Det viktige er ikke hvor toget går, men hvor det stopper Strategi for knutepunktutvikling ved InterCity-stasjonene

Transkript

1 Det viktige er ikke hvor toget går, men hvor det stopper Strategi for knutepunktutvikling ved InterCity-stasjonene Ellen Haug ROM-konferansen Bedre byrom der mennesker møtes

2 Stor befolkningsvekst mer integrert region IC-utbyggingen er en stor statlig investering suksessfaktor: passasjerene

3 Mål: Rom skal bidra aktivt til IC-satsingen ved offensiv knutepunktutvikling og by- og tettstedsutvikling

4 Hva mener vi med knutepunktutvikling? Både kollektivknutepunkt og byområdet rundt, ca 500 m radius Effektivt kollektivknutepunkt Høy arealutnyttelse og kvalitet Stor andel besøksintensive virksomheter Gode forhold for fotgjengere, syklister og kollektivtrafikk Illustrasjon: COBE m.fl.

5 ROM har virkemidler til knutepunktutvikling JBV bygger infrastruktur; Vil delta i kommunalt planarbeid Kommunen er planmyndighet men står sjelden for utbygging ROM kan bygge bybebyggelsen Har eiendom og er kommersiell eiendomsutvikler med statlig eierskap

6 Hvilke IC-stasjoner bør vi satse på? Hvor vil folk velge å bo og jobbe? Hvor er det markedsmessig grunnlag Rygge Moss Hamar Tangen

7 Analyse: Attraktivitet for eiendomsutvikling Analyse på grovt nivå Boligutvikling brukt som indikator 1. Avgrense interesseområder 500 m + tilpasning 2. Utviklingspotensial 3. Vurdere attraktivitet for utvikling - Togtilbud: reisetid og frekvens - By- og tettstedsstørrelse - Boligpriser - Sosioøkonomiske forhold - Stedskvalitet

8 Reisetid og frekvens IC vil gjøre pendling mer attraktivt

9 By- og tettstedsstørrelse «Kritisk masse» er avgjørende for attraktivitet Tilbud; arbeidsplasser, skoler, handel, service, kultur Større befolkning = større boligmarked SSBs tettstedsavgrensning uavhengig av kommunegrenser Sande ca Fredrikstad-Sarpsborg ca Lillestrøm: ca i Oslo tettsted

10 Boligpriser - leiligheter Prisnivået indikerer hvor det er attraktivt å bygge ut Dagens marked. Mønsteret vil opprettholdes? Grovmasket indikasjon. Det er markedsmessige «lommer» Statistikk kvm-priser for leiligheter (kilde Norsk Eiendomsmeklerforbund)

11 Sosioøkonomiske forhold; folkehelsebarometeret Levekår og skole betydning for attraktivitet for innflyttere Levekår konstant over lang tid Innflyttere med høy utdannelse og inntekt Befolkningens kapasitet i boligmarkedet Mest avgjørende i mindre byer og tettsteder Utdrag fra Folkehelseinstituttets folkehelsebarometer

12 Bykvaliteter Spacescape s bykvaliteter - kvaliteter som påvirker boligpriser 1. Nærhet til bysentrum 2. Nærhet til skinnegående transport 3. Tilgang til gang- og gatenett 4. Tilgang til urbane kvaliteter (butikker, restauranter, kultur, byliv) 5. Nærhet til vann 6. Tilgang til park 7. Kvartalsbebyggelse. Gir byromskvaliteter og skjermede gårdsrom

13 Konklusjon analyse Høy attraktivitet Utvikle fra tidlig tidspunkt Over middels attraktivt, blir attraktivt på mellomlang sikt: Under middels attraktivt, blir attraktivt på lengre sikt: Utvikle planer, bygge ut når markedsmessig grunnlag Stasjoner nær flyplass: Andre drivkrefter, vurderes for næring Mindre attraktivt nå: Ivareta fremtidig utbyggingspotensial

14 Hvor vil folk velge å flytte og bli boende?

15 Strategi 1. Eiendomsutvikling der det er marked Utvikle egne eiendommer, oppkjøp, samarbeid med andre

16 Strategi 2: Samarbeide om knutepunktutvikling God helhet i kollektivknutepunkt og byutvikling Grunneiere Departement (KID) Kommune Investorer og utviklere Knutepunktsutvikling Knutepunktutvikling Fylke Voss stasjon Leietakere Statens Vegvesen Flytoget NSB/ROM JBV Lillehammer skysstasjon Bedre byrom der mennesker møtes

17 Strategi 3: Bidra i planprosesser Bidra til god sammenheng - knutepunkt og omgivelsene Illustrasjon: COBE m.fl. Bedre byrom der mennesker møtes

18 Vi må gå i samme retning! Felles visjon Godt samarbeid i alle ledd offentlige og private Vi må gjennomføre!

19 Takk for meg Ellen Haug Bedre byrom der mennesker møtes