Universell utforming. Et virkemiddel for kvalitet på gang- og sykkelanlegg. Ida S. Harildstad Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Universell utforming. Et virkemiddel for kvalitet på gangog sykkelanlegg. Ida S. Harildstad Statens vegvesen, Vegdirektoratet"

Jan-Erik Nordli
8 år siden
Visninger:

1 Universell utforming Et virkemiddel for kvalitet på gangog sykkelanlegg Ida S. Harildstad Statens vegvesen, Vegdirektoratet

2 Om innlegget Hva er universell utforming? Om kvalitet Tilpasning for bevegelse, orientering og miljø Forankring Hovedutfordringer

3 Hva er universell utforming? «Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig.» (Diskriminerings og tilgjengelighetsloven, 9)

4 Foto: Ingrid Øvsteng

6 Universell utforming er at menneskenes hverdag skal fungere at folk skal kunne bruke ting å ta høyde for at mennesker er ulike å innta et menneskelig empatisk perspektiv å tilpasse for folk god tjenestedesign

7 Universell utforming er noe vi er lovpålagt å gjøre og universell utforming er et virkemiddel for god kvalitet Hva betyr det? Hva er kvalitet?

8 Teknisk kvalitet Foto: Knut Opeide

9 Funksjonell kvalitet Foto: Knut Opeide

10 Kvalitet i form Foto: Per Kollstad

11 Fra Regjeringens arkitekturstrategi God arkitektur skal bidra til høy livskvalitet attraktive, funksjonelle og universelt utformede byggverk og omgivelser felles kultur og identitet velferd, bærekraft og verdiskaping inspirasjon til å bevare og berike helhet og sammenheng i fysiske omgivelser

16 Universell utforming versus tilgjengelighet Fra særløsninger for de få til universelle løsninger for de mange. Økt fysisk tilgjengelighet er et viktig virkemiddel for å gradvis oppfylle hovedmålet om et universelt utformet transportsystem. Begrepet «tilgjengelighet» brukes også for å beskrive en persons transportmuligheter, og inkluderer både omgivelsesfaktorer (f.eks. transportstandard og fysisk lokalisering) og individuell mobilitetsevne (f.eks. økonomi, helse, tid). Ill: Miljøverndepartementet

17 Velferdsressurser Transportmuligheter Omgivelsesfaktorer Mobilitetsevne Tilgjengelighet Aktivitetsarena VELFERD

18 Bra for alle 1,2 millioner nordmenn har skadet seg siste 12 månedene som følge av bygningsmessige forhold (2008) Umerkede glassflater, umarkerte kanter/trinn, hull i gangareal, lyktestolper og ved torg brudd ryggskader hodeskader (Opinion, 2008) og helt nødvendig for noen!

19 Tilrettelegging for bevegelse Korte avstander Slett overflate enkel å gå/trille på Stigninger bør være så slake som mulig Unngå nivåsprang Gode hvilemuligheter i ventearealer og ved lange avstander Plass til passasje og tilkomst Foto: Finn Aslaksen Utstyr som alle kan nå

20 Foto: Knut Opeide

21 Foto: Knut Opeide

22 Foto: Ingrid Øvsteng

24 Foto: Knut Opeide

26 Tilrettelegging for orientering Forutsigbarhet Gangarealer fri for hindringer Overflater som informerer om bruken Informasjon gitt på flere måter Belysning som letter orienteringen og øker tryggheten Foto: Knut Opeide

27 Foto: Bjørn Kåre Steinset

28 Foto: Knut Opeide

29 Foto: Knut Opeide

32 Foto: Knut Opeide

33 Tilrettelegging for miljø Allergifremkallende planter bør unngås der trafikantene ferdes Røyking bør unngås på holdeplasser og ved inngangspartier Transportmidler bør ha avdelinger uten kjæledyr Sikre rutiner for drift og vedlikehold av grønne områder Materialer i transportmidler bør være lette å holde rene Unngå kjemikalier som er allergifremkallende

34 Foto: Undi Thorstensen

35 Foto: Statens vegvesen

36 Foto: Knut Opeide

37 Dimensjonering fysisk utforming

38 Hvor finner jeg anbefalinger og krav? Plan- og bygningsloven m/tek Statens vegvesens håndbøker: Håndbok 017 Veg- og gateutforming Håndbok 278 Universell utforming av veger og gater Håndbok 232 Kollektivtransport langs veg

40 Det er laget sjekklister for Gågate Fortau Gangfelt Gangvei Undergang/overgang Parkeringsplasser Rasteplass/utsiktpunkt Trapp Rampe Heis Toalett Holdeplass Knutepunkt

41 Forankring universell utforming Plan- og bygningsloven (2009) Tilgjengelighets- og diskrimineringsloven (2009) Nasjonal Transportplan Nasjonal handlingsplan for universell utforming Norge universelt utformet 2025 Årlige statsbudsjetter og tildelingsbrev Etatens policy, handlingsprogram, resultatavtaler mm Foto: Knut Opeide

42 NTP Universell utforming er ett av fire hovedmål: Transportsystemet skal være universelt utformet Delmål: Kollektivtransporten er mer universelt utformet

43 Forslag til NTP Hovedmål er foreslått uendret: Transportsystemet skal være universelt utformet Etappemål foreslås endret: Bidra til at hele reisekjeder blir universelt utformet

44 Nasjonale strategier Byområdene veksten må tas av kollektivtransport, gåing og sykling Reduserte avstandskostnader og regional utvikling Mer gods på sjø og jernbane Styrket drift, vedlikehold og fornyelse Trafikksikkerhet Fremtidsrettet utvikling av lufthavnstrukturen Nordområdesatsing Gjennomføringsevne Reduserte klimagassutslipp og bedre miljø Universell utforming av hele reisekjeder Økt sykling og gåing ITS og utnyttelse av ny teknologi Mer robust transportinfrastruktur, styrket beredskap og security Transportsektorens bidrag til utviklingen av reiselivsnæringen Forskning og utvikling

45 Nasjonale strategier for økt gåing og sykling Grunnlagsdokument til NTP Foreslår nasjonale mål og innsatsområder med målsettinger for hvordan transportetatene kan fremme gåing og sykling Universell utforming er et premiss og virkemiddel for å gjøre det attraktivt og mulig for flere å gå/ sykle mer Utforming av fysiske omgivelser er et innsatsområde

46 NTP: Hovedutfordringer i arbeidet med universell utforming Samarbeid Kompetanse Oppgradering av eksisterende infrastruktur Drift og vedlikehold

47 Drift og vedlikehold Ulike standarder gjennom året og over strekninger Sammenhengende gangveinett i byer og tettsteder og til kollektivtransporten Vinterdrift Foto: Statens vegvesen

48 Hva er feil her? Foto: Unni Raadim Åpning av gangog sykkelveg mellom Linderud og Brobekkveien i Oslo i 2001 Vegsjef Anders Aaram, byrådsleder Erling Lae og utbyggingssjef Svein Røed

49 Eksempel på at en gangog sykkelveg kan deles inn i en strødd del og en ikke strødd del (Vågå) Foto: Alf Støle

50 Samarbeid om hele reisekjeder Reise fra dør til dør uten barrierer Sikre forutsigbarheten for den reisende Samarbeid på tvers av forvaltningsnivå

51 Gode eksempler på universell utforming evaluering av prosjekter i tre steg 1. Vurdering av teknikk og funksjon 2. Vurdering av helhetlig kvalitet på gjennomføringen 3. Vurdering av reguleringsplan og byggeplan

56 Hvem og hvordan prioritere for gode løsninger for flest mulig?

57 Universell utforming gir høy kvalitet

Like dokumenter

Universell utforming. Et virkemiddel for kvalitet på gangog sykkelanlegg. Ingrid R. Øvsteng Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Universell utforming. Et virkemiddel for kvalitet på gangog sykkelanlegg. Ingrid R. Øvsteng Statens vegvesen, Vegdirektoratet Universell utforming Et virkemiddel for kvalitet på gangog sykkelanlegg Ingrid R. Øvsteng Statens vegvesen, Vegdirektoratet Forankring universell utforming! Plan- og bygningsloven (2009)! Tilgjengelighets-