NVF 23. januar 2014 Helhetlige bymiljøavtaler. Sari Wallberg, Vegdirektoratet

Transkript

1 NVF 23. januar 2014 Helhetlige bymiljøavtaler Sari Wallberg, Vegdirektoratet

2 Utgangspunkt for bymiljøavtalene: Mål i NTP og Klimaforliket «Regjeringen har som mål at veksten i persontransport i storbyområdene skal tas med kollektiv transport, sykkel og gange.»

3 Utslippene fra vegtrafikken er store og øker Utslipp av klimagasser. Foreløpige tall (2012). Prosent fordeling. Mill. tonn CO2-ekvivalenter Jordbruk 8 % Luftfart, sjøfart, fiske, motorredska per m.m. 14 % Andre kilder 5 % Olje- og gassutvinnin g 26 % Olje- og gassutvinning Luft, sjø, fiske m.m. Veitrafikk Andre kilder Utvikling Prosent Jordbruk -10 Veitrafikk 19 % Industri og bergverk 22 % Industri og bergverk Oppvarming Oppvarming 3 % Energiforsyni ng 3 % Utslipp totalt I de største byene: ca 50 % Kilde: SSB

4 Helhetlige bymiljøavtaler Mer penger til byene i NTP-perioden Ufordelt pott på 26,1 mrd. kr: Bypott: 16,9 mrd. kr Belønningsmidler: 9,2 mrd. kr Sykkelsatsing i og utenfor byområdene: 8,2 mrd. kr I tillegg: midler til store infrastrukturprosjekter på veg og jernbane

5 Helhetlige bymiljøavtaler Krav til rammer, avklaringer og vedtak KVU/KS1 med ev supplerende analyser Finansiering og brukerbetaling Styringssystem Mål, innsatsområder Et felles minimum indikatorsett

6 Store avvik mellom lokale og nasjonale mål for biltrafikken Ytterligere endring i bilandelen for å nå mål om at all vekst i transportomfanget skal tas av kollektivtransport gange og sykkel. Reduksjon i biltrafikken i 2030 Kilde:

7 % 18% 16% 14% 12% 10% 8% 6% 4% 2% 0% Bilturer 2014 Økning med trendutvikling Prosent økning med trendutvikling Det betyr at miljøvennlige transportformer daglig må håndtere flere reiser i storbyområder hvis biltrafikken ikke skal øke Kilde: Trafikprognoser med RTM/NTM

8 De fire største byene Endring i antall turer - gitt ulike modeller for overføring av biltrafikkvekst % 100% 97% 80% 60% 64% 51% 52% 40% 20% 9% 10% 9% 10% 0% Koll/sykkel som dagens relative andel Doblet sykkelandel, resten av veksten tas kollektivt Passasjer Kollektiv Gang Sykkel Kilde: Egne beregninger ut i fra trafikkprognoser med RTM/NTM

9 Bymiljøavtaler vs bypakker Bymiljøavtalene skiller seg fra de tradisjonelle bypakkene på følgende måter: Knyttes til klimaforliket Nullvekstmål for personbiltrafikk forutsettes Restriktive tiltak skal være avklart Regionale eller interkommunale arealplaner skal legges til grunn

10 Bymiljøavtaler Lokale midler Bompengeordning Belønningsmidler Bymiljømidler

11 Helhetlige bymiljøavtaler Minimum indikatorsett - anbefalinger Skille mellom oppfølging av mål og oppfølging av innsatsområder Målindikator: verktøy for å følge med på måloppnåelse - styringsindikator Indikator for oppfølging av innsatsområder : verktøy for å følge med på og eventuelt justere virkemiddelbruken i tråd med porteføljestyring

12 Minimum indikatorsett anbefaling fra Svv Målindikatorer Trafikkutviklingen viktigste styringsindikator Datakilde: kombinasjon av trafikkindeks og reisevanedata Utviklingen av klimagassutslipp Datakilde: SSB

13 Minimum indikatorsett anbefaling fra Svv Indikatorer for oppfølging av innsatsområder Verktøy for å følge med på, og eventuelt justere, virkemiddelbruken Tilrettelegging for gående Tilrettelegging for syklende Fremkommelighet kollektivtransport Universell utforming/ kvalitet på kollektivtilbudet Arealbruksutvikling Bilrestriktive tiltak

14 Godt eksempel på mål for arealutvikling Miljøpakken Trondheim: 80% av tilveksten av nye boliger skal skje innenfor eksisterende tettstedsavgrensning. 60 % av tilveksten av arbeidsintensive arbeidsplasser skal komme innenfor Kollektivbuen.

15 Øvrig rapportering Rapportering av andre relevante NTP-mål Antall hardt skadde og drepte Støy Luftkvalitet

16 Minimum indikatorsett anbefaling fra Svv Rapporterings- og oppfølgingsansvar Partene som inngår avtale er forpliktet til å følge opp rapporteringen av indikatorsettet Ansvarsfordeling for hver indikator skal presiseres i avtaleteksten Rapportering bør skje i en felles database Forutsetter at dataene er tilgjengelige for alle parter ved behov

17 Helhetlige bymiljøavtaler Bruk av de statlige midlene Gang- og sykkelveger på riksveg Kollektivtrafikktiltak på riksveg Kollektivinfrastrukturtiltak av nasjonal interesse Midlene kan ikke brukes til drift av kollektivtransport Forutsetter samarbeid på tvers av forvaltningsnivåene, der avtaleparter bidrar med finansiering Midler kan også komme fra bompenger

18 Helhetlige bymiljøavtaler Forhandlinger mellom likeverdige avtaleparter Det er satt av mill. kr statlige midler i perioden Midlene er ikke fordelt Forhandling om fordelingen fra 2014 Staten kan ta initiativ til slike forhandlinger. Kommunene og fylkeskommunene kan også ta slikt initiativ

19 Belønningsordningen og bymiljøavtalene - på sikt en samlet ordning Bymiljøavtaler og belønningsordningen Byområder kan inngå både belønningsavtale og en helhetlig bymiljøavtale. På sikt skal de to avtaleformene utgjøre en samlet ordning. Avtalene må gjøres så fleksible at byer både kan motta belønningsmidler og inngå helhetlige bymiljøavtaler.

20 Belønningsordningen Formålet med belønningsordningen er å stimulere til bedre framkommelighet, miljø og helse i storbyområdene, ved å dempe veksten i personbiltransport og øke antallet kollektivreiser på bekostning av reiser med privatbil.

21 Belønningsordningen Hva sier NTP om belønningsordningen? Lokale myndigheter søker staten om å få tildelt statlige midler, staten stiller krav til måloppnåelse De ni byområdene i Framtidens byer kan søke 2013: 673 mill. kr 2014: 923 mill. kr

22 Hva sier NTP om belønningsordningen? Nye retningslinjer fra 2014, avtaleperiode på 8-10 år Vekt på mål og resultat Kan brukes til drift av kollektivtransport, men det vektlegges at midlene også bør brukes på investeringstiltak Tiltak for å få flere å gå og sykle kan inngå i avtalen Dokumenterte resultater i tråd med målsetningen vektlegges Byområder som bruker tiltak med trafikkregulerende effekt prioriteres

23 Belønningsavtaler

24 Fornebubane og superbuss i Trondheim først ut?

25 Videoanimasjon, Superbuss Trondheim

26 Antall påstigninger i hele landet Endring i prosent Endring i prosent Alle transportformer Buss Båt Bane Bybussen er den store vinneren i 2012 Kilde: SSB

27 Utviklingen i antall påstigninger i Bergen Bybanen Buss Kilde: Årsrapport fra Bergensområdet, belønningsordningen 2012

28 Utvikling i Oslo/Akershus Kilde: Ruters årsrapport 2012

29 Vi mangler god statistikk Ulike definisjoner som ikke er sammenliknbare Ikke ofte nok Ikke tilstrekkelig detaljert Data/statistikk finnes ulike det kommer ikke alltid klart frem om data er sammenliknbare eller ikke Ikke tilgang til data Vi må kunne si noe om: Kollektivandeler Passasjerstatistikk inkl. Omstigningsproblematikk Offentlig kjøp Dataene bør være: «nøytrale», troverdige og sammenlignbare data over tid Over alle kollektive transportslag, (buss, sporvogn, t-bane, tog og båt, skolebarntransport og bestillingstransport ) Av nasjonale størrelser (og 9 største byer)

30 Takk for oppmerksomheten!