PLANLEGGING AV DET GODE LOKALSAMFUNN

Transkript

1 Skadeforebyggende forum KONFERANSE PLANLEGGING FOR ET TRYGGERE SAMFUNN 25 APRIL 2013 PLANLEGGING AV DET GODE LOKALSAMFUNN Professor i landskapsarkitektur Kine Halvorsen Thorén Institutt for landskapsplanlegging. UMB ÅS

2 INNHOLD 1. Lokalsamfunn og fortetting 2. Det gode sted; Om helse og miljøbetinget livskvalitet i fysisk planlegging 3. Helhetlig planlegging er nødvendig 4. Transportårer; gang og sykkelveger 5. Boligområdene 6. Skoler og barnehager 7. Det grønne systemet av naturområder og parker

3 1. Lokalsamfunn og fortetting

4 2. Det gode sted Livskvalitet - miljøbetinget livskvalitet FOLK OM LIVSKVALITET: Helse Sosiale forhold knyttet til familie og venner Nærhet til andre mennesker Selvrealisering Økonomisk og fysisk trygghet FOLK OM MILJØBETINGET LIVSKVALITET: Nærhet til jobb, aktiviteter mm Second thought når det er noe de savner eller opplever som konfliktfylt: For høy tetthet; tap av utsikt og sol, manglende privatliv, slitasje, støy Dårlige/ manglende sosiale møteplasser, ikke vedlikeholdt Uestetiske omgivelser Rasering av terreng- og naturkvaliteter Thorén et al 2000: AREALNORMER. Virkemiddel for livskvalitet i fysisk planlegging

5 VIKTIGE FAKTORER I DET FYSISKE MILJØET Estetikk Transportsystem Sosiale møteplasser Natur, grønnstruktur Luftforurensing, støy Boligområder Sikkerhet Trygghet Arbeidsplasser Service, skole, barnehager Tilgjengelighet Sosial ulikhet

6 3. Helhetlig planlegging er nødvendig Eksempel fra en studie av fysisk aktivitet blant ungdom i to ulike nabolag i Fredrikstad: Utformingen påvirker valgfriheten: -Ulikhet i utforming påvirket IKKE fysisk aktivitet - Men påvirket aktivitetstyper Nærmiljøet er viktig - Mesteparten av bruk ute innenfor en 2.5 m km radius Aradi et al 2012 innsendt

7 Med boligen som utgangspunkt både for daglige og rekreative gjøremål Gang- og sykkelveger, kollektivnett Daglig service, skoler, barnehager Områder for friluftsliv, lek idrett Faskunger 2010 DN Håndbok

8 4. Gange og sykling: Bra både for helsa og levende uteliv Foto Gävle

9 Noen fakta om gange og sykling Gange og sykling bidrar til en rekke positive helseeffekter: Vedre fysisk form, lavere BMI og mindre overvekt, økt trivsel osv. (WHO 2011) Gange: Andelen gående har økt noe fra %, men hele 16 % går ikke Sykling: Andelen som sykler har gått tilbake, fra 5 4 % bare fra Hovedmål i ny NTP er å øke sykling til 8 % innen 2023 Aktiv transport er lønnsomt: I følge Sælendsminde (2002) er; nytten 4 5 ganger større enn kostnadene.

10 Gang -sykkel- og turvegsystemet er viktig for hverdagslivet og hverdagsaktiviteten Fra studien av ungdom og fysisk aktivitet i Fredrikstad Fjørtoft et al in prep. (2013)

11 Barrierer for å være ute, hvilke områder/ strekninger unngår de? Mer om barnetråkk: g/bylab/medvirkning-ogbarn1/artikler/barnetrakk--barnas-bruk-avnarmiljoet-/ 11

12 1. Sikkerhet: Manglende belysning For mye trafikk og uoversiktlige krysningspunkter Jente Begby: Det er skummelt og mørkt; plutselig kan det komme en syklist som du ikke kan se. Det er temmelig dårlig lys. Man ser lite på siden om det kommer folk eller ikke.

13 HOW THE ENVIRONMENT AFFORDS PHYSICAL ACTIVITY IN ADOLESCENTS? utt Begby: Veiovergang gangfelt i aldenveien,- et farlig sted 13

14 2. Av sosiale grunner Skumle mennesker Vil ikke bli assosiert med miljøet! Jente Gudeberg: Tunnelen i Gamlebyen. I denne tunnelen er det mange sprøytespisser og ølbokser. Jeg føler meg ikke trygg når jeg går der 14

15 Tilgjengelighet??? NB. Ikke bare fysisk, men også sosial og økonomisk Drammen

16 Områder som bør endres 1.Endringer for å forbedre sikkerhet. Ca ½ av alle endre- uttalelsene Mangel på lys, mest i Begbyområdet Trafikk Sosiale forhold

17 2.Endringer for å forbedre brukbarheten ca. 2/5 av uttalelsene Forbedre ofte relatert til vedlikehold av utstyr og søppel, manglende estetikk Nytt innhold og flere funksjoner, svært få ønsker her!

18 Tilrettelegge for mange mennesker = trygghet Highline New York

19 Helt bilfritt i naturen 1

20 Shared space Rambøl 2008 for Statens Vegvesen

21 5. Boligområdene Vesentlige faktorer for trivsel og livskvalitet: Tilbud på ulike boligtyper Stedstilpasning Hvor tett kan vi bygge? Utearealkvaliteter (private/ offentlige. Grønne/ ikke grønne) sol/ skygge, utkikk/ innkikk, privatlivets fred Sosiale møteplasser

22 På barns premisser Steder for lek og fysisk aktivitet krever plass Kapellvegen Nesodden Jensens hage, Oslo

23 Bidrar tettheten til at vi skaper konflikter? Jensens hage, Oslo

24 Privatlivets fred: Innkikk, «utkikk» og utsikt

25 Skjermingsmuligheter og privathet

26 Gode og vakre sosiale møteplasser? Stavanger Oslo

27 Sol og skygge

28 Estetikk og romlig orden

29 6. Skoler, barnehager og fysisk miljø Skudesneshavn barneskole, Karmøy

30 Sikkerhet - Mange myter, enkle regler Oppdaterte regler se: Lokalisering av aktiviteter/ utstyr Fallunderlag, fallhøyder Åpninger, detaljer 1 Trondheim kommune 2000 Sikkerhet for barn

31 7. Det grønne systemet av naturområder og parker 31 Foto: Espen Bratlie.

32 Hvilke aktiviteter driver du med minst en gang pr. måned i fritiden? Store folkeaktiviteter som involverer > 20 % av befolkningen Breivik et al (2011) Fysisk aktivitet; omfang, tilrettelegging og sosial ulikhet NIH, HiT, UMB, HiF s 19

33 Grønne områder reduserer stress Sammenheng mellom stress og avstand til nærmeste grønne område. (Høy stressindeks = lite stress Hansen K,B og Sick Nielsen T. (2005 ) Natur og grønne områder forebygger stress Skov & Landskab

34 Barrierer for å være aktiv. Fordelt på barrieretype og sosial klasse Mangel på tid en hovedbarriere for alle grupper Personlig situasjon Hovedbarriere som rammer 1/3. (Tid inngår) Organisering. Særlig stor barrierer for lav sosial klasse. Utstyr/ anlegg. Særlig stor barrierer for lav sosial klasse. Kvinner opplever i noe større grad enn menn barrierer Breivik et al 2011 Fysisk aktivitet; omfang, tilrettelegging og sosial ulikhet NIH, HiT, UMB, HiF s. 31 og 33

35 Avstanden påvirker bruken NB: Nærhet viktig i et hverdagslivsperspektiv. Eks. fra studier av parker og grønne områder. Hansen K,B og Sick Nielsen T Natur og grønne områder forebygger stress Skov & Landskab

36 Viktig med variasjon både i innhold og arealstørrelse Etter DN Håndbok 2003:23 Grønn by- arealplanlegging og grønnstruktur

37

38

39 Takk for oppmerksomheten