Forventninger og utfordringer

Transkript

1 Forventninger og utfordringer Barna i byutviklingen ved barnas representant Anne Brit Vestly

2 Hva er barnas representant? Barnas representant skal være barn og unges talerør i den kommunale planhverdag. Representanten skal påse at planog bygningslovens intensjoner om å sikre barn og unge gode oppvekstsvilkår, ivaretas. Dette kan gjelde saker som bl.a. omhandler barns leke- og oppholdsarealer og skoleveier. Det er viktig å være oppmerksom på at barnerepresentanten ikke skal fungere som et lokalt barneombud, men konsentrere sin virksomhet rundt barn og unges interesser i arealplanleggingen. Barnas representant deltar som fast medlem i kommunalstyre for byutvikling. Representanten har tale- og forslagsrett, men ingen stemmerett

3 God boligutbygging for barn og unge Barnekonvensjonen sier i artikkel 12 «Alle barn har rett til å si sin mening, og deres mening skal bli tatt på alvor». Dette gjelder hjemme på skolen men også i fritiden. Dette betyr at vi må legge til rette for at barn stemme blir innlemmet når en tar viktige beslutninger for barnas fremtid. Bygge variert boligmasse det er viktig å være bevisst på hvem sine premisser som blir vektlagt og får gjennomslag. Stor variasjon fører til mindre utflytting, mer stabile og trygge oppvekstmiljø. Vi må stille krav til uterommets størrelse og til sol og lysforhold slik at leke og møteplasser ikke blir for små eller ensidige. Å reduserte krav til utearealer der det ikke bor barn blir feil. Studier viser at man ikke kan vite hvor det bor barn, og at det bor barn overalt (Gabrielsen et al. 2004). Bygninger vil aldri fungere optimalt om ikke omgivelsene fungerer

4 Farer knyttet til fortetting 1. Fare for at grønne lunger bygges ned 2. Fortetting kan gi uheldige trafikkbelastninger i nærområdet 3. Fortetting kan gi reduserte bokvaliteter (sol, utsikt, innkikk og støy) 4. Fortetting kan forstyrre eller ødelegge stedets særpreg, kulturhistoriske elementer og landskapstrekk Viktig med en god analyse før en velger å fortette og hvordan en velger å fortette

5 Barnehagene i Stavanger I henhold til barnehageloven skal kommunen tilpasse utbyggingsmønster og driftsformer til lokale forhold og behov. Et utfordringsbilde i Stavanger er at byen totalt sett har nok barnehageplasser, men at det i enkelte bydeler er misforhold mellom tilgjengelig kapasitet og faktisk behov for barnehageplasser.

6 Grunnleggende prinsipper for barnehagene i Stavanger Barnehagestrukturen skal være robust og bærekraftig. Barn i Stavanger skal i størst mulig grad få tilbud om barnehageplass i eget nærmiljø i egen bydel. Barn i Stavanger skal ha et likeverdig barnehagetilbud i tråd med barnehagelovens 1 formål og 2 innhold. Barnehageanlegget, bygg og utearealer skal støtte opp under barnets utvikling og skal bidra til et godt fysisk arbeidsmiljø for de ansatte.

7 Uteområder i barnehagene Uteområdet skal være omlag 6 ganger leke og oppholdsareal inne. Det er godkjenningsmyndigheten, det vil si kommunen, som fastsetter barnehagens innendørs leke- og oppholdsareal. Utemiljø har mange fortrinn som innemiljøet ikke har. Utemiljøet gir muligheter for frisk luft, opplevelse av klima, årstid og natur, god fysisk aktivitet/bevegelse, støyende og arealkrevende aktiviteter, allsidige lekeformer og stimulans av sansene. Naturlig vegetasjon bør i størst mulig grad bevares på tomta. Barn som leker i naturen, får bedre koordinasjon, balanse, orienteringsevne og styrke (Fjørtoft, 2000). Norske og svenske studier viser at naturområder og naturlike områder betyr mye for barns lek og utvikling. I barnehager med mye plass og stor variasjon i terreng og vegetasjon, leker barna flere fantasileker, tempoet blir roligere, konfliktene færre og den motoriske utviklingen er bedre enn i barnehager med liten plass, lite natur og få utfoldelsesmuligheter for lek (Grahn m.fl. 1997). Uforutsigbarhet er et stikkord for barns oppførsel i trafikken. De har ennå ikke utviklet sanser og dømmekraft for å få et overblikk over trafikksituasjoner. Derfor bør dette vektlegges i planleggingen.

8 Skolestrukturen i Stavanger grunnleggende prinsipper At skolen har kompetanse som ivaretar bredde i opplæringen. At elevinntaket er forutsigbart for elever og lærere. At høy økonomisk og arealmessig ressursutnyttelse blir ivaretatt. At skolene har tilstrekkelig kapasitet til alle elevene.

9 Skolens uteområder I dag har heldagsskolen og seksårsreformen gjort at skolegården faktisk er blitt ett av de viktigste uteområder for barna. Derfor er det ikke lenger nok med store asfaltflater. Et variert uteområde, helst med naturinnslag, er mest gunstig. Det gjør barna roligere, senker konfliktnivået, gjør at barna blir mer fantasifulle i leken, øker den fysiske motorikken og bedrer konsentrasjonen. Gode skolegårder påvirker dessuten læringen i positiv retning. Undersøkelser viser at gode skolegårder reduserer mobbing, vold og uro blant elevene, samt stimulerer til trivsel, motivasjon og læring. I følge Dan Olweus' program mot mobbing er en godt utrustet skolegård et viktig element i arbeidet mot mobbing. Det at barn og unge er blitt mindre fysisk aktive, er også en viktig grunn til at vi må gjøre noe med skolegårdene. En av faktorene for vektøkning blant barn og unge skyldes sannsynligvis at de beveger seg mindre enn før. Vi trenger skolegårdene som innbyr til fysisk aktivitet for alle, både gutter og jenter, barn og ungdom. I de fleste byer og tettsteder er det blitt færre friarealer de siste årene. På grunn av fortetting vil skolegårdene ha stadig viktigere rolle som uteareal for nærmiljøet. "Skolen bør være nærmiljøanlegg for hele nærmiljøet

10 Gi barn en stemme i byplanleggingen Vi må tilstrebe å få barn og unges stemme fram i byplanleggingen. Det er viktig å tilegne seg forståelse for barnas egne BLIKK, ikke være voksne som antar noe om hva de ønsker. Hver eneste gang vi tar en beslutning må vi være sikre på at det er klare føringer for hvordan en sikrer og ivaretar nærmiljø for barn og unge her og nå og fremover.