Byområdene og NTP

Transkript

1 Byområdene og NTP Alberte Ruud, Statens vegvesen Vegdirektoratet Arbeidsgruppe byområdeutfordringer NTP Bystrategikonferansen 30. oktober 2014 Region sør

2 Tverretatlig arbeid Arbeidsgruppe byområdeutfordringer Eivin Winsvold Statens vegvesen Vegdirektoratet Anne Johanne Enger KS Bodil Riis Jernbaneverket Eva Preede Statens vegvesen Region sør Alberte Ruud Statens vegvesen Vegdirektoratet Tre tverretatlige arbeidsgrupper med sentrale delleveranser: Organisering og finansiering av kollektivtransport Syklende Gående og Universell Utforming Illustrasjon:

3 Byvekst gir muligheter og utfordringer Sterk befolkningsvekst i byområdene som i seg selv gir transportvekst Mål om at persontransportveksten skal tas med kollektivtransport, sykling og gåing Urbanisering gir muligheter til å planlegge for byområder som det er godt å bo i Men det skjer ikke av seg selv! Foto: Sari Wallberg

4 Dagens satsing bør videreføres og forsterkes Tre hovedgrep for å øke gjennomføringskraften: 1) Satse mer 2) Satse helhetlig 3) Satse smartere Foto: Knut Opeide

5 Mål for byområdene Målet om at persontransportveksten skal håndteres av gange, sykkel og kollektivtransport bør videreføres Målet bør gjelde alle byområder der det er aktuelt med statlig medvirkning på transportområdet Det bør settes egne mål for lettere næringstransport, men vi har Ikke en konkret anbefaling EUs mål om CO2-fri varedistribusjon i by bør følges opp Målet om 8 prosent sykkelandel har ligget fast siden NTP Behov for differensiering, og i så fall hvordan? Illustrasjon:

6 Med dagens satsing er vi langt unna 8 prosent sykkelandel i % 8% 7% 6% 5% 4% Mål 2023 Forventet vekst 3% 2% 1% 0% Grafen viser utvikling av måloppnåelse beregnet etter dagens innsats. En lineær vekst med utgangspunkt i RVU 2009 vil gi en sykkelandel på 5,6 pst i 2023.

7 Gange og sykkel kan ta en stor del av persontransportveksten Det er forskjeller mellom byområdene, men hovedbildet er: 1) Kollektivtransporten har et potensial for å håndtere prosent av den forventede veksten i antall reiser 2) Gange: prosent 3) Sykkel: prosent Resultatene skyldes at det foretas svært mange korte reiser Men: veksten i transportarbeid «faller» i hovedsak på kollektivtransporten som håndterer de lengste reisene.

8 Satse mer Befolkningen i byene vokser behov for økt statlig satsing for å møte det økte kapasitetsbehovet gjelder både drift og investering, både gående, syklende og kollektivtransport

9 Nullvekstmålet for personbil-trafikken forutsetter et økonomisk løft for miljøvennlig transport

10 Satse helhetlig Virkemiddelbruken for å nå målet om nullvekst i personbiltrafikken er spredt på tre forvaltningsnivåer langsiktige, gjensidige forpliktelser er nødvendig for å få en byutvikling i tråd med lokale og nasjonale mål

11 Måloppnåelse forutsetter helhetlig virkemiddelbruk Bymiljøavtalene er et svar på behovet for samordning av virkemiddelbruk, langsiktighet og gjensidige forpliktelser. Vi anbefaler Videreføring Større helhet Flere byområder

12 Flere byområder Osloregionen Bergensregionen Trondheimsområdet Nord-Jæren Buskerudbyen Kristiansandsregionen Nedre Glomma Grenland Haugaland Arendal - Grimstad regionen Tromsø Tønsbergregionen Bodø Ålesund Sandefjord Larvik 395, , , , , , ,552 94,851 77,169 71,590 67,880 49,731 45,747 44,976 43,258 1,210, , , , ,000 1,000,000 1,200,000 Byer/byområder i Norge med hovedbykommune > innbyggere. Kilde: SSB. Befolkningstall per 1. kvartal 2014.

13 Arealbruksutvikling for mer konsentrerte byområder Bymiljøavtalene bør brukes som instrument for å sikre oppfølging av regionale areal- og transportplaner Offentlige virksomheter bør pålegges en systematisk kartlegging av transportkonsekvenser før lokalisering

14 Prioritering av gående, syklende og kollektivtransport i planleggingen Alle nivåer må prioritere prosjekter i og gjennom by som bygger opp under nullvekstmålet for personbiltrafikk Mål om fremkommelighet for gående, syklende og kollektivtransport må prioriteres i by og bynære prosjekter Inn mot byene må også fremkommelighet for næringslivets transporter vektes sterkere enn fremkommelighet for private personbiler Foto:

15 Virkemidler for prioritering av gående, syklende og kollektivtransport i planleggingen Egne byutredninger Gjennomgang av håndbøker fra Statens vegvesen Metode- og modellverktøyet bør videreutvikles Loale gåstrategier Videreutvikling av vegnormaler og veiledere for g/s Helhetlige fremkommelighetsplaner for kollektivtransporten inn mot og i byområdene Foto: Knut Opeide

16 Parkering og knutepunkter Nasjonal veileder for parkeringspolitikk i byområdene, inkludert sykkelparkering Bør veilederen utformes som en nasjonal parkeringsnorm? Statens vegvesen og jernbaneverket bør ta initiativ til samarbeid om strategi for innfartsparkering i byområdene Statens vegvesen skal ta ansvar for å utvikle rammeverk for knutepunktutvikling i samarbeid med Jernbaneverket og fylkeskommunene Foto: Sari Wallberg

17 Effektiv og miljøvennlig godstransport og lettere næringstransport Bør løses samtidig som hensynet til byutvikling og bomiljøer ivaretas! Aktuelle virkemidler: Inkludere virkemidler for miljøvennlig by-varedistribusjon i byutredningene Tillate kommunene å etablere lavutslippssoner Bidra til etablering av byterminaler for omlasting av gods til bysentrum Legge til rette for økt bruk av nattleveranser til sentrumsområder der det er få boliger

18 Foto: Statens vegvesen Satse smartere Ressursbehovet er stort, men størrelsen er ikke gitt. Mest mulig effektiv bruk av ressursene og robust organisering må være grunnlaget for satsingen.

19 Mer igjen for pengene SD bør nedsette et uavhengig ekspertutvalg som får i oppdrag å anbefale tiltak for å effektivisere kollektivtransportens driftskostnader. Resultatavhengig finansieringsmodell bør legges til grunn Foto: Knut Opeide

20 Samordnet satsing Universell utforming: Felles prioritert innsats i handlingsprogram og felles prosjekter for oppgradering Samordning av statlige incentivordninger for miljøvennlig transport Videreføre og styrke ordningen med særskilt utvalgte sykkelbyer Jernbaneverket bør ta initiativ til at det etableres regionale arbeidsgrupper for å sikre bedre samordning mellom kjøp av togtjenester og det øvrige kollektivtilbudet Foto: Knut Opeide

21 Flere smarte tiltak Økt bruk av oppmerking og trafikkregulerende tiltak Køprising for å få mer effektiv trafikkavvikling Samkjøring for bedre utnyttelse av ledig transportkapasitet Påvirkning av transportbehov og reisemiddelvalg (mobilitetspåvirkning) ITS og teknologiutvikling (omtales i Drivkrefter og utviklingstrekk)

22 Elbiler og elsykler Det bør fortsatt gis insentiver til kjøp og bruk av elbiler, men insentivene bør vris slik at de ikke medvirker til å skape økt biltrafikk i byområdene Vi anbefaler at det gjennomføres en utredning av midlertidig momsfritak for elsykler i en 3-5-årsperiode

23 Videre NTP-prosess Faggruppenes arbeid er sluttført Høsten 2014: Regionale møter mellom transportetatene/avinor, fylkeskommuner og bykommunene Bodø Bergen Ålesund Kristiansand Oslo Innspill fra disse møtene og arbeidsgruppenes fagnotater danner grunnlag for hovedrapport for strategi- og analysefasen, som offentliggjøres Legges til grunn for arbeidet med planforslaget, som leveres til SD februar 2016.

24 Takk for oppmerksomheten