Figur 72 Klubbgata i dag

Transkript

1 Klubbgata Klubbgata i dag Klubbgata er en av Stavanger sentrum sine mest markante forretningsgater og en av de få, om ikke den eneste, som har karakter av storbygate med lineær struktur i indre sentrum (storgårdskvartaler). Området fremstår med bygningsmessige varierende arkitektoniske kvaliteter, samtidig med at gateforfallet er fremskredent og vedlikeholdet nedslept. Gaten er dominert av trafikk. Gangarealer som en gang var romslige virker underdimensjonerte. Skolebekken går langs Klubbgata i rør fra Breiavatnet med utløp v/jorenholmen. Gaten er gjennomført etter den radikale reguleringsplan for sentrum fra Størstedelen av Klubbgata sitt nåværende forløp ble etablert og bebygd med forretningsgårder i mur på 1950 og 60 tallet bortsett fra kvartalet nederst ved Østervåg mot Jorenholmen, som har eldre bygninger i mur og tre. Figur 72 Klubbgata i dag Plangrep og begrunnelser i Klubbgata Klubbgatas nordvestre side inngår i Plan 2222 Sentrumshalvøya og omformingsmuligheter er vurdert som del av dette planarbeidet. Planen foreslår derfor ingen konkrete endringer på denne siden av gaten. Bebyggelsen på sørøstre side består av større bygningsvolumer som fyller kvartalsstrukturen. Det finnes imidlertid en mulighet til fortetting i området, gjennom å benytte de store takflatene i storkvartalene. Det foreslås derfor å tillate 2 etasjer inntrukket påbygg på tak for Klubbgata 3, 5, 9 og 11. Arealet kan anvendes til å utvide konseptene i bygningene, men kanskje fortrinnsvis til innslag av flere boliger i dette området. Som del av planens overordnede infrastrukturgrep, omgjøres Klubbgata til kollektivgate og bedre tilrettelegging for gående og syklister.

2 Figur 73 Situasjonsplan Klubbgata og Nytorget (Rød linje i kartet viser grense for planlagt arkitektkonkurranse). Illustrasjonen kan avvike fra rammene gitt i kart og bestemmelser.

3 Figur 74 Klubbgata med foreslått plangrep. Illustrasjonen kan avvike fra rammene gitt i kart og bestemmelser. Enkelte bygg i illustrasjonen er høyere enn det planforslaget åpner for. Planløsning kart og bestemmelser For å sikre Klubbgata som kollektivgate viser planen samferdselslinjer for kollektivtrase, hovedgangnett og hovedsykkelnett med tilhørende bestemmelser. Bestemmelsene angir at Klubbgata skal legges til rette som bussgate og skal ved regulering omfatte hele gateløpet fra vegg til vegg for å sikre en helhetlig løsning for Klubbgata som sentralt byrom. Bestemmelsene krever at åpning av Skolebekken skal utredes i tilknytning til slikt planarbeid. Det gis rammer for påbygg av storkvartalene C9 og C10 gjennom bestemmelsesområder med tilhørende bestemmelser.

4 Figur 75: Utsnitt plankart Nytorget Nytorget i dag Nytorget ligger på byens østside mot Storhaug. Bebyggelsens alder spenner fra tidlig 1800 tall og frem til i dag. Området fremstår med en autentisk og inkluderende identitet. Området har fått økt aktivitet som forbindelse mellom sentrum og nyere byutvikling i Stavanger øst, samt aktiviteter i regi av Rogaland Kunstsenter, Metropolis og bruktmarked. Nytorget har imidlertid fortsatt et betydelig utviklingspotensial, forfallet er fremskredent og vedlikeholdet nedslept. Selve torget er dominert av trafikk og parkering. Det pågår i dag en prosess der det planlegges en arkitektkonkurranse for utforming av Nytorget. Parallelt gjennomføres det en konseptvalgutredning for nytt tinghus, der Nytorget er et av lokaliseringsalternativene.

5 Figur 76 Nytorget i dag Plangrep og begrunnelser på Nytorget Gjennom å gi overordnede føringer for hvordan Nytorget skal videreutvikles som byrom, ha krav om aktive førsteetasjer og å knytte disse kravene til en videre konkretisering i en arkitektkonkurranse, legger planen til rette for en god og bymessig utvikling rundt et sentralt uterom i sentrum. Nytorget har sammen med Arneageren og Torget i vågen en viktig funksjon for bylivet. Det er i 2015 gjennomført et større medvirkningsopplegg om videreutviklingen av Nytorget. Prosessen har munnet ut i visjon, mål og strategier for et kulturtorg. Disse er gjengitt under og bør legges til grunn for det videre utviklingsarbeidet for Nytorget.

6 Figur 77: Visjon, mål og strategier for videreutvikling av Nytorget

7 Ved å bekrefte og gi noe utvidede rammer for fremtidig byutvikling i kvartalet sør for torget, bidrar planen samtidig til å etablere ny bebyggelse rundt torget som gir et grunnlag for et mer aktivt byliv på torgflaten. C11 vurderes som alternativ for nytt tinghus. Som del av prosessen med arkitektkonkurransen for utforming av Nytorget, har Stavanger kommune gjennomført en omfattende medvirkningsprosess. Prosessen er utgangspunkt for de kravene planforslaget angir for videreutvikling av Nytorget, som blant annet innebærer at torget skal tilrettelegges for både små og store torgfunksjoner og stor innslag av grønn vegetasjon. Arkitektkonkurransen er utsatt i påvente av avklaringer fra kommunedelplanen. Figur 78 Situasjonsplan Nytorget. Illustrasjonen kan avvike fra rammene gitt i kart og bestemmelser.

8 Figur 79 Nytorget med foreslått plangrep. Illustrasjonen kan avvike fra rammene gitt i kart og bestemmelser. Planløsning kart og bestemmelser For å gi føringer for videre formgiving av Nytorget, vises torgflaten som grønnstrukturformål. Bestemmelsene til grønnstrukturarealet angir viktige hovedpremisser for fremtidig arkitektkonkurranse, blant annet tilrettelegging for torgfunksjoner i ulik skala og stort innslag av grønn vegetasjon. Figur 80: Utsnitt plankart

9 Over torgflaten vises samferdselslinjer for samleveg, hovedgangnett og hovedsykkelnett. Linjene har egne bestemmelser. I bestemmelsene for arkitektkonkurransen nevnt over fremgår det at det kan gjøres alternativsvurderinger med og uten fremføring av samlevei over torget. For å gi samlede og noe utvidede rammer for et program i et kvartal sør for torget, angir planen bestemmelsesområde C11. Bestemmelsene angir forholdet til eksisterende bebyggelse og etasjehøyde. Planen har rekkefølgekrav om at opparbeidelsesplan for torget skal være godkjent før C11 kan bygges ut og om bidrag til opparbeidelsen av torget. Det er krav til aktive byfasader i all bebyggelse rundt torget.