Nullvekstmålet Målsetting og gjennomføring av de nye bymiljøavtalene. Alberte Ruud Statens vegvesen Vegdirektoratet

Transkript

1 Nullvekstmålet Målsetting og gjennomføring av de nye bymiljøavtalene Alberte Ruud Statens vegvesen Vegdirektoratet

2 Problemstillinger Hva er status for ordningen? Hvilke tiltak bør det legges vekt på? Hvordan kan staten følge opp måloppnåelsen?

3 Hva er problemet

4 som bymiljøavtaler kan være et verktøy for å løse?

5 Status Avklaringer har tatt tid Prosessen er preget av at 1) BMA er et nytt grep og 2) regjeringsskifte høsten 2013 NTP : Rammeverket for bymiljøavtalene er beskrevet Brev 2. juni 2014: Presiseringer av mål og rammeverk Brev 4. juli 2014: Supplerende retningslinjer for statlig delfinansiering av viktige kollektivtrafikkprosjekt i de største byene

6 Status Per i dag er følgende avklart (1): Det blir bymiljøavtaler! Mål Nullvekstmålet skal ligge til grunn for avtalen Oppfølging/styring Vegdirektoratets anbefaling om indikatorer Styringssystem og porteføljestyring etter modell fra Oslopakke 3 Videre prosess Det er de fire største byområdene som først vil inviteres til forhandlinger om bymiljøavtaler. Oslo/Akershus og Trondheim er først til forhandlingsbordet.

7 Status Per i dag er følgende avklart (2): Finansiering Det er aktuelt å gi statlig finansieringstilskudd på 50 prosent til Fornebubanen Bybanen til Åsane i Bergen Superbussløsning i Trondheim Bussvei 2020 i Stavanger BMA-midler kan også gå til gang-/sykkel- og kollektivtiltak langs riksveg Belønningsmidler vil fases inn i avtalen Et system for bompengefinansiering skal være etablert

8 Hva betyr nullvekstmålet? Anbefaling fra transportetatene Målet gjelder persontransport. Alle typer personbiler bør inngå i målet om nullvekst. Målet bør minimum gjelde byområder som er utpekt som aktuelle for bymiljøavtaler. Målet bør gjelde samlet for alle kommuner som omfattes av avtalene. Hele vegnettet bør inngå i avtalene. Gjennomgangstrafikk kan unntas, men andelen må kunne dokumenteres. Tidsperspektivet for måloppnåelse er ti år, og bør følge avtaleperioden for bymiljøavtalene.

9 Ambisiøst mål! Eksempel med de fire største byområdene Endring i antall turer - gitt ulike modeller for overføring av biltrafikkvekst % 100% 97% 80% 60% 64% 51% 52% 40% 20% 9% 10% 9% 10% 0% Koll/sykkel som dagens relative andel Doblet sykkelandel, resten av veksten tas kollektivt Passasjer Kollektiv Gang Sykkel Kilde: Egne beregninger ut i fra trafikkprognoser med RTM/NTM

10 Det er resultatene som skal telle Stor frihet i valg av virkemidler så lenge målet om nullvekst i personbiltrafikken nås 2. juni-brevet fra Samferdselsdepartementet: «Klimaforliket har som mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykling og gange. Målet er lagt til grunn i NTP » «Løsningene som velges må bidra til at byene utvikler løsninger som sikrer bedre framkommelighet totalt sett, spesielt ved å tilrettelegge for attraktive alternativer til privatbil.»

11 Vektlegging av helhetlig virkemiddelbruk Virkemidler som bygger opp under kollektivtrafikk, sykling og gåing Prioritering av viktige knutepunkter Arealplaner som er i tråd med målene i bymiljøavtalen Parkeringspolitikk

12 Skillet mellom tradisjonelle bypakker og bymiljøavtalene fra 2. juni-brevet til SD: «Dagens bypakker/bompengeordninger er konsentrert om å finansiere og bygge ut infrastrukturen, samt i noen områder bidra til finansieringen av drift av kollektivtrafikken. Bymiljøavtalene vil også bestå av andre sentrale elementer, som for eksempel forpliktelser om arealbruk, prioritering av viktige knutepunkter og parkeringspolitikk, samt midler fra Belønningsordningen.»

13 Hvordan kan staten følge opp måloppnåelse? Konkret oppfølging av måloppnåelse: Trafikkindeks og RVU Konsekvenser av «avtalebrudd» er uavklart inntil videre. Fra 2. juni-brevet: «Partene kan si opp avtalen og unnlate å bevilge midler dersom øvrige parter ikke følger opp sine forpliktelser, f.eks. ved at utviklingen ikke er i tråd med målene i avtalen.» Vil neppe avklares før første avtale er forhandlet fram

14 Bystrategi i NTP : Vekt på gjensidige forpliktelser for å nå nullvekstmålet, for eksempel areal: Kommunene har et forbedringspotensial Fortetting ved kollektivårer Lokalisering av arbeidsplass- og kundeintensive virksomheter Parkeringspolitikk men det har også staten! Vegkapasitet inn mot byområdene Lokalisering av statlige virksomheter Parkeringspolitikk ved statlige virksomheter og fylkeskommunen Parkeringspolitikk ved fylkeskommunale virksomheter Lokalisering av fylkeskommunale virksomheter

15 NTP et paradigmeskifte? «Veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas av kollektivtransport, sykkel og gange» Ambisiøst Krever et paradigmeskifte i hvordan vi skal jobbe og løse problemene på.