«Moderne bytransport så du kan reise raskt og miljøvennlig» Tor-Erik Jule Lian Styring- og strategistaben Statens vegvesen Region midt

Transkript

1 «Moderne bytransport så du kan reise raskt og miljøvennlig» Tor-Erik Jule Lian Styring- og strategistaben Statens vegvesen Region midt

2 Et spleiselag

3

4

5

6

7

8 Samferdselstiltak i Trondheim Miljøpakken Trinn Ramme 4,8 mrd. Trinn Ramme 9,8 mrd. Trinn Stortinget høst Bymiljøavtalen Ramme 2,4 mrd. Belønningsavtale Ramme 2,2 mrd. Fra 0 kr. i 2009 til nesten 15 mrd. i 2024.

9 Offentlig samarbeid

10 Et spleiselag Bompenger

11 Et spleiselag Kommunale midler Fylkesvegmidler Ekstra sykkelmidler fra staten Statlige vegmidler Investeringstilskudd fra staten Momskompensasjon

12 Hva er problemet?

13 Hva er problemet?

14 Dagens bilbruk

15 Forventet befolkningsvekst

16

17 Steinkjer

18 Porsgrunn

19 gir flere biler i trafikken

20 økt forurensning

21

22 Utfordringen Trondheimsregionen er i sterk vekst Lokale miljøproblemer og globale klimautfordringer krever at vi tar tak i trafikkutfordringene Vi må legge til rette for mer effektiv trafikkavvikling både for innbyggere og næringsliv En større del av transporten må skje til fots og på sykkel, buss og trikk

23 10 konkrete og etterprøvbare mål 1. CO 2 utslipp fra transport reduseres med minst 20 % 2. Andelen reiser med privatbil reduseres fra 58 % til 50 % 3. Helhetlig gang- og sykkelvegnett ( 150 mill + 1,3 mrd kr) 4. Framkommelighet for kollektivtransport bedres med 25 % (2010) 5. Alle nasjonale forskrifter for lokale bymiljø ivaretas 6. Antall personer som plages av trafikkstøy reduseres med 15 % % av nye boliger innenfor eksisterende tettstedsstruktur, 60 % av nye arbeidsintensive arbeidsplasser innenfor Kollektivbuen 8. Klimautslipp fra transport i egen virksomhet reduseres med 40 % 9. Kommunen skal jobbe for at andre private og offentlige aktører gjennomfører tilsvarende tiltak 10. Antall trafikkulykker reduseres med minst 20 % med Nullvisjonen som rettesnor

24 Skillet mellom tradisjonelle bypakker og bymiljøavtalene Tradisjonelle bypakker/bompengeordninger er konsentrert om å finansiere og bygge ut infrastrukturen, samt i noen områder bidra til finansieringen av drift av kollektivtrafikken

25 Hva er en bymiljøavtale? Helt ny avtale mellom stat, fylkeskommune og kommune. «Nullvekstmålet»: veksten i persontransporten skal tas med kollektivtrafikk, sykling og gåing. Med andre ord: ikke flere bilreiser i de store byene, selv om det blir flere innbyggere. Ni byområder forhandler om en pott. Oslo, Trondheim, Bergen, Nord-Jæren, Grenland, Buskerudbyen, Nedre Glomma, Kristiansand og Tromsø.

26 Byutfordringen som bymiljøavtaler kan være et verktøy for å løse?

27 Bystrategi i NTP : Vekt på gjensidige forpliktelser for å nå nullvekstmålet, for eksempel areal: Kommunene har et forbedringspotensial Fortetting ved kollektivårer Lokalisering av arbeidsplass Lokalisering av kundeintensive virksomheter Parkeringspolitikk...men det har også staten! Vegkapasitet inn mot byområdene Lokalisering av statlige virksomheter Parkeringspolitikk ved statlige virksomheter... og fylkeskommunen Parkeringspolitikk ved fylkeskommunale virksomheter Lokalisering av fylkeskommunale virksomheter

28 Vektlegging av helhetlig virkemiddelbruk Virkemidler som bygger opp under kollektivtrafikk, sykling og gåing Prioritering av viktige knutepunkter Arealplaner som er i tråd med målene i bymiljøavtalen Parkeringspolitikk

29 Bymiljøavtalen i Trondheim Trondheim har fått den første bymiljøavtalen i Norge Gjelder perioden Byen får i alt 3,76 milliarder kr fra staten for å hindre at biltrafikken øker Er i praksis en styrking av Miljøpakken.

30 Bymiljøavtalen - Nullvekstmålet

31 Bymiljøavtalen - Nullvekstmålet

32 Dette gir staten fordelt på tiltak

33 Dette gir staten fordelt på tiltak (2) 1 milliard kroner til tiltak på riksveg innen programområdene kollektiv, sykkel, miljø og gåing altså ikke biltrafikk. 1,4 milliarder kroner til investering i superbussløsning i Trondheim. Staten dekker 50 prosent av de samlede kostnadene. 1, 36 milliarder i belønningsmidler for perioden Belønningsmidlene går til tiltak som bidrar til bedre byluft og mindre kø i byområdene. Dette er en videreføring av tidligere ordning. Trondheim har allerede ( ) fått 870 millioner kroner i belønningsmidler. Utvikling av jernbanen skal sees i sammenheng med utviklingen av det øvrige kollektivtransportnettet.

34 Dette krever staten - forpliktelser Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune forplikter seg til å treffe tiltak som sikrer at veksten i persontrafikk tas med kollektiv, sykling eller gåing, for eksempel restriksjoner på bilkjøring. Må bygge en tettere by nær eksisterende og nye kollektivtraseer, spesielt rundt holdeplasser og stasjoner. Avtalepartene skal samarbeide om å utvikle et sammenhengende nett for alle som sykler og går, med god adkomst til kollektivsystemet. Dette inkluderer jernbanen. Avtalepartene skal samarbeide om å utvikle knutepunkter.

35 Effekten skal måles slik: Trafikkutviklingen Kontinuerlig by-reisevaneundersøkelse (RVU) Trafikkindeks for vegtrafikk basert på tellinger fra faste trafikkregistreringspunkter og bomstasjoner fordelt på riksveger, fylkesveger og kommunale veger. Tellinger av reiser i kollektivtrafikken på tog, buss, båt, osv. Klimagassutslipp Tall for utvikling av utslipp av klimagasser (CO2-ekvivalenter) i Trondheim kommune fra lette og tunge kjøretøy. Andre innsatsområder følges opp gjennom: Indikatorer for arealbruk fortetting av byen Indikatorer for parkering begrensninger på parkering

36 Et nytt verktøy for samordnet areal- og transportplanlegging i de store byene Stor frihet i valg av virkemidler så lenge målet om nullvekst i personbiltrafikken nås

37 Fordeling Hovedveger: 5,4 mrd. Kollektivtransport: 4,9 mrd. Trafikksikkerhet: 620 mill. Gåing: 194 mill. Miljø: 253 mill. + 1,48 mrd. til lokale veger, gatebruk og annet Sykkel: 1,8 mrd.

38 Prosjekter

39 Hovedveger Fullføre hovedvegnettet, fundamentet for miljøeffektiv avvikling av vegtrafikken Føre gjennomgangstrafikken utenfor sentrum, redusere køproblemene og miljøbelastningene Gjennomføre lokale prosjekter som bidrar til bedre trafikkavvikling i byområdet

40 E6 Jaktøyen - Sentervegen

41 Sluppen - Nydalsbrua

42 Byåstunnelen

43 Lokale veger og gater Sentervegens forlengelse

44 Lokale veger og gater Johan Tillers veg

45 Lokale veger og gater Elgesetergate

46 Lokale veger og gater Torvet Gatetiltak

47 Superbuss - konseptet En bussløsning med så høy standard at den har den samme fordelene som en bybane Kjøres ofte på egen trasè Prioritering i lyskryss 140 nye holdeplasser/stasjoner med høy standard Passasjerene må kjøpe billett før de går ombord Nye knute- og omstillingspunkt Busstype er ikke avklart Fornybart drivstoff fra bærekraftig produksjon som gir minst mulig utslipp av klimagasser og lokal luftforurensing. Skal være i drift i 2019

48 Superbuss - bussen

49 Superbuss - linjene

50 Superbuss holdeplasser/stasjoner

51

52 Superbuss - trasetiltak

53 Superbuss kollektivprioritering Dybdahls veg Kongens gate Elgesetergate Innherredsveien Olav Tryggvasons gate Høgskoleringen Jonsvannsveien

54 Kollektiv

55 Trafikksikkerhet

56 Gåing

57 Sykkel

58 Sykkel

59 Sykkel

60 Sykkel

61 Sykkel

62 Sykkel «Trondheim skal bli Norges beste sykkelby. Det vedtok bystyret som ledd i en langsiktig sykkelstrategi 24.april.» Hovedmålet er å doble syklistenes andel av alle reiser i Trondheim fra 7,5 prosent i 2009/2010 til 15 prosent i Det tilsvarer en økning fra til ca daglige sykkelturer. Antall sykkelturer må mer enn dobles når andelen dobles, siden byen og trafikken vokser fort.

63 Støy

64 Stort tiltaksspenn E6 Jaktøyen Sentervegen 3 mrd. Sykkelsymbol 1000 kr.

65 Endre reisevaner Reiserådgiver samarbeider med større bedrifter og offentlige arbeidsplasser Gjennomfører reisevaneundersøkelser Gir råd om miljøvennlige reiser til/fra jobb Bidrar til å få flere bedrifter til å ta i bruk elbiler Bidrar til at bedrifter plasseres på steder det er lett å nå uten bil

66 Kommunikasjon

67

68

69 Redusere egne utslipp Elbil-pool gir lavere utslipp fra kommunens kjøretøy Mest miljøvennlige bussparken i landet

70 Fortetting og parkering 80 % av nye boliger skal komme innenfor eksisterende tettstedsstruktur 60 % av nye arbeidsintensive arbeids-plasser innenfor Kollektivbuen Maks-grense for antall P-plasser i sentrale bydeler Ikke flere P-plasser i sentrum

71 Hva har man oppnådd?

72 Hva har man oppnådd?

73 Hva har man oppnådd? God måloppnåelse for det fleste mål Folk går, sykler og reiser mer kollektivt Klimagassutslippene fra personbiltransporten øker ikke lenger Reduksjon i biltrafikken tross av befolkningsøkning Stopper opp i 2015/2016 Innbyggernes holdning til miljøvennlig transport er endret i positiv retning. Folk er godt fornøyd med transporttilbudet sammenlignet med andre byer

74 Hva har man oppnådd? Kø er et mindre problem her enn i andre byer Økende aksept for bompengefinanisering Økende aksept for at bompenger brukes til tilrettelegging for miljøvennlig transport

75 Byutredningen

76 Byutredningen Storbyene må vise hvordan de skal få flere til å gå, sykle og reise kollektivt for å få bedre luft og flyt i trafikken. Storbyene skal nå lage byutredninger som viser ulike måter å nå nullvekstmålet på. Bedre gang- og sykkelveger Bedre kollektivtilbud Bruk av ny teknologi (bilpool app, enklere billettsystem og så videre) Tettere arealbruk Høyere og differensierte bomtakster (dyrere i rush og for forurensende biler) Restriktiv parkeringspolitikk

77 Superbuss 2019

78