Den regionale nettverksbyen: Sentrums ansvar og rolle. Etatsdirektør Ellen de Vibe

Transkript

1 Den regionale nettverksbyen: Sentrums ansvar og rolle Etatsdirektør Ellen de Vibe

2 Innhold Regionsutvikling Transportutvikling Boligforsyning Byliv

3 Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen, januar 2008 Samarbeidsalliansen Osloregionen et frivillig samarbeid Flerkjernet utvikling veksten i befolkning og økonomisk aktivitet skal foregå i byene, byklynger og større tettsteder i Stor-Oslo skal bidra til økt konkurranseevne og redusert byspredning legge grunnlaget for et raskt og godt regionalt kollektivtilbud 3

4 MIPIM 2013

5 Regionalt plansamarbeid Oslo og Akershus Mål Konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Arealeffektivt basert på prinsipper om flerkjernet utbygging og bevaring av overordnet grønnstruktur. Et transportsystem som er effektivt, miljøvennlig, tilgjengelig for alle og med lavest mulig behov for biltransport.

6 Videreføre dagens kommuneplaner Vise konsekvensene av dagens arealog transportpolitikk mot 2030 Utbyggingsmønster: -Tettere arealbruk i Oslo og de største stedene i Akershus. -Nye utbyggingsområder tas i bruk, særlig i ytterområdene. Transportsystem: -Transportressursene må spres -Fremkommelighetstiltak for buss -Økt bussmating til byene, men fortsatt mye parallellkjøring buss/tog.

7 Konsentrert utvikling av byer Vise konsekvensene av sterkt regionalt grep der veksten løses gjennom konsentrasjon. Utbyggingsmønster: -Asker, Sandvika, Lysaker/Fornebu, Oslo, Ski/Ås, Lillestrøm, Jessheim/Gardermobyen, samt fortetting i «bybåndet». -Moderat til lav vekst ellers Transportsystem: -Jernbane og T-bane ryggrad i transportsystemet -Etableres et sterkt kollektivsystem mellom, i og inn mot byene. Nye byer: -En forsterket vekst i LSK-triangelet

8 Fortetting i mange knutepunkter Vise konsekvensene av regionalt grep der veksten løses gjennom konsentrasjon i flere knutepunkter. Utbyggingsmønster: -Knutepunktstruktur i tre nivåer alt etter rolle og tilknytning til transportsystem Transportsystem: -Jernbane og T-bane ryggrad i transportsystemet -Økt bussmating til byene -Tyngre tverrforbindelser ute i regionen Nye byer: -Heggedal, Kolbotn/Rosenholm, Minnesund/Langset, Rånåsfoss

9 Planstrategi med planprogram Oslotrender 2011

10 3 mulighetsstudier

11 MVRDV, A-lab, Cowi

12 Byutviklingsstrategi

13 Kollektiv-organisering Ruter er eid av Oslo kommune (60%) og Akershus fylkeskommune (40%). Sporveien eier og driver skinnegangen og kjører gjennom datterselskaper T- bane, trikk og buss etter avtale med Ruter. Planlegger, samordner, bestiller og markedsfører av kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Operativ drift utføres av ulike operatørselskap som kjører på kontrakt for Ruter og av NSB innenfor. Felles billett- og prissystem.

14 Ny bussterminal over Oslo S jernbanestasjon 1. Buttspor i to etasjer Grunnflate ca. 170x110m i to plan. Passasjeratkomst i stripe langs Trelastgata. 2. Tverrgående Grunnflate ca. 68x170m i to etasjer m2 areal. Fordelingsareal mellom togplattformer og bussterminal Eksisterende bussterminal i 2 etasjer Telenorbygg og østre rampe rives. Bredde inkl. østre rampe = 40m 2 3

15 FutureBuilt: 10 års utviklingsprogram Oslo kommune er en av fire deltakende kommuner Visjon: Vise at de er mulig å utvikle klimanøytrale byområder og arkitektur med høy kvalitet Målsetning: 50 forbildeprosjekter Hva får prosjektene? -50% reduksjon i byggesaksgebyr -Prioritert saksbehandling -Omdømmebygging og medieprofilering -Kompetanseheving og fagekspertise Tallhall, Meteorologisk Institutt Pir II arkitektkontor AS Eide Entreprenør AS, Ferdigstilt 2011

16 Konkurranse: Kan Osloregionen bli best på sykling? Hvordan må byene og transportsystemet utformes? Store/ små lokale/ regionale/ organisatoriske grep? Resultatet Grunnlag for konkrete initiativ og prosjekter Debatt om sykkelens rolle i byutvikling

17

18 PBE s forslag til ny norm for leilighetsfordeling Gjelder for bydelene Gamle Oslo, Sagene, Grünerløkka, St. Hanshaugen og Nydalen. Kategori 1: maks 30% leiligheter med m2 BRA Kategori 2: min 20% leiligheter med m2 BRA Kategori 3: min 50% leiligheter med over 80 m2 BRA hvorav 20% med utleiedel Studenthybelnorm for hele byen: - Hybel med bofellesskap etter Husbankens normer min 12 m2 BRA - Autonom (selvstendig) hybel min 20m2 BRA - Parleilighet min 35 m2 BRA - Familieleilighet min m2 BRA - Kriterier for vurdering av avvik fra normen

19 Trondheimsveien 25 Studentsamskipnaden i Oslo 98 studentboliger m2: 65% m2: 35% Utearealene er i gårdsrommet og på takterrasse Påbegynt vår 2013 Hille Melbye Arkitekter, Trondheimsveien 25

20 Modulbyggeri for skolebygg: Superkuben Bilde fra bygg.no

21 Byliv: Levende Oslo Opprustede byrom

22 Bylivsundersøkelsen

23 Balanse byliv/sikkerhet