MÅL OG STATUS Skien 2.-3.april Bård Norheim Katrine N Kjørstad

Transkript

1 MÅL OG STATUS Skien 2.-3.april 2014 Bård Norheim Katrine N Kjørstad

2 Mål og utfordringer Mål Være et alternativ til bil (miljømålsetting) Gi effektiv trafikkavvikling (økonomi) Gi et tilbud de som ikke har bil og/eller førerkort (sosial målsetting) Utfordring Miljø Transportomfang Kapasitetsutnyttelse Drivstoffteknologi Økonomi Balanse investering og drift Kostnader ved trafikkveksten Jevne ut rushtoppene Dempe kostnader ved kø Sosialt Sikre mobilitet - kostnader Samlet planlegging

3 Stort spenn mellom by og distrikt Utfordringene er ulike i ulike typer områder: Målet med kollektivtransporten er forskjellig avhengig av område Byregionen Randsonene til byen Pendlingskorridorer Tettsteder/småbyer ellers i fylket Distriktene Miljøperspektiv i byene Velferdsperspektiv i distriktene 52 % av befolknin g i Telemark. 48 % av befolk ning i Telem ark

4 Hver 5. nordmann bor utenfor byer og tettbygde strøk. Andel bosatte utenfor byer og tettsteder 2011 Datakilde SSB

5 Reiser- reiseomfang Reiseaktiviteten er noe lavere i distriktene enn i byene ( ca 10%) enn i de 13 største byene De største byene har den høyeste kollektivandelen I distriktene er det få reiser som skal «hentes» fra et stort område Datakilde RVU 2009 Gjennomsnittlig antall reiser per person per år Gjennomsnittlig antall kollektivreiser per person per år Kollektivandel Totalt antall kollektivreiser i forhold til areal (10000 km2) Totalt antall reiser i forhold til areal Oslo og omegn , De 5 øvrige største byområdenebyområdene , De 7 mindre byområdene , Resten av landet , Total , Datakilde: RVU 2009 og SSB

6 HVOR ER VI I DAG DAGENS REISEVANER OG MARKEDSANDELER FOR KOLLEKTIVTRANSPORTEN

7 Bilen dominerer Bil har størst markedsandel både i byområdene og i distriktene De som bor i byområdene bruker minst bil Bilen har særlig høy markedsandel blant de som bor i randsonene til byområdene Bil (passasjer) 11 % Bil (fører) 52 % Annet 2 % Til fots 22 % Sykkel 4 % Kollektivtransport 9 % Datakilde: RVU 2009

8 Kollektivtransporten har en viktig rolle Til tross for at bilen tar størst markedsandel: Gjennomføres det mange daglige kollektivreiser I følge RVU ca reiser per dag i de 13 største byområdene. Kollektivreisenes andel av alle reiser økte fra 7,6 % i 2005 til 9, 2 % i Men varierer mye mellom byområdene Kollektivtransporten er viktig for: Tilgjengelighet spesielt for grupper uten førerkort og bil - og for reiser der det ikke er mulig å benytte bil Avvikling av de store reisebehovet i rush Bymiljø

9 Byene har ulikt utgangspunkt Kilde RVU 2009 Bilandel (fører+passasjer) Kollektivandel

10 Halvparten av befolkningen i Norge er kollektivtrafikanter Datakilde RVU 2005 Hvor ofte bilfører? Hvor ofte kollektivt? 100% 100% 90% 80% 80% 90% 80% 70% 70% 60% 50% 60% 50% 52% 40% 30% 20% 10% 13% 6% 40% 30% 20% 10% 16% 31% 0% Ofte Av og til Sjelden/aldri 0% Ofte Av og til Sjelden/aldri

11 I Region Sør er det Grenland som har 80% færrest kollektivtrafikanter 70% 69% 60% 53% 59% 50% 47% 45% 40% 36% 33% 33% 32% 30% 21% 23% 20% 16% 14% 10% 7% 9% 0% Kristiansand og omegn Drammen og omegn Tønsberg og omegn Grenland Arendal og omegn Ofte Av og til Sjelden/aldi Datakilde RVU 2005

12 Reiser koll per innbygger i byområder i region sør Kristiansand og omegn Drammen og omegn Tønsberg og omegn Grenland Arendal og omegn Utenfor de 13 største byområder Hele landet Kristiansand og omegn Drammen og omegn Tønsberg og omegn Grenland Arendal og omegn Utenfor de 13 største byområder Hele landet Datakilde: SSB

13 Holder passasjerutviklingen tritt med befolkningsveksten? Datakilde SSB

14 Stort potensiale for miljøvennlige reiser - Hvis en biltur i uken erstattes med en kollektivreise. 120% 114% 100% 95% 80% 69% 69% 60% 56% 50% 40% 20% 0% -20% -8% -9% -9% -8% -7% -8% Kristiansand og omegn Drammen og omegn Tønsberg og omegn Grenland Arendal og omegn 13 byområder Bil Kollektivt Datakilde: RVU 2009

15 MÅLSETTINGER

16 Nasjonale mål : 0-vekstn (NTP) Køene vokser Problemer med å finansiere Dagens transportpakker er langt unna nasjonal målsetting Ytterligere reduksjon i biltrafikk -25% Kostnader både investering og drift

17 Spørsmålet er om: Har byene lagt planer for framtiden som gjør dem i stand til å møte transport- og miljøutfordringene? Samsvarer byenes mål og virkemiddelbruk med Klimaforlikets mål om at trafikkveksten skal håndteres av miljøvennlige transportformer? Hvis ikke - hvilke virkemidler bør/må de skru på?

18 Bypakkene/KVUene i de 9 største byområdene Køproblemene vil øke uten restriktive tiltak på biltrafikken Vegkapasiteten øker saktere enn biltrafikkveksten Økonomisk vekst gir økt transportomfang Vi blir mer aktive = reiser mer særlig med bil Biltilgangen øker i befolkingen Flere kollektivtrafikanter gir økt tilskuddsbehov Hver nye trafikant koster penger Arealutviklingen kan generere flere reiser Bo- og arbeidsmarkedsregionene utvides

19 Befolkningsvekst og transportbehov 9 største byene flere innbyggere (29 % vekst) 2 mill flere reiser hver dag Trendutvikling =1,5 mill. flere bilturer per dag Miljøscenariet = 1,3 mill. flere kollektivturer per dag Hvordan nå målsettingen i miljøscenariet? Årlig vekst i kollektivtransporten Fem mindre byområder Fire største byområder Trend 2030 Miljø % 5.6 % 1.1 % 4.4 % Utredning for KS: Tre scenarioer for transportutviklingen ni byområder UA-rapport 23/2011 Sum alle ni byområder 1.1 % 4.5 %

20 Behov for økte investeringer i transportsystemet Økt investeringsbehov fram mot 2030 som følge av forventet trafikkvekst. Samlet for 9 byområder mrd. kr Trendscenariet Miljøscenariet Utredning for KS: Tre scenarioer for transportutviklingen ni byområder. UA-rapport 23/2011

21 Køproblemene vil øke uten restriktive tiltak på biltrafikken Case Oslo Økte køkostnader i 2030 Øker med 1,7 mrd kr per år uten Oslopakke 3 (80 %) Reduseres med 700 mill kr som følge av tiltakene i Oslopakke 3 (-16 %) Fremdeles 50 % høyere enn køproblemene i dag Køkostnader (Mrd kr/år) 3,8 3,1 2, Oslopakke 3

22 Behov for ytterligere reduksjon i biltrafikken Kilde: UA-rapport 36/2012

23 Kostnader/finansieringsbehov Flere kollektivtrafikanter gir økt tilskuddsbehov Men det totale finansieringsbehovet er lavest ved et miljøscenario Økt tilskuddsbehov mrd kr/år Økt finansieringsbehov mrd kr/år 7 6 6, , ,8 2,4 3, , ,6 2 0 I dag Trend 2030 Miljø Trend Miljø I dag Endring fra i dag Investeringer tilskudd

24 Helhetlig satsing er mest 12 kostnadseffektivt Finansieringsbehov (mrd kr/år) Spleiselag (20%) Bymiljøramme 28% bedre rammebetingelser Tilskudd kollektivt Investeringer 0 Økte kostnader Med samordning Bymiljøavtale Kilde: Bymiljøavtaler i NTP Et godt virkemiddel for å bedre kollektivtrafikk og miljø? UA-notat 52/2013

25 Kollektivtransport i distriktene - KID I distriktene er kollektivtransporten først og fremst et velferdstilbud Lovpålagt skoletransport Danner basisen i tilbudet Samtidig foregår det annen type offentlig betalt transport i distriktene som bør kunne samordnes til beste for innbyggerne

26 Offentlige midler til kjøp av transport Fordeling 2010

27 Samordning av midler vil kunne gi et bedre tilbud til alle Offentlige kjøp via fylkeskomm Mrd kr 2011 Mrd kr 4,9 5,2 Pasientreiser 2,0 2,4 SUM 6,9 7,6 Hvordan kan disse midlene samordnes til det beste for innbyggerne?

28 Hvor mye bedre kan tilbudet bli med en samordning?