Utbygging av dobbeltspor på Jærbanen. Lars Christian Stendal, 11/

Transkript

1 Utbygging av dobbeltspor på Jærbanen Lars Christian Stendal, 11/

2 Veksten er et resultat av økt frekvens Jærbanens utvikling 1991 Omfattende oppussing av Jærbanen i forbindelse med ruteendring. Det var da ca reisende årlig. Etter et pendlervennlig driftskonsept, har passasjertallene økt jevnt til i Åpnet nytt dobbeltspor mellom Stavanger og Sandnes noe som ga grunnlag for 15 minutters frekvens på strekingen. I det første driftsåret økte trafikken på strekingen med nesten 25 prosent. I 2010 var det over 3 mill. reisende på Jærbanen. I 2013 var det ca. 3,5 mill. Prognoser viser ytterligere 10 prosents økning de neste 2-3 årene.

3 Fordeling av reiser på Jærbanen 2012 Nord-Jæren: Sandnes-Stavanger Sør-Jæren: Egersund-Ganddal Reiser internt på Nord- Jæren 38 % Reiser mellom Sør-Jæren og Nord-Jæren 41 % (85% av disse reiser mellom Nærbø-Sandnes og Nord-Jæren) Reiser internt på Sør- Jæren 21 % Kilde: NSBs reisematriser for 2012

4 Jærbanens potensial Kilde: Mulighetsstudie utarbeidet av Urbanet analyse, 2013 Jærbanen har et betydelig utviklingspotensial Utbygging av dobbeltspor har størst effekt når det samordnes med andre virkemidler (buss, parkering, fortetting)

5 Konkurransedyktig kollektivsystem Sterk befolkningsvekst, økende transportetterspørsel Utfordringer på Jæren Køproblematikk og dårlig fremkommelighet for kollektivtrafikken Begrensede overgangsmuligheter mellom tog og buss Lav kollektivandel

6 Utvikling av jernbanen vil frigi kapasitet på vegnettet 79 % av reisene har startpunkt eller sluttpunkt på Nord- Jæren Med utgangspunkt i reisefordelingen i matrisen fra 2012, kan Jærbanen i 2030 ta ca 7,6 millioner årlige reiser som ellers ville belastet veinettet på Nord-Jæren Dette tilsvarer en ÅDT på ca eller en YDT på ca

7 Knutepunktsutvikling Konsentrert utbygging ved kollektivknutepunkter reduserer biltrafikken vesentlig Konsentrert utbygging av Bjørvika reduserer antall bilreiser per dag med mer enn 6000 bilreiser (1,4 mill. pendlerreiser i året) Kommunene må forplikte seg til gjennom sine arealplaner å legge opp til byutvikling rundt stasjonene TØI, A.Tennøy, 2013

8 Fylkesdelplan for Jæren Befolkningsveksten mellom Sandnes og Egersund i stor grad skal håndteres gjennom fortetting og utbygging i jernbanens kollektivakse

9 Bestilling av oppdrag Det skal utarbeides kommunedelplan for dobbeltspor på strekningen Sandnes-Nærbø - Departementet vil ta stilling til videre arbeid med strekningen Nærbø-Egersund når man har kommer videre i planarbeidet

10 Oppbygging av prosjektet Figuren under illustrerer forholdet mellom de ulike byggesteinene i prosjektet: Programmering: kartlegging, planprogram og jernbanetekniske premisser Utforming: Planforslag med KU og medfølgende jernbaneteknisk plan Forfase: -Konsept-avklaring togprodukt og infrastrukturmodell -Kartlegging av alternativer Oppstart/Planprogram: Fastsetting av: -Alternativer -Mål -Utr.behov -Organisering/ medvirkning -Fremdrift Planforslag og KU -Plankart -Bestemmelser -Planbeskrivelse og medfølgende analyser Ku: -Prissatte konsekvenser -Ikke-prissatte konsekvenser -Konsekvenser i anleggsperioden Jernbaneteknisk plan: -Designbasis -Kapasitet -Overbygning -Underbygning -Sikkerhet/RAMS 1.1. Faser og aktiviteter i prosjektet -Kostnader/usikkerhetsanalyse

11 Organisering Prosjektråd: -Prosjekteier, JBV -Områdedirektør Sørlandsbanen, JBV -Trafikksjef Vest, JBV -Ordførere Sandnes, Klepp, Time, Hå -Fylkesordfører Konfliktløsningsgruppe: Prosjekteier: Anita Skauge Prosjekteiers repr: Lars Chr Stendal KJERNEGRUPPE Prosjektstøtte Referansegruppe: Stavanger kommune Sandnes kommune Klepp kommune Time kommune Hå kommune Eigersund kommune Rogaland fylkeskommune Fylkesmannen Statens Vegvesen NSB Næringsf. i Stavanger Assistanse jernbanefag: Prosjektleder: Hanne Dybwik-Rafto/ Lars Rognstad Rugtvedt Assistanse kapasitet: Assistanse planfag: Samarbeidsgruppe: Kjernegruppe, JBV Kapasitet, JBV Kommuner Fylkeskommuner Fylkesmannen SVV XXX XXX Torild Hage

12 Fremdrift Forutsatt effektive regulerings- og byggeplanprosesser, kan det være klart for byggestart Sandnes-Nærbø i 2019 Det er en mulighet å gå direkte på reguleringsplan på noen deler av delstrekningen. Dette vil vi avklare med SD

13 Jærbanen må utvikles som del av et helhetlig kollektivtilbud Sømløse, integrerte kollektivnettverk Gode overgangsmuligheter mellom buss og bane Effektive knutepunkter Tilbringertjenester Samordning av rutetilbudet for buss og bane Fylkeskommunalt kjøp av togtjenestene på Jæren? Fylkeskommunen har et koordineringsansvar for kollektivtilbudet

14 Jernbanen må være en del av et helhetlig plangrep Det arbeides nå med en ny Jærenpakke 2. Denne vil inngå i en fremtidig helhetlig bymiljøavtale for Jæren Jærbanen må planlegges som en integrert del av transportsystemet på Jæren, og kan ikke utelates fra det helhetlige plangrepet som gjøres i forbindelse med ny bymiljøavtale 79 % av reisene har startpunkt eller sluttpunkt på Nord-Jæren

15 Takk for meg Kontaktinformasjon: Lars Chr Stendal E-post: