Kollektivtransportens finansieringsbehov:

Transkript

1 Kollektivtransportens finansieringsbehov: Er løsningen mer av det samme, eller finnes det mer effektive måter å finansiere kollektivtransporten på? Bård Norheim

2 Befolkningsvekst og transportbehov 9 største byområder Kilde: UA-rapport 23/ flere innbyggere (29 % vekst) 2 mill flere reiser hver dag Behov for økte investeringer 290 mrd i veginvesteringer hvis biltrafikken tar veksten 140 mrd hvis kollektivtransport og sykkel tar veksten

3 Køproblemene vil øke uten restriktive tiltak på biltrafikken Kilde: GLP Oslopakke 3 Økte køkostnader i 2030 Øker med 1,7 mrd kr per år uten Oslopakke 3 (80 %) Reduseres med 700 mill kr som følge av tiltakene i Oslopakke 3 (-16 %) Fremdeles 50 % høyere enn køproblemene i dag 3,8 3,1 2, Oslopakke 3 Køkostnader

4 Byene er milevis fra nullvekst i biltrafikken Kilde: UA-rapport 36/2012

5 Det er mulig å nå målsettingen i Klimameldingen Kilde: UA-rapport 36/2012 Bygg opp under trafikkgrunnlaget Befolkningsøkningen skjer som fortetting Økningen i arbeidsplasser skjer i sentrum Ingen nye i parkeringsplasser i sentrum Antall avganger på kollektivtransporten øker i takt med passasjerveksten Rammebetingelser bil/kollektivt 20 % bedre fremkommelighet kollektivt 20 % økte kostnader for bruk av bil Biltilgang reduseres i takt med bedre kollektivtrafikk

6 Er det nok penger? Kilde: UA-notat 52/2013 Fordeling midler etter kollektivtransportens omfang Oslo og omegn 1550 Bergen og omegn 390 Trondheim og omegn Stavanger og omegn Tromsø Drammen og omegn Kristiansand og omegn Nedre Glommen Grenland Millioner kroner årlig

7 Helhetlig satsing er mest 12 kostnadseffektivt Finansieringsbehov (mrd kr/år) Spleiselag (20%) Bymiljøramme 28% bedre rammebetingelser Tilskudd kollektivt Investeringer 0 Økte kostnader Med samordning Bymiljøavtale Kilde: Bymiljøavtaler i NTP Et godt virkemiddel for å bedre kollektivtrafikk og miljø? UA-notat 52/2013

8 Økt kollektivtransport koster Tilskuddsbehovet øker , ,6 2 2,8 2,8 2, Trend 2030 Miljø Ekstra Miljøscenariet Koster ca 10 mrd kr årlig i investeringer og drift Dobbelt så dyrt hvis veitrafikken skal ta veksten Ca 4 ganger rammen for bymiljøavtalene Må satse på kostnadseffektive tiltak Hvilken finansieringsmodell stimulerer til de mest kostnadseffektive tiltakene?

9 Behov for skreddersydde løsninger Staten må ikke bestemme hvordan byene skal løse transportproblemene Men de skal legge til rette Og skaffe finansiering Men ikke for enhver pris Rettighetsbasert resultatstyring, eksempel Bybane og trafikkgrunnlag Knutepunkter og framkommelighet Jernbane og samordning med lokal kollektivtransport

10 Hvordan premiere resultater Eksempel Oslo og Kristiansand Samfunnet sparer ca 30 kr for hver biltur som reduseres i rush Utvikling i reiser over bomsnittet Det koster ca 10 kr per ny kollektivreise i økte tilskudd Registrerte kollektivreiser Trafikkutviklingen må korrigeres for befolkningsvekst Hvis biltrafikken stabiliseres når befolkningen øker er det en relativ nedgang i biltrafikken og må premieres Enkle og objektive måltall

11 Utvikling i bil og kollektivtransport i Oslo og Akershus Kilde: Ruter Indeksutvikling Oslo og Akershus. År 2007= Befolkning Oslo og Akershus Biltrafikk Oslo Passasjerer kollektivtransport Oslo Biltrafikk Akershus Passasjerer kollektivtransport Akershus

12 Relativ utvikling i forhold til befolkningsvekst Oslo/Akershus Biltrafikk Kollektivtrafikk

13 Utvikling av resultatavhengig bonus Oslo/Akershus Mill kr/år Biltrafikk Kollektivtrafikk Sum

14 110,0 Trafikkutviklingen i Kristiansand Bussruter totalt og biler over bomsnittet Kilde: Vest-Agder fylkeskommune 108,0 106,0 Kollektivt Bil Befolkning 104,0 102,0 100,0 98,0 96,

15 Utvikling av resultatavhengig bonus Kristiansand Mill kr/år 30,00 25,00 20,00 15,00 10,00 5, (5,00) Kollektivt Bil Sum

16 Alternative strategier (1) Tiltaksorientert Staten finansierer store infrastruktur prosjekter Byene forplikter seg til Målrettet arealstrategi Restriksjoner på biltrafikken Utvikle kollektivtransport og sykkeltilbudet Vurdering Mangler penger til drift av kollektivtransporten Bremser effekten betydelig Åpner for spillsituasjoner? Hva om avtalen brytes/pengene skal tilbakebetales Kostnadsdrivende? Mangler insentiver for å finne de mest kostnadseffektive tiltakene

17 Alternative strategier (2) Resultatorientert Staten og byene forhandler om måltall som skal ligge inne i avtalene Reisemiddelfordeling Fremkommelighet Trafikkgrunnlag Utbetalingene gjøres resultatavhengige Korrigerer for ytre faktorer Penger til drift Vurdering Viktig med enkle og objektive måltall Forutsigbart og rettighetsbasert Gi byene stor frihet til å vurdere tiltakspakke og revidere underveis Målkravene må være automatiske og symmetriske

18 Oppsummering Bymiljøavtalene gir en unik mulighet til snu utviklingen Valg av finansieringsmodell er avgjørende for ev suksess Må ha en helhetlig satsing på investeringer og drift Må være resultatavhengig, forutsigbar og rettighetsbasert

19 Kilder: Takk for oppmerksomheten! Bymiljøavtaler i NTP Et godt virkemiddel for bedre kollektivtrafikk og miljø? UA-notat 52/2013 Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk Urbanet Analyse rapport 34/2012 Bypakker - hva skal til for å nå klimaforliket? Urbanet Analyse rapport 36/2012 Forpliktende avtaler om utbygging av miljøvennlige transportformer i de største byområdene. Urbanet Analyse, rapport 35/