Støy og stillhet i fremtidens byer

Transkript

1 Støy og stillhet i fremtidens byer - behov for samordning av innsats og virkemidler Norsk forening mot støy er en miljøorganisasjon som siden 1963 har arbeidet for å redusere støyplagen ved å yte direkte hjelp til støyplagede, og ved å arbeide for å få støy ut av den miljømessige gråsonen den befinner seg i.

2 Hva er støy, hvem rammes og hvor omfattende er problemet? Støy er uønsket lyd. Alle aldersgrupper rammes av støy. Pr i dag er ca 1, 7 millioner mennesker plaget av støy ved egen bolig. Støy er et miljøproblem; den viktigste kilden er transportsektoren, primært biltrafikken. Reduseres biltrafikken, reduseres støyen. En annen gevinst er at den lokale luftforurensingen reduseres. På bakgrunn av tall fra utlandet, er det anslått at ca 250 dør mennesker årlig av støyrelaterte helseplager i Norge.

3 Støypolitiske mål nasjonalt og lokalt Fra 1999 til 2007 var det nasjonale ambisjonsnivået 25% reduksjon av støyplagen innen 2010 EUs støydirektiv vedtatt i 2002 Sommeren 2007 ble det endret til 10% reduksjon i innen I NTP fremgår det at dette målet ikke vil nåes vedtok Oslo en handlingsplan mot støy og for vern av stille områder.

4 Skal Fremtidsbyene være bærekraftige, må støybekjempelse være del av miljøsatsningen Prosjektet Framtidens byer , oppsto på initiativ fra Miljøverndepartementet. Fremtidens byer omfatter 13 byer* i Norge HH3 Bakgrunnen for initiativet er at klimatrusselen er sterkt knyttet til byer og byutvikling, og bare kan løses når næringsliv, administrasjon og politiske miljøer på alle plan samarbeider. Ifølge MD er utslipp fra transport det største problemet. Andre tema er oppvarming av bygg og stasjonær energi, samt utslipp fra avfall og forbruk. Støyproblematikken må med Prosjektet må ha et helhetsperspektiv der livskvalitet for alle står i sentrum for miljøarbeidet Totalt sett bor 80% av Norges befolkning bor i byer. *Oslo, Bærum, Drammen, Sarpsborg, Fredrikstad, Porsgrunn, Skien, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø.

5 Lysbilde 4 HH3 Hanne Herrman;

6 Vi er mange, og flere skal vi bli: innen 2020 har en halv million flere valgt å flytte til Østlandet; dvs. flere barn, voksne og eldre, og ca flere bilreiser daglig med dagens trafikkpolitikk

7 Støy og stillhet i fremtidens byer - behov for samordning av innsats og virkemidler Siste års boligvekst i de større byene: har steget fra ca 1300 boliger pr år i 2003 til ca 3800 årlig siden 2005* Årsak: Store gevinster for utbygger og for svakt regelverk. Konsekvenser: Fortetting, færre uterom, mer støy, en ny generasjon Gråbeingårder fordi deler av byggemassen er for tett, med for små boligarealer der mange ensidig vender mot nord og øst. For stor del av utearealene er takterrasser** som egner seg for voksne og eldre, men ikke barn. Mørke og trange utearealer på bakkenivå som hverken barn eller voksne har lyst til å bruke * Kilde: St. Hallvard 4/2008 ** Bård Isdahl: På taket, i gården, i parken. Kvalitetskriterier for uteroom i tett by. Norsk Form og Husbanken 2007

8 Hvordan skal mennesker merke at de bor i en fremtidsby? BARNDOM I BYEN Hvordan kan bylandskapet invitere til aktiv lek og bevegelse? Stadig flere barnefamilier erklærer at de ønsker å bo i byen. Men de fleste familier flytter før det eldste barnet når skolealder de store bysentrene har høye boligpriser, og hvor mange steder kan foreldre slippe ut ungene med god samvittighet? ALDERDOM I BYEN Hvordan er det å leve som eldre i for eksempel Oslo? Hvordan kan bylandskapet gi de eldre muligheter til og lyst til å være ute, rusle ute? Norge trenger en politikk for byenes grøntområder med samme status som friluftslivspolitikken. Uten en mer helhetlig politikk som sikrer parker foran parkering, når vi aldri målene om en bærekraftig byutvikling. Riksrevisjonen rettet i 2007 flengende kritikk mot Miljøverndepartementets håndtering av bærekraftig arealplanlegging i Norge. Rapporten fra 2007 viser at den kommunale arealplanleggingen er preget av «foreldede og få helhetlige arealplaner, og at arealplanleggingen i økende grad styres av private interesser og enkeltplaner» (Kilde:Aftenposten, , professor Kina Halvorsen Thorén).

9 Fravær av støy er en forutsetning for barns livskvalitet og bedre miljø Hørselskader er den hyppigst forekommende yrkesskaden, og barnehager er blant de mest belastende arbeidsplassene; for mange barn på for liten plass og for dårlig kvalitet på bygg og utemiljø gir rom for uakseptabel støybelastning. Ett av seks barn i norske barnehager er plaget av øresus som følge av støy. Samtidig er en av fire ansatte i barnehagene hørselsskadet av samme årsak.

10 En bærekraftig utvikling i byer og tettsteder må innebære at alle livsfaser og livsformer er med.

11 Tilgang på stillhet er et knapphetsgode i byer og tettsteder Utearealene og byenes grønnstruktur er bokstavelig talt en «mellomromstruktur» som faller mellom alle stoler både statlig og lokalt. Det må vi gjøre noe med skal vi nå målene om bærekraftig fremtidsbyer Svenske undersøkelser viser at hvis grønne lunger ligger mer enn 10 minutter unna boligen, halveres bruken. Ifølge danske undersøkelser reduseres stress for beboere nær parker. Grønne lunger, sykkelstier og gangveier er god folkehelsepolitikk og viktige for livskvalitet.