ROM Eiendoms strategi for knutepunktutvikling ved InterCitystasjonene og analyse av attraktivitet for knutepunktutvikling

Transkript

1 ROM Eiendoms strategi for knutepunktutvikling ved InterCitystasjonene og analyse av attraktivitet for knutepunktutvikling Ellen Haug, på Hamar kommunes folkemøte Bedre byrom der mennesker møtes

2 ROM Eiendom AS - NSBs eiendomsselskap JERNBANEN (1996) Infrastruktur Operatør 2200 eiendommer 970 bygg, inkl 330 stasjoner m 2 utviklingspotensial Eiendomsutvikling Knutepunktutvikling Stasjoner; utleie og drift Tog NSB Persontog Gods CargoNet AS Buss Nettbuss AS Verksted Mantena AS

3 Vår IC-strategi er basert på JBVs IC-strategier «Det viktige er ikke hvor toget går, men hvor det stopper»

4 Mål i vår IC-strategi: Bidra aktivt til IC-satsingen ved offensiv knutepunktutvikling og by- og tettstedsutvikling

5 Hva mener vi med knutepunktutvikling? Utvikle og forvalte stasjoner med tilbud til de reisende

6 Hva mener vi med knutepunktutvikling? Gi god omstigning mellom kollektivmidler

7 Hva mener vi med knutepunktutvikling? Byutvikling i stasjonens influensområde, der det er marked

8 Viktige karaktertrekk ved knutepunkter Effektivt kollektivknutepunkt Høy arealutnyttelse og kvalitet Stor andel besøksintensive virksomheter Gode forhold for fotgjengere, syklister og kollektivtrafikk

9 Utgangspunkt for vår IC-strategi og knutepunktutvikling JBV bygger infrastruktur Vil bidra i kommunalt planarbeid Kommunen er planmyndighet, men står sjelden for utbygging ROM kan bygge bybebyggelsen Har eiendom i knutepunktene Er kommersiell eiendomsutvikler med statlig eierskap

10 Hvorfor gjør vi dette? Samfunnsøkonomisk effekt av IC-utbyggingen Befolkningsvekst bo og jobbe i hele Osloregion Bærekraftig by- og tettstedsutvikling - Samordnet areal- og transportutvikling - Miljø - Attraktive byer og tettsteder arbeidsplasser <10 % bruker privatbil sparte kilometer pr. dag

11 Hvor vil folk velge å flytte og bli boende? Marked = summen av den enkeltes valg. Avgjør hvor veksten kommer.

12 Hvilke IC-stasjoner bør ROM satse på? Hvilke steder har markedsgrunnlag og de kvalitetene folk ønsker? Moss Rygge Hamar Tangen

13 Attraktivitet for eiendomsutvikling Analyse på grovt nivå Boligutvikling brukt som indikator 1. Avgrense influensområdet 500 m + tilpasning 2. Vurdere utviklingspotensial

14 Attraktivitet for eiendomsutvikling Analyse på grovt nivå Boligutvikling brukt som indikator 1. Avgrense influensområdet 500 m + tilpasning 2. Vurdere utviklingspotensial

15 Attraktivitet for eiendomsutvikling Analyse på grovt nivå Boligutvikling brukt som indikator 1. Avgrense influensområdet 500 m + tilpasning 2. Vurdere utviklingspotensial

16 Attraktivitet for eiendomsutvikling Analyse på grovt nivå Boligutvikling brukt som indikator 1. Avgrense influensområdet 500 m + tilpasning 2. Vurdere utviklingspotensial 3. Vurdere attraktivitet for utvikling på en skala fra 1 til 5 - Tog: reisetid og frekvens - By- og tettstedsstørrelse - Boligpriser - Sosioøkonomiske forhold - Stedskvalitet Igangsetting av prosjekter krever mer detaljerte analyser

17 Reisetid og frekvens - IC vil gjøre pendling mer attraktivt

18 By-/tettstedsstørrelse «Kritisk masse» avgjørende for attraktivitet Tilbud; arbeidsplasser, skoler, handel, service, kultur Større befolkning = større boligmarked SSBs tettstedsavgrensning uavhengig av kommunegrenser Tangen ca 500 Hamar tettsted ca Lillestrøm: ca i Oslo tettsted

19 Boligpriser - leiligheter Prisnivået indikerer hvor det er attraktivt å bygge ut Dagens marked. Mønsteret vil opprettholdes? Grovmasket indikasjon. Det er markedsmessige «lommer» Statistikk kvm-priser for leiligheter (kilde Norsk Eiendomsmeklerforbund)

20 Sosioøkonomiske forhold; folkehelsebarometeret Levekår og skole har betydning for attraktivitet Levekår konstant over lang tid Attraktivitet for innflyttere Befolkningens kapasitet i boligmarkedet Mest avgjørende i mindre byer og tettsteder Utdrag fra folkehelsebarometeret (Kilde: Folkehelseinstituttet)

21 Bykvaliteter Spacescape s bykvaliteter - kvaliteter som påvirker boligpris 1. Nærhet til bysentrum 2. Nærhet til skinnegående transport 3. Tilgang til gang- og gatenett 4. Tilgang til urbane kvaliteter (butikker, restauranter, kultur, byliv) 5. Nærhet til vann 6. Tilgang til park 7. Kvartalsbebyggelse. Gir byromskvaliteter og skjermede gårdsrom

22 Konklusjon på analyse: Attraktivitet for knutepunktutvikling ATTRAKTIVITET NÅR/HVA rød Høy attraktivitet Utvikle nå gul rosa blå Over middels attraktivt, attraktivt på mellomlang sikt Under middels attraktivt, attraktivt på lengre sikt Stasjoner nær flyplass, vurdere næringsutvikling Utvikle planer, bygge ut når markedsmessig grunnlag Egen vurdering Grå Mindre attraktivt Ivareta fremtidig utbyggingspotensial

23 Strategi 1. Eiendomsutvikling der det er marked Utvikle egne eiendommer, oppkjøp, samarbeid med andre Tjene fellesskapet gjennom eiendomsutvikling - i hele verdikjeden Bygge by og byrom nær stasjonene

24 Transformasjon og eiendomsutvikling over tid

25 Bygge med god kvalitet - arkitektur og miljø Munkedamsveien 62 Bergen stasjon Schweigaardsgate Lillehammer Østbanehallen stasjon

26 Strategi 2: Samarbeide om knutepunktutvikling Knutepunktutvikling er politisk prioritert, men ansvaret er delt på mange Grunneiere Departement (KID) Kommune Investorer og utviklere Leietakere Knutepunktsutvikling Knutepunktutvikling Fylkeskommune Statens Vegvesen Flytoget JBV NSB/ROM

27 Samarbeid om knutepunktutvikling på Oslo S Forslagsstillere planprogram: Ruter, KLP og ROM Eiendom Plansamarbeidet: Ruter, KLP, ROM, JBV, SvRø, AFK, Bymiljøetaten, PBE

28 Strategi 3: Bidra i planprosesser Bidra til god sammenheng - knutepunkt og omgivelsene Illustrasjon: COBE m.fl.

29 Vi må gå i samme retning! Felles visjon Godt samarbeid i alle ledd offentlige og private Vi må gjennomføre!

30 Takk for meg Ellen Haug Bedre byrom der mennesker møtes