Bystrategi- Konferanse

Transkript

1 Vegdirektør Terje Moe Gustavsen Nasjonal Transportplan Bystrategi- Konferanse Larvik

2 Vi er vant til ruskevær

3 Men NTP gir håp om mye solskinn.

4 Våren kommer med sprekker og hestehov.

5 Våren kommer med flom.

6 Våren kommer med ras

7 Ulykker har vi hele året.

8 ..men vinterdriften er en spesiell utfordring

9 Byer skal blomstre.

10 Framtidas transportsystem Flere må reise kollektivt

11 Flere skal sykle

12 Flere skal gå

13 Vi skal bygge ferjefri E 39

14 og vi skal bygge veg mellom bruer og tunneller

15 mange steder

16 Hva er Nasjonal transportplan? Nasjonal transportplan Plan for å utvikle transportsystemet i Norge Grunnlaget for transportetatene og Avinor AS sin virksomhet 10-årig planperiode, rulleres hvert fjerde år

17 Slik blir det å leve i Norge framover Utviklingstrekk og perspektiver Befolkning Flere mennesker, flere eldre og mest vekst i byene Økonomisk vekst Kapasitetsutfordringer Globalisering Miljø- og klimautfordring Universell utforming

18 Hva er Nasjonal transportplan? Hovedtrekk i NTP Historisk opptrapping Nye grep for byene - forpliktende avtaler - kollektivtransport - gåing og sykling Ferjefri E39 InterCity-utbygging Stad skipstunnel Prioriterte prosjekter

19 Framtidens transportsystem Det store bildet Byer - Veksten i persontransporten skal tas med kollektivtrafikk, sykling og gåing - Bymiljøavtaler Regioner - Bidra til regionforstørring - InterCity jernbane - Vegutbygging - Videre utredning om lufthavner noen steder Mellom byer og regioner - Redusere avstandskostnader og styrke godstransporten - Store vegprosjekter

20 Framtidens transportsystem Store satsninger! Totalt + 49 prosent Veg + 49 prosent De viktigste vegene E6, E10, E16, E18, E39, E134 Nesten dobling til store prosjekter siste seks år Ferjefri E39 Jernbane + 49 prosent InterCity Sjø + 55 prosent Stad skipstunnel Endringer fra saldert budsjett Terje Moe Gustavsen, vegdirektør

21 Saldert budsjett 2013 NTP NTP Post 23 Drift og vedlikehold av riksveger, trafikant- og kjøretøytilsyn m.m Post 26 Vegtilsyn Post 29 Vederlag til OPS-prosjekt Post 30 Riksveginvesteringer Post 31 Skredsikring Post 36 E16 over Filefjell Post 37 E6 ved Alta Post 67 Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene Post 62 Tilskudd til skredsikring på fylkesvegnettet Post 72 Kjøp av riksvegferjetjenester Tilskudd til fylkesveger Sum Annen finansiering (anslag)

22 Økonomiske rammer Investeringer - riksveg Post 30 Saldert budsjett 2013 NTP NTP Store prosjekt Programområdene - Bymiljøavtaler Utbedringstiltak Tiltak for gående og syklende Trafikksikkerhetstiltak Miljø- og servicetiltak Kollektivtrafikk og universell utforming Sum programområder Fornying Planlegging og grunnerverv mm Ikke rutefordelte midler Sum post

23 Byområdene: styrket innsats for kollektivtransport, syklister og fotgjengere «Regjeringen har som mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange.»

24 Byområdenes utfordringer er ulike Transportmiddelfordeling, daglige reiser. Kilde: RVU Terje Moe Gustavsen, vegdirektør

25 Akkumulert endring Oslo og Akershus Vegtrafikk 1 % Fremkommelighet hovedvegnettet -1% Osloringen -7% Befolkning 8% Kollektivtrafikk 25% Datagrunnlag: Ruter (MIS), Statens vegvesen Terje (Vegtrafikkindeksen) Moe Gustavsen, vegdirektør og Fjellinjen (årsrapporter)

26 Fra 2014 til 2024: flere daglige reiser i de fire største byområdene Antall turer (ÅDT) i de fire største byområdene - med trendutvikling som prognostisert i RTM/NTM Oslo-reigonen Bergens-området Trondheims-området Nord-Jæren Bilfører Bilpassasjer Kollektiv Gang Sykkel Kilde: Transportetatenes egne beregninger, basert på RTM/NTM

27 Framtidens transportsystem Bymiljøavtaler 16,9 mrd. til bymiljøavtaler: nytt rammeverk flere skal kjøre kollektivt, sykle og gå tiltak for å redusere bilbruken arealbruk som bygger opp under dette Midlene kan brukes til: riksvegtiltak i byene investeringsstøtte til fylkeskommunal kollektivinfrastruktur Avtalene skal rettes inn mot ni byområder Belønningsordningen i tillegg: 9,2 mrd. kroner Terje Moe Gustavsen, vegdirektør

28 Rammer Baseres på mål- og resultatstyring Mer kompakt arealbruk Tidshorisont år - rullering av avtalene hvert fjerde år Finansieringsplan og brukerbetaling må avklares

29 Fra bypakker til helhetlige bymiljøavtaler Reforhandling av eksisterende bypakker Fleksibelt avtaleregime som tilpasses behovene i det enkelte byområde - likevel noen klart definerte felles rammer og felles krav KVU/KS1 skal være gjennomført.

30 Statens vegvesen vil framover ha en sentral rolle i byområdene Utvikling av indikatorsett og sammenlignbart datagrunnlag Trafikantbetaling Kartlegging og kompetanseoppbygging Posisjon i styring?

31 Arealbruk skal bygge opp under et effektivt og miljøvennlig transportsystem Arealplanlegging må innlemmes i de helhetlige bymiljøavtalene. Forpliktes i de helhetlige bymiljøavtalene gjennom regionale eller lokale arealplaner. Grenland godt eksempel: 80 % av nyetableringer av bolig og næring skal skje innenfor tettstedsarealet.

32 Flere skal reise kollektivt! Virkemidler: Tettere samordning mellom togtilbudet og det øvrige kollektivtransporttilbudet Styrke utviklingen av kollektivknutepunkt og stamruter for kollektivtransporten Det skal utarbeides en handlingsplan for kollektivtransporten Driftsstøtte til kollektivtrafikk

33 Flere skal sykle! Sykkelandelen skal dobles fra 4 til 8 prosent Virkemidler: 8,3 mrd. kr Etablere sykkel- og ganganlegg i tilknytning til større veganlegg Bedre drift og vedlikehold Bedre trafikksikkerheten og framkommeligheten for syklister Ved inngåelse av helhetlige bymiljøavtaler med byene vektlegges godt tilbud for syklende. Styrke arbeidet med sykkeltellinger og kunnskapsformidling. Flere gode eksempler på sykkelprosjekt i region sør, f eks sykkelbysatsningen.

34 Flere skal gå mer, og det skal være attraktivt å gå for alle Byer og tettsteder bør bli mer tilrettelagt for gange: mer konsentrert by- og tettstedsstruktur fotgjengere må prioriteres i planlegging Trafikksikkerheten for fotgjengere og syklister skal økes Nasjonal gåstrategi - Strategi for å fremme gåing som transportform og hverdagsaktivitet (Statens vegvesen)

35 Restriktive tiltak er ofte nødvendig for å endre reisevanene Virkemidler: Køprising og bompenger: Regjeringen vil vurdere felles regelverk. Parkeringsbegrensning bør brukes som trafikkregulerende virkemiddel.

36 Godstransport i by: behov for bedre logistikkløsninger for varetransport i byområdene Virkemidler: Bedre tilrettelegging for intermodalitet i vareleveringer Flere hvileplasser for tungtransport nær byene Staten vil bidra til å bygge opp og formidle kunnskap om helhetlig bylogistikk til alle aktører En bred godsanalyse skal gjennomføres

37 Vi må ha dristighet Vi må se muligheter Vi må samarbeide for å nå målet