Arkitekturstrategi et virkemiddel

Transkript

1 Arkitekturstrategi et virkemiddel Hamar 31. oktober 2012 Marius Unnerud og Maja Cimmerbeck

2

3

4

5 Regjeringen lanserte arkitekturpolitikken i 2009 i dokumentet «arkitektur.nå» Involverer 13 departement Følges opp av embetsmannsgruppe og møter på politisk nivå

6 «Regjeringen vil løfte arkitekturen Det er behov for en ny, helhetlig arkitekturpolitikk. Bygninger, byer og tettsteder møter nye utfordringer knyttet til klimaendringer, vekst og transformasjon. Dette har medført behov for ny kunnskap og kompetanse både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.»

7 «Arkitekturfeltet er komplekst og sektorovergripende. Regjeringens arkitekturpolitikk legger til grunn en bred definisjon av arkitekturbegrepet. Arkitektur omfatter i vid forstand alle våre menneskeskapte omgivelser. Det favner både bygninger og anlegg, uterom og landskap. Det handler om enkeltbygg og bygninger i samspill, om helheten i byer, tettsteder og landskap. Denne brede definisjonen gjør at en betydelig del av statens sektormyndigheter blir viktige aktører i arbeidet for å fremme god arkitektur.»

8

9

10

11

12

13 Vi driver med arkitektur!

14 «arkitektur.nå» beskriver tre hovedutfordringer som arkitektur skal være med å løse Bærekraft- og klimautfordringer Endrings- og transformasjonsutfordringer Kunnskaps- og innovasjonsutfordringer

15 Innsatsområder i regjeringens arkitekturpolitikk: 1) Miljø- og energivennlige løsninger skal prege arkitekturen 2) Byer og tettsteder skal utvikles med arkitektur av god kvalitet 3) Staten skal ivareta kulturmiljø og bygningsarv 4) Kunnskap, kompetanse og formidling skal løfte arkitekturen 5) Staten skal være et forbilde 6) Norsk arkitektur skal være synlig nasjonalt og internasjonalt

16 God arkitektur skal bidra til høy livskvalitet attraktive, funksjonelle og universelt utformede byggverk og omgivelser felles kultur og identitet velferd, bærekraft og verdiskaping inspirasjon til å bevare og berike helhet og sammenheng i fysiske omgivelser

17

18

19 Pastillen?

20

21

22

23

24 Arkitekturstrategi i Jernbaneverket Jernbaneverkets overordnede strategi: Styring og ledelse Innsatsområder, ønsket kultur og verdier. God arkitektur bidrar til måloppnåelse for Styring og ledelse. Ønsket kultur: sikkerhet, nøyaktighet, resultat og samarbeid Verdier: Åpen, profesjonell, engasjert.

25 Arkitekturstrategi i Jernbaneverket Jernbaneverkets mål for arkitekturpolitikkens satsingsområder. Arkitekturstrategien skal være et offentlig kjent dokument: skal være forpliktende. styrende for prosjekt i Jernbaneverket. forutsigbarhet for innleide konsulenter og omverdenen.

26 Arkitekturstrategi i Jernbaneverket Arkitekturstrategien pågått i samarbeid med Statens vegvesen siden En mindre gruppe internt har stått for arbeidet, og tillegg har eksterne vært involvert underveis Tverretatlig møtegruppe er på trappene

27 Arkitekturstrategi i Jernbaneverket Utkast klart ved utgangen av Involvering i Jernbaneverket tidlig Strategien skal behandles av Jernbanedirektørens ledergruppe.

28 Arkitekturstrategi i Statens vegvesen Vegdirektøren besluttet å følge opp arkitekturpolitikken med en egen strategi for Statens vegvesen i samarbeid med Jernbaneverket og fylkeskommunene. Arbeidet lagt til Miljøseksjonen på Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen i Vegdirektoratet. Strategien ble vedtatt i ELM i januar 2012

29 Prosess - Styringsgruppe ledet av Marit Brandtsegg - Arbeidsgruppe med representanter for alle regioner - Åpne møter - Ekstern referansegruppe

30 «Hvis operabygget kan øke interessen for opera i Norge kan Statens vegvesen bruke arkitektur til å øke interessen for å gå, sykle og reise kollektivt» «Drift skal være en premiss for god arkitektur»

31 «Arkitektur er et virkemiddel vi skal ta i bruk for å gjøre de nødvendige grepene innen fremkommelighet, trafikksikkerhet og miljøvennlig transport mer attraktive» Lars Aksnes på arkitekturkonferansen 2011

32 Handlingsplaner i regionene Handlingsplan i Vegdirektoratet Lager retningslinjer for når og hvordan vi gjennomfører planog designkonkurranser Oppdaterer adresselister og kontaktinfo på fagfolk Vi har startet vårt første forskings- og utviklingsarbeid på arkitektur Utvikle nye samarbeidsformer gjennom Våre gater og plasser Bidra i f eks gåstrategi og sykkelstrategi Lager en oversikt over gode eksempler for å bidra til erfaringsoverføring

33 «Etabler en tydelig ambisjon for arkitektur tidlig i prosjektet»

34 3 strategiske grep: Drammen ren elv, nytt hovedveisystem, satsing på sentrum

35

36 Carl Bernes plass, Oslo Prioritere Vi prioriterer bedre forhold for trikk og fotgjengere Vi prioriterer å beholde og styrke det eksisterende byrommet Si det høyt til deg selv hver morgen!

37 Selv opplever jeg det som udelt positivt at prosjektets tydelige miljøprioritering allerede har resultert i at bilister har fått andre reiseruter enn boliggatene rundt Carl Berners plass. Lotte Sandberg (Aftenposten),

38 Arkitektur er ikke et mål i seg selv. Det er et viktig virkemiddel Det er forskjell på gode løsninger og god utforming, men begge deler er arkitektur Alt er arkitektur, men ikke alle er arkitekter. Vit når du bør spørre om råd. Tidlige og tydelige (og gjentatte) ambisjoner gir god arkitektur og raske og ryddige prosesser Anlegg i by krever nye typer samhandling At det er teknisk mulig er ikke nok. Hva tåler stedet?

39 Arkitektur i NTP (s.57) Funksjonelle og attraktive omgivelser hvor helhet og detaljer i utformingen er godt ivaretatt, krever en bevisst holdning til arkitektur og landskap. For å følge opp regjeringens arkitekturpolitikk «arkitektur.nå» vil transportetatene bruke god arkitektur som virkemiddel for å skape omgivelser som oppleves som attraktive, stedstilpassede og bærekraftige. For å sikre god arkitektonisk kvalitet og bærekraftige løsninger, særlig i møte med økt vekst i byer og tettsteder og klimaendringer, utvikler transportetatene strategier for arkitektonisk kvalitet. Her legges det vekt på miljøhensyn, livsløpstenking og tilpasning til eksisterende natur- og kulturmiljøer.

40 Statens arkitekturpolitikk Visjon: «God arkitektur skal bidra til høy livskvalitet, og gi attraktive, funksjonelle og universelt utformede byggverk og omgivelser. God arkitektur skal uttrykke felles kultur og identitet. Arkitekturen skal bidra til velferd, bærekraft og verdiskaping, og inspirere til å bevare og berike. Arkitekturpolitikken skal innrettes mot helhet og sammenheng i våre fysiske omgivelser.»

41 Etatenes arkitekturpolitikk Innsatsområdene i arkitektur.nå er grunnlag for etatenes strategier og delmål. Hvilke resultater forventer vi oss av arkitekturstrategiene?

42 Resultater 1. Kompetanse og samarbeid: Interne prosesser og kunnskapsheving 2. Økt kvalitet på sluttproduktet: Byggverkene

43 Resultater Kompetanse og samarbeid: Tilstrekkelig fagkompetanse i organisasjonene. Gode samarbeidsarenaer for faget. Forståelse for arkitektur i etatene og tverrfaglig samarbeid.

44 Resultater Økt samarbeid mellom etatene. Forbedret leverandørmarked

45 Resultater Bedre byggverk: Et bedre transportsystem for den reisende Et mer miljøvennlig transportsystem Et transportsystem integrert i by og landskap

46 Viktige innsatsområder Kunnskap, kompetanse og formidling skal løfte arkitekturen. Uten fagkompetansen når vi ikke målene våre. Miljø og energivennlige løsninger skal prege arkitekturen. Vi må fokusere på transportsystemet og enkeltbyggene. Byer og tettsteder skal utvikles med arkitektur av god kvalitet. Infrastrukturen er viktig for utvikling av byer og tettsteder

47