Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune

Transkript

1 Byutvikling i Bergen Byplansjef Mette Svanes Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune

2 Innhold Bergen-info Prinsipper for byutvikling Verktøy og metoder i byplanlegging Bybanens rolle - historie - transportsystemet - resultater

3 Noen fakta om Bergen innbyggere 465,3 km2 1 1,5% årlig befolkningsvekst 7 «byfjell» Høyeste pkt 998 moh 2600 mm nedbør/år, 269 dager med regn Byen er grunnlagt for 945 år siden lang bytradisjon Handel, sjøfart, maritim, marin, utdanning, turisme, kultur Bryggen, Grieg, Bybanen 1740

4 1850

5

6 E39 E16

7 Animasjon av byvekst fra 1900 til

8 Nye bergensere på vei en ny hver annen time

9 Prinsipper for byutvikling dagens bebyggelsesmønster

10 Bybanen er ryggraden i kollektivsystemet, - binder byen sammen

11 Byplanleggingen bidrar til transformasjon og fortetting av knutepunktene

12 Europaveien E39 og E16 utenom senterområdene Godt utbygd kollektivnett til regionsentre og bydelssentre

13 Planinnsats i prioriterte fortettingsområder; Det sentrale byområdet Bydelssentre Lokalsentre Holdeplasser langs Bybanen Transformasjon av næringsområder

14 Utfordringen Visjonen er å skape gode bokvaliteter i en tett og tilgjengelig by.. - gode lokalsamfunn med rom for deltakelse og rekreasjon..

15 Det gode liv i byen

16 Det gode liv.

17 Det gode liv.

18 Det gode liv.

19 Det gode liv.

20 Den integrerte byen

21 Hvordan fortette? Teknisk infrastruktur varme, vann, boss, mm Transport sykkel, gange, kollektiv, trafikksikkerhet Grøntstruktur landskap, opplevelse, natur, opphold, lek Trygge og tilgjengelige boliger Estetikk og arkitektur Kulturminner Forebygge fare ras, flom mm

22 Den tette byen Urbanitet betinger variasjon og høy menneskelig aktivitet Offentlige byrom viktigere enn privat uteareal Handel, service og arbeidsplasser Offentlige tilbud viktig (kulturtilbud, skoler, idrett, botilbud, helse ) 1.etg. utgjør viktigste faktor for urbanitet, - bør sees på som del av det offentlige uterommet? Integrasjon og flerfunksjonalitet i bygg Tilgjengelighet

23 Hvordan få det til? Kommuneplanen (samfunnsdel og arealdel) Kommunedelplaner Områdereguleringsplaner (off.) Detaljregulering (private) Utbyggingsavtaler Byggherre Utbygger (skole, kultur, etc.) Osv. Samordning og gjennomføring Helhetstenkning

24 AKTIV ATTRAKTIV

25 Grønn

26 12-2 Områderegulering Områderegulering brukes av kommunen der det er krav om slik plan i KPA, eller kommunen finner at det er behov for å gi mer detaljerte områdevise avklaringer av arealbruken. Områderegulering utarbeides av kommunen. Kommunen kan likevel overlate til andre myndigheter og private å utarbeide forslag til områderegulering. For områderegulering som innebærer vesentlige endringer av vedtatt kommuneplan gjelder 4-2 andre ledd.

27 Områderegulering Styrke kommunal planlegging Helhetlig utbygging Sammenhengende strukturer Rammer for by- og stedsutvikling (vegsystem, kollektivtransport, grønnstruktur, grense mot lnf etc.) Forutsigbarhet for økt privat planlegging Detaljregulering Legge til rette for konkret gjennomføring av tiltak (5-års-grense) I tråd med overordnet plan Private har rett til å fremme detaljregulering Offentlig plan Privat plan

28 Kommuneplanens arealdel Offentlig områdeplan

29

30

31

32

33 Arnavågen Forslag fra 3RW

34 (Cubus)

35 (Opa/Smedsvig)

36 Europan 13

37

38 Erfaringer med områderegulering Mange grunneiere/aktører Tunge krav til dokumentasjon Krevende prosesser, svært tidkrevende Detaljeringsgrad ofte uavklart Endringer i markedet underveis Grunnlag for utbyggingsavtaler Grunnlag for ekspropriasjon Forutsigbarhet

39 Nye muligheter? Bruk av felles, offentlig planprogram for et større område, som grunnlag for utarbeidelse av privat(e) detaljregulering(er) - strategisk kart - analyser - rammer for helhetlige strukturer - VPOR (Veiledende plan for offentlige byrom) Tilstrekkelig som grunnlag??

40

41 Har Bybanen fått en betydning?

42 Fakta om Bybanen Light-rail: - kombinerer egenskapene til forstadsbane og trikk Synlighet i bybildet, prioritet og fremkommelighet Kapasitet for fremtiden, høy frekvens Tilgjengelighet for alle Reisekomfort, overgang til buss Mer enn passasjerer hver dag Grunnlag for en effektiv arealplanlegging, forutsigbarhet BT1: 9,8 km 15 holdeplasser 4 tunneler BT2: 3,6 km 5 holdeplasser 2 tunneler BT3: 6,5 km 7 holdeplasser 6 tunneler (Sum 19,9 km bane, derav 6,5 km tunnel)

43 Erfaringer

44

45

46

47

48

49

50

51

52

53

54

55

56

57 RVU Bergen 2013 Reiser i Bergen kommune, fordeling på hovedreisemåte, RVU 2008 og RVU 2013 (med 95 % konfidensintervall)

58 Bybanen turer mellom bydelene Bergenhus, Årstad, Fana og Ytrebygda

59 Bybanen bidrar til økt fortetting i utpekte sentrumsområder Bybanen bidrar til en mer tilgjengelig by Bybanen bidrar til stamlinjetenkning i kollektivsystemet (tenk bane ta buss) Bybanen bidrar til endrede reisevaner (og den gode reisen ) Dette gjør Bybanen til et bytransformasjonsprosjekt