BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER

Transkript

1 BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER FAGDAG OM HELHETLIG BOLIGBYGGING I SAMARBEID MED HUSBANKEN Eli Nakken Lundquist, Buskerud fylkeskommune

2 HVA ER BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING? - DET SOM FUNGERER ETT STED TRENGER IKKE Å VÆRE RIKTIG LØSNING ET ANNET STED - TILTAK SOM FUNGERER I DAG TRENGER IKKE FUNGERE OM NOEN ÅR, KONTEKSTEN ENDRES - FORSKJELLIG FAGLIG STÅSTED GIR FORSKJELLIG DEFINISJON OG FORSKJELLIG HANDLING - STEDSUTVIKLING ER IKKE HØYHUSENE, MEN LIVET SOM LEVES PÅ GATEPLAN...med andre ord; skreddersøm!

3 Regjeringen om stedsutvikling:

4 Boligperspektiv i by- og tettstedsutviklingen 1. Levende sentrum med mennesker i fokus Boliger i sentrum gir liv etter kl.17 Gode møteplasser Gode bo- og oppvekstsvilkår, skoler og barnehager Helsevennlige, klimavennlige og bærekraftige boliger og bomiljøer Universell utforming av utemiljø, bygg og offentlige rom Tilrettelegge for god tilgjengelighet og fysisk aktivitet Trygghet og sikkerhet Rene omgivelser, luft og vann Tilrettelegging for sykkel og gange Attraktive grøntarealer og uteområder for lek, sosial omgang, friluftsliv

5 Boligperspektiv i by- og tettstedsutviklingen 2. Byutvikling krever helhetlig boligplanlegging Bærekraftig byutvikling; både sosial og miljømessig Ivareta folkehelse-aspektet Kvalitet og universell utforming Gode uteareal, både privat, offentlig og halvoffentlig Variasjon, størrelse og utforming av boliger Boligsosialt program

6 Boligperspektiv i by- og tettstedsutviklingen 3. Sentrumsnære boliger bidrar til redusert reisetid og klimautslipp Se bo- og arbeidsmarked som en enhet Boliger nær kollektivtransporttilbud (lokalt og regionalt) Sentrumsnære butikker Offentlig tjenestetilbud Arbeidsplasser Tilrettelagt for sykkel og gang Miljø- og klimavennlig løsninger

7 Boligperspektiv i by- og tettstedsutviklingen 4. Nye levemåter krever alternative boliger Singelliv, storfamilier og nye boformer utfordrer boligmarkedet Et variert boligtilbud som mulighet endring av bolig, men ikke bomiljø Tilrettelegg for forskjellige livsfaser Universell utforming Mulig å eie og leie Tilrettelegge for variert livsstil og økonomi

8 HVA GJØR ET STED ATTRAKTIVT? HVEM SKAL DET VÆRE ATTRAKTIVT FOR? Hvilken rolle skal stedet spille... i forhold til andre steder og for hvem?

9 Balansert utvikling er viktig! Lite sted: Bostedattraktivitet viktig Bosted Bostedsattraktivitet uten næringsattraktivitet fører til nedgang i sysselsetting Stort sted: Næringsattraktivitet viktig Bedrift Attraktivitet Besøk Ensidig næringsattraktivitet gir bare økt innpendling

10 Areal- og Transport Plan for Buskerud Vedtatt planprogram Fylkesutvalget sluttbehandlet planprogrammet for Regional areal- og transportplan i sitt møte 4. mars Hensikten med planarbeidet Å komme fram til målsettinger og prinsipper for god og samordnet areal- og transportpolitikk for Buskerud, målsettinger og prinsipper som ulike samfunnsaktører kan legge til grunn i den videre utvikling av fylket.

11 By- og stedsutvikling viktig tema i arbeidet med ATP for Buskerud Utgangspunkt: Det meste av veksten kommende ti-år vil med stor sannsynlighet skje i fylkets byer og større tettsteder, mest i de større kommunene i sør. Ambisjon: Et velfungerende og menneskevennlig sentrum med nærhet til ulike funksjoner både i små tettsteder og i større byer.

12 Nasjonalt fokus med fylkeskommunen som sentralt verktøy

13 Nasjonalt "Forum for stedsutvikling" Nasjonalt, faglig samarbeidsorgan for statlige institusjoner som arbeider med by- og stedsutvikling. Forumet er forankret i ulike tilnærminger til stedsutvikling, men med hovedvekt på byforming. Hovedmål Styrke kommunenes kompetanse innen stedsutvikling - gjennom fylkeskommunene - for å bidra til attraktive og miljøvennlige byer og tettsteder i hele landet. Medlemmer Husbanken (HB) Riksantikvaren (RA) Statens vegvesen Vegdirektoratet (SVV) Direktoratet for naturforvaltning (DN) Klima- og miljødepartementet (KLD) Kommunal- og moderniseringsdepartementet ved Regionalpolitisk avdeling (KMD) Kulturdepartementet (KD) Helsedirektoratet (HD)

14 3.Mars 2016

15 FORSKERTEAMET HAR FUNNET FØLGENDE: FYSISK UTFORMING BETYR MYE FOR BYLIVET BEVEGELSESFORBINDELSENES KVALITET PÅVIRKER BESØK BEBOERSAMMENSETNING PÅVIRKER BRUKEN AV OMRÅDENE VARIERT TILBUD AV KOMMERSIELLE TJENESTER FREMMER MØTEPLASSER DE VIKTIGSTE VALGENE OG AVGJØRELSENE TAS I PLANFASEN

16

17 HØYSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS + NIBR HVEM BYGGER FRAMTIDENS BYER DEMOKRATI ELLER MARKED? HVA SKAL TIL FOR AT FRAMTIDENS BYER BLIR GODE OG INKLUDERENDE STEDER FOR ALLE SOM BOR DER? Hvem bygges framtidens byer for? Hvordan kan vi sikre gode, inkluderende byer og byrom? Forsker Gro Sandkjær Hanssen, NIBR Byene i sterk vekst: Økonomisk, sosial og geografisk endring Professor Terje Wessel, UiO

18

19 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging vedtatt Tre hovedfokus: Gode og effektive planprosesser Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder

20 Ny stortingsmelding om bærekraftige byer og sterke distrikter Regjeringen vil ruste Norge for fremtiden og sikre bærekraftig vekst og verdiskaping i hele landet. De viktigste ressursene er godt fordelt i vårt langstrakte land. Noen ligger i distriktene, mens andre ligger i byene. Da må vi ha en politikk som skaper sterke regioner, og vi må se at by og distrikt kan trekke i samme retning. Tidlig i 2017 vil jeg legge frem en melding for Stortinget om politikk for bærekraftige byer og sterke distrikter. Distriktspolitikk og politikk for byer er ofte sett som motsetninger. Nå samles disse i en melding! Jeg trenger dine innspill på hvordan vi best kan ruste Norge for fremtidens utfordringer og legge til rette for bærekraftig vekst og verdiskaping i hele landet. I arbeidet med meldingen ønsker vi spesielt innspill på følgende temaer: Vekstkraftige bo- og arbeidsmarkeder i hele landet, nye forutsetninger for distriktspolitikken, samordnede løsninger og attraktive bymiljø.

21 LYKKE TIL MED ARBEIDET TAKK FOR MEG!