Framtidens transportutfordringer for norske byområder Nasjonale myndigheters rolle og virkemidler

Transkript

1 Framtidens transportutfordringer for norske byområder Nasjonale myndigheters rolle og virkemidler ALBERTE RUUD Statens vegvesen Vegdirektoratet NTP-sekretariatet Foto: Knut Opeide 9. april 2015

2 Foto: Knut Opeide Miljøvennlige, sikre og tilgjengelige byområder - Et sentralt tema også i neste NTP

3 Muligheter og utfordringer Sterk befolkningsvekst i de største byområdene Urbanisering gir muligheter til å planlegge for byområder som det er godt å bo i Men: gir også miljø- og kapasitetsutfordringer som må løses i fellesskap mellom kommuner, fylkeskommuner og nasjonale myndigheter Oslo/Akershus Bergensområdet Nord-Jæren Trondheimsområdet 20% 19% 17% 20% 37% 35% 41% 41% 0% 10% 20% 30% 40% 50% Forventet endring i antall turer til 2028 og 2014 til 2050 (ÅDT). Kilde: NTM/RTM

4 Ambisiøse mål for byområdene Nullvekstmålet for personbiltrafikken må videreføres og gjelde alle større byområder Det bør settes konkrete mål for overgang til lav- og nullutslippsteknologi for person- og godstransport alle transportformer EUs mål om tilnærmet CO2-fri varedistribusjon i by innen 2030 bør følges opp Illustrasjon:

5 Behov for satsing både på kollektivtransport, sykkel og gange Kollektivtransport kan ta prosent av veksten i antall reiser Gange: prosent Sykkel: prosent Kollektivtransport må ta det meste av veksten i transportarbeid Men det skjer ikke av seg selv! Foto: Knut Opeide

6 Dagens satsing bør videreføres og forsterkes Tre hovedgrep for å øke gjennomføringskraften: 1) Satse mer 2) Satse helhetlig 3) Satse smartere Foto: Jernbaneverket

7 Stort investeringsbehov Osloregionen, Bergensområdet, Trondheimsområdet, Nord-Jæren, Kristiansandsregionen, Buskerudbyen, Nedre Glomma, Grenland, Tromsø Kollektivtransport utenom jernbane: minst 50 mrd. kr fram mot 2030 og 200 mrd. kr fram mot 2050 Jernbanesatsing i og rundt byområdene: mrd. kr Anlegg for syklende og gående: 30 til 50 mrd. kr. Befolkningen i byene vokser behov for økt statlig satsing for å møte det økte kapasitetsbehovet gjelder både drift og investering, både gående, syklende og kollektivtransport

8 Tilskuddsbehovet blir en stor utfordring Mrd kr Økt tilskuddsbehov i de ni største byområdene (mrd. kr årlig, ekskl. jernbane) Kombinasjon av fortetting, parkeringsregulering og tilbudsforbedring Kun tilbudsforbedring

9 Det store spørsmålet: hvordan løse finansieringsbehovet framover? Fylkeskommunene har per i dag ikke rammer til å dekke økningen i tilskuddsbehovet Staten må bidra mer, men hvordan? Rammetilskudd vs øremerking Takstene dekker prosent av tilskuddsbehovet Mer markedsorientert prising av både bilbruk og kollektivtrafikk kan gi bedre styring av kapasitetsbehovet Foto: Jernbaneverket Foto: Knut Opeide

10 Alternativet til nullvekst for personbiltrafikken er dyrere for samfunnet Vi har ikke råd til bilbasert vekst verken areal- eller miljømessig Samfunnsnytten av miljøvennlige transportformer må med i regnestykket Foto: Knut Opeide

11 Bred faglig enighet om nødvendigheten av kombinerte virkemidler Tilbudsforbedring, fremkommelighet for gående, syklende og kollektivtransport må til men også fortetting, parkeringsregulering og prising Reduserer både investerings- og tilskuddsbehovet og gir best måloppnåelse. Krever samarbeid på tvers av forvaltingsnivåene Foto: Knut Opeide Foto: Knut Opeide

12 Måloppnåelse forutsetter helhetlig virkemiddelbruk Bymiljøavtalene er et svar på behovet for samordning av virkemiddelbruk, langsiktighet og gjensidige forpliktelser Vi anbefaler Videreføring (=oppstart ) Større helhet Flere byområder

13 I et års perspektiv: Større helhet og flere byområder Løsninger som sikrer enhetlig driftsstandard på hovedsykkelvegnettet, uavhengig av vegeier Tilskudd til kollektivtransport Bylogistikk og godstransport, med mål om overgang til lav-/nullutslipp Flere byområder forutsatt miljø- og kapasitetsutfordringer som tilsier at nullvekstmål for personbiltrafikken er formålstjenlig Foto: Umeå kommun

14 Arealbruksutvikling for mer konsentrerte byområder Bymiljøavtalene bør brukes som instrument for å sikre oppfølging av regionale areal- og transportplaner Indikatorer for arealbruk og parkering på høring, frist Utviklingsavtaler vil være et instrument for oppfølging av arealdimensjonen i bymiljøavtalene

15 Bymiljøavtalene: Hva skjer nå? Forhandlingsmandat fra regjeringen ventes i løpet av kort tid Vegdirektoratet skal være statens representant i forhandlingene og lede styringsgruppene Jernbaneverket skal være med der jernbane er en del av transportsystemet i byene Sikte på forhandlinger med de fire største byområdene i 2015 Foto: Knut Opeide

16 Nasjonale myndigheters rolle? Bymiljøavtalene Være med på spleiselaget både finansielt og faglig Nullvekstmålet skal ligge til grunn, og det er resultatene som skal telle Flere veier til målet: Ulike byområder = ulike behov = ulike løsninger! Det er byene selv om sitter med nøkkelen. Foto: Jernbaneverket

17 Foto: Knut Opeide Strategirapporten kan lastes ned her: Takk for oppmerksomheten!