Bystruktur på bergensk

Transkript

1 Bystruktur på bergensk Edel Eikeseth Kommunaldirektør Byrådsavdeling byutvikling, klima og miljø 26. november 2010

2 Bystruktur på bergensk Naturgitt: Fjellene, sjøen, vassdragene, fjord-fjell Klima: Mye regn, milde vintre, nydelig vårvær Historie: Middelalderbyen, bytradisjon, Hansatid, bybranner, mm Næringsliv: Handel, landbruk, maritim sektor, marine næringer, utdanning, etc. Kulturliv: Komponister, musikkliv, teater, artister Stolthet: Fløyen, Ulriken, fisketorget, Sandviken, akvariet, Torgallmenningen, den blå steinen, Bybanen,...

3 Kvaliteter vi må ta med oss videre: Historien, identitet og tilhørighet - den menneskelige skalaen - nærhet til handel og service - allmenningene rom for fellesskapet Fra fjord til fjell - tilgjengelighet til sjøfronten - tverrforbindelsene - hovedakser som avsluttes mot fjellene Byrom og attraktive byvegger - rammer for byliv og kultur Transportårene - Gåbyen, attraktiv og bærekraftig - Sykkelsatsing - Tilgjengelighet til Bybanen

4

5

6 Noen tall innbyggere (2010) Ca arbeidstakere i Bergen (tall fra NAV) 33% i offentlig sektor, 20% i industri og byggnæring, 10% i forretningstjenester, 14% i handel og resten i reiseliv, eiendom, landbruk og transport I overkant av 1% årlig vekst i folketall Fremtidig vekst: ca nye bergensere i 2040 (Drammen: innbyggere, Ålesund: ) Behov for ca nye arbeidsplasser? Hvordan tilrettelegge for dette?

7 Utfordringene Byspredningen kan ikke fortsette Vi må tilrettelegge for en arealutvikling der transportbehovet er mindre og der folk kan sykle, gå og reise kollektivt, - og vi må bygge lokalsamfunn med god mulighet for deltakelse, rekreasjon og fysisk utfoldelse. Tilrettelegge for videre utvikling av prioriterte næringer i regionen Fortetting sentralt, både for bolig og næring... Kollektivaksene hovedpulsåre Balanse mellom bolig og næring

8 Kommuneplanens arealdel (KPA) Samordnet areal- og transportplanlegging Fremtidig kollektivsystem gjenspeiles i senterstrukturen Fortettingsstrategien ligger fast Parkering

9 Omformingsområder Flere eksisterende næringsområder er markert som omformingsområder i KPA, - formålet er fortetting og mer effektiv utnytting av arealene og infrastrukturen, bl.a. gjelder dette Mindemyren, Nyborg, Kokstad og Drotningsvik. Kommunen er i gang med planarbeid for flere av disse områdene.

10 Mindemyren Foreløpige skisser fra det pågående planarbeidet

11 Kokstad Kokstad Foreløpige skisser

12 Parallelle oppdrag Kokstad Vest

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23 Bybanenett Status Desember 2009 Politisk behandlet i vår Innspill til KVU

24 Rådal Reguleringsplan vedtatt juni 2008 Finansiering st prop juni 2010 Prosjektering og grunnerverv ble forskuttert Byggestart var 28. juni 2010, 6 dager etter åpning fase 1 Tung anleggsdrift fra januar Kommersiell drift sommer 2013

25 Byggetrinn 2 Nesttun Hardanger veien Bybane fra Nesttun terminal til Lagunen 3,6 km Deler av dagstrekningen i Fanavegen ny vei etableres To tunneler 7 broer 5 holdeplasser Tilrettelagt for videreføring mot Flesland Skjold Tors veg Sætervegen Kalgane P Skjoldskiftet Mårdalstunnelen Apeltunvannet P Lagunen P Nesttunbrekkatunnelen

26 Byggetrinn 2, Nesttun

27 Byggetrinn 2, Skjoldskiftet

28 Byggetrinn 2, Fanavegen

29 Byggetrinn 2, Skjold

30 Byggetrinn 2, Rådal/Lagunen

31 Fanavegen stengt 6 måneder Fanavegen stenges for all trafikk i 6 måneder. Fra april til oktober Ny busstrase i perioden vil være omkjøring via Sætervegen/Hjortevegen/ Apeltunvegen. Det gjøres bl.a. tiltak for å reduser annen gjennomgangstrafikk enn buss Når Fanavegen åpnes igjen oktober 2011, så vil det vurderes om kun gjennomkjøring for buss skal tillates for å sikre fremkommelighet for kollektivtrafikken. Dette vil evalueres basert på erfaringer fra stenging av Fanavegen Fanaveien stengt Hjorteveien enveis ÅDT (kjt./døgn)

32 Flesland Regulering pågår Trasevurderinger på bakgrunn av KDP 1. gangs behandling januar gangs behandling før sommeren 2011 Prosjektering og grunnerverv Bygging

33 Vurderte traseer

34 Byutvikling Passasjergrunnlag Reisetid Kostnader Sikkerhet Sporteknikk Natur og landskap Kulturminner Evalueringstema Tekniske vurderinger og konflikter (byggbarhet)

35 Byutvikling Strategi for hver linje

36 Byutvikling Potensialet er grovt undersøkt ved hver holdeplass

37 Passasjergrunnlag Beregnet for bosatte og ansatte for hver linje Eksisterende Planlagt Potensielle

38 Forslag til konklusjon

39 Åsane Traseutredning Oppstart formelt planarbeid primo 2011 Mål: Ferdig plan 2013? Foreløpige konklusjoner: Det er trafikalt mulig å trekke Bybanen gjennom sentrum Sannsynligvis flere tunneller Drift til NHH kan være lite gunstig. Helst ett byggetrinn!

40

41

42

43 Bystruktur på bergensk? I alle nye senterområder må det tilrettelegges for et byrom eller en romdannelse, som skal være det sentrale møtested, stedets hjerte. Handel, service og arbeidsplasser bør lokaliseres inntil denne plassen og alle gangakser må lede til og gjennom den. Utformingen må vektlegge kvalitet over tid, brukbarhet for mange grupper og ulike aktiviteter etc. Sosial kvalitet må vektlegges høyt. Plassens utforming skal i størst mulig grad gjenspeile lokal identitet. Det skal være gang- og sykkelforbindelse fra plassen og bybanestoppene til omkringliggende parker eller grøntanlegg samt skoler og idrettsanlegg.

44

45 Søren Kierkegaard ( ): Tap for all del ikke lysten til å gå Jeg går meg til det daglige velbefinnende hver dag og fra enhver sykdom Jeg går meg til mine beste tanker og jeg kjenner ikke en tanke så tung at jeg ikke kan gå fra den Når man slik fortsetter å gå Så går det nok

46