Fortett med vett Utemiljø, barn og fysisk aktivitet Gode steder, godt liv i Rogaland Lene Schmidt, NIBR

Transkript

1 Fortett med vett Utemiljø, barn og fysisk aktivitet Gode steder, godt liv i Rogaland Lene Schmidt, NIBR

2 Uterom i nye byboligprosjekter Befaring til 27 boligområder i Bergen, Kristiansand, Stavanger, Trondheim Tre gode prosjekter Bassengtomta, Nedre Elvehavn Georgernes verft, Bergen Spikerfabrikken, Stavanger

3 Bassengtomta, Trondheim Boliger og byliv, bilfrie gater og torg

4 Bassengtomta Høy materialkvalitet, frodig takhage

5 Barnehage mot Rosenborbassenget

6 Georgernes Verft, Bergen Urbant badeliv

7 Spikerfabrikken, Stavanger Frodig gårdsrom, tilgjengelig for alle, ivaretar barn og voksnes behov.

8

9 Muligheter og utfordringer Tilknytningen til byen. Manglende overordnet planlegging, gratispassasjer Arealknapphet og tetthetens problem Dårlig planlegging og utforming av uterom

10 Lite byliv: Boliger og kontor, lukkede fasader, Badedammen Problem: Bitvis byutvikling og dårlig tilknytningen til byen. Lukkede fasader, lite byliv og lite fristende for gående. Badedammen Stavanger

11 Gratispassasjer, Kuholmveien, Kristiansand. Tar mye plass og oppmerksonhet i bybildet Kuholmveien,Kristiansand.Dårlig tilpasning og høy tomteutnyttelse

12 Gratispassasjer, Kuholmveien gir lite til byen -Gratispassasjer: Minimalt uteareal, gir lite tilbake til byen. -Kuholmveien, Kristiansand

13 Muligheter: Nye boliger i strandsonen - bedre tilgang til sjøen. Sandviken, Bergen

14 Utfordring: Nye boliger i strandsonen privatiserer tilgangen til sjøen, Bergen

15 Tetthetens problem Mangler plass til det meste utendørs, Nedre Elvehavn Trondheim

16 Dårlige solforhold 27. Juni ca kl Ilsvika Trondheim

17 Manglende skille mellom offentlig og privat areal, Georgenes verft, Bergen

18 Tetthetens problem og dårlig planlegging. Uegnet for lek. Lahelle brygge, Kristiansand

19 Takterrassen er det eneste utearealet. Uegnet for lek, Folkebadet, Trondheim

20 Høy tetthet og dårlig planlegging

21 Garasjelokk med frodig vegetasjon. Grønlands torg, Oslo

22 Dårlig planlegging. Plangrafikk ødelegger lekemuligheter Bassengtomta, Trondheim

23 Konklusjon: Mange triste og trange uterom. Barns behov for fysisk aktivitet ikke ivaretatt

24 Uteaktiviteter for større barn Utearealer på bynivå må sikre plass for arealkrevende lek. Kommunens og utbyggers ansvar Kjelvene, Stavanger kommunens ansvar med bidrag fra utbyggere. Kjelvene, Stavanger

25 Sikre tilgang til friområder og til byen: Flere gang- og sykkelveier. Verftsbrua, Trondheim

26 Om å utnytte de små rommene i byen, Bergen Utfordring: å husholdere med knappe arealer Viktig å utnytte byens små uterom, Bergen

27 Funksjonsbestemte eller funksjonsåpne arealer? Nærmiljøanlegg, Kristiansand Utfordring: å husholdere med knappe arealer Monofunksjonelle anlegg for de få?

28 Eller flerfunksjonelle anlegg for folk flest? Kristiansand

29 Hvem har ansvaret? Tilknytning til byen: Kommunen gjennom overordnet planlegging Tetthetens problem: Kommune, utbygger, konsulenter Dårlig planlegging og utforming: Utbygger og konsulent Overordnet ansvar: Staten gjennom politiske føringer, lovverk osv.

30 Fysisk aktivitet og fysisk miljø Hva betyr det fysiske miljøet for barns muligheter for å være fysisk aktive? Eksempler fra skolegården

31

32

33

34

35 Høyt aktivitetsnivå, mange ulike aktiviteter. Skudeneshavn Anlegg som appellerer til barn p tvers av alder, kjønn og ferdighetsnivå

36 Høyt aktivitetsnivå på Skøyen skole på gode vinterdager. Husk vinteraktiviteter!

37 Vinderen: Gutter og fotball dominere

38 Jenter liker å være fysisk aktive og prate samtidig.

39 Funksjonsåpne steder: Natur gir flere muligheter for fysisk aktivitet, mindre knuffing. Hvem sikrer hundremeterskogen?

40 Steder for rolle- og fantasileker!

41 Aktiviteter for store og små

42 Statens mål for boligpolitikken Boligmeldingen: Byggje bu leve Meld.St.17 ( ) Bustader for alle i gode bumiljø Trygg etablering i eigd og leigd bustad Buforhold som fremjar velferd og deltaking Kvaliteter som omtales er tilgjengelighet og energiløsninger (kap.4)

43 Byggeforskriftene, TEK 10 Tilstrekkelig uteoppholdsareal, egnet for rekreasjon, lek og aktiviteter for ulike aldersgrupper 8-4 Veiledning til TEK 10: Alle boenheter og felles uteareal bør ha 5 timer sol ved jevndøgn Avstand til tilstøtende bebyggelse bør være 3 x gesimshøyden, 8-3

44 Mål for statens miljøpolitikk St.meld.26( ): Livskvalitet og helse God stedsforming og boligkvalitet Tilgjengelige uterom med høy kvalitet Sammenhengende grønnstruktur Reduserte klimautslipp, bedre bymiljø

45 Helsemyndighetene pionerer innen bolig- og byutvikling! Sunnhetsloven av 1860 Problemer: Epidemier, trangboddhet, urenslighet, fare for sosial uro Medisin : Krav til dagslys i boliger Bygningsloven 1924 Krav til sol i boliger Krav til byggelinjer, gatebredder og størrelser på gårdsrom

46 Statlige krav, eksempler fra Berlin: Fra luftegård til storgårdskvartal

47 Helseutfordringer i dag Fortett med vett. Behov for fornyet fokus på lys og luft i boliger og uterom og betydning for helse og trivsel Større fokus på fysisk miljø og helse/fysisk aktivitet i hverdagen Helseutfordringene ikke bare individuelt ansvar, strukturelle utfordringer i byplanleggingen

48