Nullvekstmålet: hva skal byene måles på?

Transkript

1 Nullvekstmålet: hva skal byene måles på? Alberte Ruud SOS, Vegdirektoratet Bystrategikonferansen 8. mars

2 Nullvekstmålet for personbiltrafikkhva er det? All persontransportvekst i byområdene skal tas med kollektivtransport, sykling og gåing betegnet som nullvekstmålet for personbiltrafikk Målet gjelder for de ni byområdene som er aktuelle for bymiljøavtaler (jf. NTP ). Forslag til utvidelse i plangrunnlaget til NTP Gjennomgangstrafikk og nyttetransport (personreiser i nærings- /tjenestetransport, lett næringstransport og godstransport) holdes utenom målet om nullvekst. Nullvekstmålet gjelder hele byområdet sett under ett, og omfatter hele personbilparken

3 Minimum felles indikatorsett - bymiljøavtalene Målindikatorer Utvikling av persontransport, målt i Endring i antall kjøretøykilometer med personbil i byområdet Endring i ÅDT for lette kjøretøy (vegtrafikkindeksen) for byområdet «Støtteindikatorer» Endring i transportmiddelfordelingen Endring i antall kollektivreiser (påstigende/reiser) Utvikling av klimagassutslipp, målt i CO2-utslipp fra vei (tonn CO2 ekvivalenter) i byområdet

4 Datagrunnlag for oppfølging av nullvekstmålet Reisevaneundersøkelser Trafikktellinger

5 Bruk av RVU-data til indikatorer i bymiljøavtalene Målindikator Endring i trafikkarbeidet med personbil byområdet (Antall kjøretøykilometer) Supplerende indikator til målindikatorene Endring i transportmiddelfordelingen Indikator for innsatsområde Andel arbeidstakere med fast oppmøtested som har gratis parkeringsplass, disponert av arbeidsgiver

6 Nasjonale reisevaneundersøkelser i Norge RVU 1985 RVU 1992 RVU 1997 RVU 2001 RVU 2005 RVU 2009 RVU 2013/14

7 Overgang til kontinuerlige nasjonale reisevaneundersøkelser Basisutvalg på over fire år - Ekstra utvalg i byområder som inngår bymiljøavtale - Fra 5000 i større byområder til 3000 i mindre byområder (årlig) - Fleksibilitet: - Mulig for alle å kjøpe seg inn med ekstra utvalg, for valgt periode - Mulig å få med lokale spørsmål - Ekstern bistand - Datainnsamling: Epinion - Faglig rådgivning: TØI

8 Todelt skjema - lange reiser - korte reiser Ramme for den nasjonale reisevaneundersøkelsen Skjema for reisevaneundersøkelsene tilknyttet bymiljøavtalene = skjemaet som for «korte reiser» i nasjonalt utvalg Pilotundersøkelse før påsken oppstart i mai

9 Trafikktellinger: Byindeksen - Beregnes ut i fra trafikktellepunkter (nivå 1) - Skal vise trafikkutviklingen i et byområde Beregnes etter de samme prinsippene som vegtrafikkindeksen Data fra kontinuerlige registreringspunkter Punkter som befinner seg på hovedvegnettet innen definert byområde Punktene skal representativt bilde av trafikkveksten i angitt område som gjelder for bymiljøavtalen

10 Antall trafikktellepunkter som grunnlag for byindeks Kvaliteten på et indekstall er avhengig av hvor mange registreringspunkter som bidrar med data. Behovet for antall punkter må ses i forhold til den totale trafikkmengden i byområdet, samt fordelingen på vegnettet. Det pågår en prosess med aktuelle byområder for å velge ut punkter som skal benyttes i byindeksen. 13

11 Beregning av gjennomkjøringsandel Gjennomkjøring: En biltur som passerer bymiljøavtaleområdet, men har start og stopp utenfor området. Foreløpig metode: Passering fra autopasspunkter - samme teknikk som Basert på en vurdering av tidsbruk for en reise uten stopp Avstemmes mot nivå 1- tellepunkter Testet ut på strekningen Sandnes-Stavanger Sannsynlig metode også i øvrige byområder

12 Minimum felles indikatorsett - bymiljøavtalene Indikator for areal 1. Boligenes avstand til avtaleområdets større sentra/store kollektivknutepunkter. 2. Besøks-/arbeidsplassintensive virksomheters avstand til avtaleområdets større sentra/store kollektivknutepunkt. Kvalitative beskrivelser av betingelser og endringer Kvalitative beskrivelser av spesielle betingelser eller endringer som har betydning for kommunenes arealbruk

13 Under arbeid! Operasjonalisering av indikator for areal Kommunene har ansvar for rapportering Utfordring: hva er et knutepunkt/senter? Fleksibel tilnærming, men vi anbefaler noen felles prinsipper: Samme metode for referanseår og påfølgende år (krav) Bygge videre på senterstruktur i vedtatt ATP Kjennetegn ved knutepunkt/senter: Høy intern tetthet (korte avstander mellom funksjoner) Mangfold av ulike funksjoner God tilknytning til kollektivtransport God tilgjengelighet for gående og syklende Lite tilrettelegging for bil

14 Minimum felles indikatorsett - bymiljøavtalene Indikator for parkering 1. Andel arbeidstakere med fast oppmøtested som har gratis parkeringsplass (disponert av arbeidsgiver). 2.I gjeldende parkeringsnorm: Antall parkeringsplasser som tillates ved nye besøks- og arbeidsplassintensive virksomheter i ulike områder. 3.Antall offentlig tilgjengelige parkeringsplasser i avtaleområdets større sentra/store kollektivknutepunkter. Kvalitative beskrivelser av betingelser og endringer Kvalitative beskrivelser av spesielle betingelser eller endringer som har betydning for kommunenes parkeringspolicy og effekter

15 Under arbeid! Operasjonalisering av indikator for parkering Kommunene har ansvar for indikator 2 og 3 (parkeringsnormer og tellinger), indikator 1 hentes fra RVU Fleksibel tilnærming, men krav om samme tellemetodikk for referanseår og påfølgende år

16 Minimum felles indikatorsett - bymiljøavtalene Videre framdrift for indikatorer og rapporteringsopplegg Indikatorveileder: 1. april 2016 Operasjonalisering og konkretisering av alle indikatorer i det felles minimum indikatorsettet Det vil henvises til veilederen i avtalene Rapporteringsopplegg: våren 2016 Webbasert Enkelt brukergrensesnitt Alle avtaleparter skal ha tilgang til data Fleksibilitet mulig å endre antall indikatorer som rapporteres inn

17 Foto: Tommy Johansen