nærmiljøene

10 Nedre Glomma

11 Byutredningen Nedre Glomma Frem mot 2030 forventes en befolkningsvekst på 13 prosent ( personer) Nullvekstmålet kan nås ved hjelp av restriktive tiltak for biltrafikk, incitamenter for å få flere til å velge kollektivtransport, gåing eller sykling fremfor bilen, og en konsentrert arealbruk. Veksten skal først og fremst løses gjennom fortetting i bykjernene og i «bybåndet» langs Glomma.

12

13

14

15

16

17

18

19 Fv. 109 Råbekken - Alvim 8 km strekning 14 km fra sentrum til sentrum Snittfart på sykkel i 23 km/t = by til by på ca. 30 minutter +2 felt Sykkelveg med fortau Kun planskilte kryssinger ÅDT 60 km/t

20 Refleksjon rundt stedsutvikling Våre anlegg fungerer i samspill med et liv på langs, og et liv på tvers av vegen, enten vi er bevisst det eller ei. Hvordan skal transportveksten og befolkningsveksten i «bybåndet» fysisk knyttes til utviklingen av infrastrukturen og lokalsamfunnene?

21 Formingsveileder

22 Fv. 109 Råbekken - Alvim Hovedrute Sarpsborg - Fredrikstad Prinsipper for stoppsikt, flyt og trygghet i ramper og underganger. 4 meter sykkelveg og 2 meter fortau Etablerer snarveier til boligområdene

23 Fv. 109 Råbekken - Alvim Hovedrute Sarpsborg - Fredrikstad Hovedsykkelveg skiller lag fra biltrafikken og blir transportåre gjennom Rolvsøy lokalsamfunn.

24 Fv. 109 Råbekken - Alvim Hovedrute Sarpsborg - Fredrikstad Eksisterende bro over Visterflo til Sarpborg benyttes til sykkelveg med fortau.

25 Fv. 109 Råbekken - Alvim Hovedrute Sarpsborg - Fredrikstad Lokk med åpent rom under for myke trafikanter i stedet for 4 separate underganger i samme kryss Underganger min 5 m brede. 6,5 m brede der sykkelveg med fortau går gjennom.

26 Fv. 109 Råbekken - Alvim Hovedrute Sarpsborg - Fredrikstad Under lokket. Felles krysningsareal for alle retninger.

27 Fv. 109 Råbekken - Alvim Hovedrute Sarpsborg - Fredrikstad 3-armede rundkjøringer gir hovedsykkelveg fri passasje utenom krysset flere steder. Noen ganger via undergang

28 Fv. 109 Råbekken - Alvim Hovedrute Sarpsborg - Fredrikstad Bro for hovedsykkelveg der høydene på siden av veien tilsier det. Gir noen utsiktspunkt til kulturlandskapet og variasjon under/over

29 Greåker Tettsted i Sarpsborg kommune

30 Greåker Fra et definert tettsted

31 Greåker til noe udefinert langs veien

32 Fv. 109 Samme system uavhengig av sted

33 Greåker Arealbruk

34 Greåker Tre underganger gir mye ramper

35 Greåker Estetikk / struktur / volum / barrierer

36 Knutepunkt Grønli Ny trasé for Inter City

37 Knutepunkt Grønli Flytting av jernbanestasjon

38 Knutepunkt Grønli Kollektiv, sykkel og gange

39 Rv. 110/Fv. 109 og ny togstasjon Ulike alternativer for biltrafikken

40 Knutepunkt Grønli Veg og bane

41 0-vekstmål som premiss for design av gaten? Må man være storby?

42 0-vekstmål som premiss for design av gaten? Eller kan tankene brukes i tettstedene og?

43 Takk for oppmerksomheten