MÅL OG STATUS Tromsø 20. november Bård Norheim Katrine N Kjørstad

Transkript

1 MÅL OG STATUS Tromsø 20. november 2014 Bård Norheim Katrine N Kjørstad

2 Mål og utfordringer Mål Være et alternativ til bil (miljømålsetting) Gi effektiv trafikkavvikling (økonomi) Gi et tilbud de som ikke har bil og/eller førerkort (sosial målsetting) Utfordring Miljø Transportomfang Kapasitetsutnyttelse Drivstoffteknologi Økonomi Balanse investering og drift Kostnader ved trafikkveksten Jevne ut rushtoppene Dempe kostnader ved kø Sosialt Sikre mobilitet - kostnader Samlet planlegging

3 Stort spenn mellom by og distrikt Utfordringene er ulike i ulike typer områder: Målet med kollektivtransporten er forskjellig avhengig av område Byregionen Randsonene til byen Pendlingskorridorer Tettsteder/småbyer ellers i fylket Distriktene Miljøperspektiv i byene Velferdsperspektiv i distriktene

4 Hver 5. nordmann bor utenfor byer og tettbygde strøk Andel av befolkning bosatt utenfor tettsted/byer Hedmark Oppland Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane Troms Nordland Møre og Romsdal Aust-Agder Finnmark Telemark Sør-Trøndelag Snitt landsbasis Buskerud Vest-Agder Hordaland Vestfold Østfold Rogaland Akershus Oslo Andel bosatte utenfor byer og tettsteder 2013 (SSB) Prosent

5 Reiser- reiseomfang Reiseaktiviteten er noe lavere i distriktene enn i byene ( ca 10%) enn i de 13 største byene De største byene har den høyeste kollektivandelen I distriktene er det få reiser som skal «hentes» fra et stort område Datakilde RVU 2009 Gjennomsnittlig antall reiser per person per år Gjennomsnittlig antall kollektivreiser per person per år Kollektivandel Totalt antall kollektivreiser i forhold til areal (10000 km2) Totalt antall reiser i forhold til areal Oslo og omegn , De 5 øvrige største byområdenebyområdene , De 7 mindre byområdene , Resten av landet , Total , Datakilde: RVU 2009 og SSB

6 Skoleskyss utgjør i mange fylker en stor del av kollektivreisene Skoleskyss utgjør i noen fylker en svært stor andel Store variasjoner mellom fylkene Uten større byområder: høy andel (67 %- 85 %) Med små og mellomstore byområder (40-60 %) Med større byområder: er majoritet ordinære reiser Nord-Trøndelag Hedmark Finnmark Østfold Nordland Oppland Sogn og Fjordane Buskerud Aust-Agder Møre og Romsdal Rogaland Telemark Troms Vestfold Vest-Agder Landet Akershus Sør-Trøndelag Hordaland Oslo Andel skolereiser av alle kollektivreiser med buss (bilruter) Prosent Datakilde: KOSTRA Samferdsel - nivå 2 (F) etter region, statistikkvariabel og tid

7 Lovpålagte oppgaver tar store deler av fylkeskommunens midler Kostnadene ved en kollektivreise i Nord-Norge er ca 46 kr Billettinntekten er ca 14 kr Tilskuddet per passasjer er ca 32 kr Dette gir en tilskuddsandel på 70 %

8 HVOR ER VI I DAG DAGENS REISEVANER OG MARKEDSANDELER FOR KOLLEKTIVTRANSPORTEN

9 Kollektivtransporten har en viktig rolle Til tross for at bilen tar størst markedsandel: Gjennomføres det mange daglige kollektivreiser I følge RVU ca reiser per dag i de 13 største byområdene. Kollektivreisenes andel av alle reiser økte fra 7,6 % i 2005 til 9, 2 % i Men varierer mye mellom byområdene Kollektivtransporten er viktig for: Tilgjengelighet spesielt for grupper uten førerkort og bil - og for reiser der det ikke er mulig å benytte bil Avvikling av de store reisebehovet i rush Bymiljø

10 Transportmiddelfordeling. Fylkene i Nord-Norge vs hele landet 70% 60% 50% 59% 57% 52% 52% 40% 30% 20% 10% 0% 24% 22% 22% 22% 11% 12% 10% 11% 8% 9% 3% 4% 3% 4% 3% 4% 2% 2% 2% 2% Til fots Sykkel Bilfører Bilpassasjer Kollektivt Annet Nordland Troms Finnmark Landet som helhet Datakilde RVU 2009

11 Byene har ulikt utgangspunkt Kilde RVU 2009 Tromsø har en god kollektivandel Bodø en kollektivandel som sammenliknbare byer I de andre byene i Nord Norge er det kun de som må reise kollektiv som gjør det Osloområdet Tromsø Bergensområdet Trondheimsområdet Drammensområdet Stavangerområdet Tønsbergområdet Ålesundsområdet Kristiansandsområdet Bodø Sarpsborg/Fredrikstad Arendalsområdet Grenland Harstad Alta Rana Narvik Kollektivandel 15% 13% 11% 8% 8% 7% 7% 6% 5% 5% 5% 4% 4% 2% 1% 1% 19% 0% 5% 10% 15% 20% 25%

12 Tilgang til Transportresurser Kilde RVU 2009 Svært god tilgang til kollektivtransport der de bor Osloområdet Trondheimsområdet Stavangerområdet Ålesundsområdet Tromsø Bergensområdet Bodø Kristiansandsområdet Drammensområdet Rana Grenland Sarpsborg/Fredrikstad Tønsbergområdet Harstad Arendalsområdet Alta Narvik 9% 9% 8% 8% 6% 4% 0% 0% 23% 23% 19% 17% 16% 16% 41% 34% 31% Bosatte i byene i Nord Norge har god tilgang til bil og førerkort Men de har relativt dårlig tilgang til et godt kollektivtilbud 0% 10% 20% 30% 40% 50% Svært god tilgang = under 500 meter til aktuell holdeplass og minst 15 min frekvens

13 Tilgang til parkering på arbeidsplassen Kilde RVU 2009 Gratis p-plass hos arbeidsgiver, godt med plass (yrkesaktive 18 år og eldre) Alta Grenland Narvik Sarpsborg/Fredrikstad Tønsbergområdet Kristiansandsområdet Arendalsområdet Ålesundsområdet Bodø Rana Drammensområdet Stavangerområdet Harstad Bergensområdet Trondheimsområdet Osloområdet Tromsø 84% 75% 72% 70% 69% 69% 68% 68% 65% 64% 63% 62% 61% 61% 54% 50% 44% Tromsø har tatt i bruk et viktig virkemiddel! 0% 20% 40% 60% 80% 100%

14 Halvparten av befolkningen i Tromsø er kollektivtrafikanter Hvor ofte man vanligvis reiser kollektivtransport? Kilder: Transnova kollektiv og MIS 2012 (Oslo og Akershus) 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 64% 28% 8% 37% 33% 29% 69% 20% 17% 18% 11% 65% 11% 10% 79% 29% 23% 48% Ofte Av og til Sjelden/aldri

15 Antall bussreiser per innbygger per år i byområdene Datakilde SSB

16 Utviklingen i antall kollektivreiser per innbygger i byområdet Tromsø Drammen Kristiansand Nedre Glommen Grenland Utviklingen i antall kollektivreiser per innbygger i byområdet Tønsberg Ålesund Arendal Bodø Holder passasjerutviklingen med buss tritt med befolkningsveksten? Nei - ikke helt. Datakilde SSB

17 Holder passasjerutviklingen med buss tritt med befolkningsveksten? 40 Utvikling i antall kolletivreiser per innbygger i byområdet Alle 13 byområder Oslo Bergen Trondheim Stavanger Datakilde SSB

18 MÅLSETTINGER

19 Nasjonale mål : 0-vekst i de største Køene vokser byene (NTP) Problemer med å finansiere Dagens transportpakker er langt unna nasjonal målsetting Ytterligere reduksjon i biltrafikk -25% Kostnader både investering og drift Også Mindre byer har samme utfordring men i mindre skala

20 Nullvekst betyr ikke at folk må slutte å kjøre bil Endring relativt til bilandel i Oslo i dag (45%) Prosentpoeng avvik i 2030

21 Potensial for redusert biltrafikk Vi skal ikke slutte å kjøre bil en del bilturer kan erstattes med kollektivt, gange eller sykkel Konkret eksempel Hva er effekten av å erstatte en biltur (tur retur) i uka med kollektivt, gange eller sykkel? Redusert biltrafikk Total 16,8 % Oslo og omegn Tromsø Trondheim og omegn Bergen og omegn Drammen og omegn Tønsberg og omegn Ålesund og omegn Bodø Kristiansand og omegn Nedre Glomma Grenland Arendal og omegn Stavanger og omegn 0,0 % 5,0 % 10,0 %15,0 %20,0 %25,0 %

22 Spørsmålet er om: Har byene lagt planer for framtiden som gjør dem i stand til å møte transport- og miljøutfordringene? Samsvarer byenes mål og virkemiddelbruk med mål om at - all eller deler av - trafikkveksten skal håndteres av miljøvennlige transportformer? Hvis ikke - hvilke virkemidler bør/må de skru på?

23 Hvor mye må kollektivtransporten vokse for at Tromsø skal nå 0-vekstmålet? Høy befolkningsutvikling Datakilde RTM Reiser 2014 Kollektiv tar all vekst Endring til 2028 Kollektivt tar sin andel av miljøvennlige reiser Vekst per år til 2028 Endring til 2028 Vekst per år til 2028 Bilfører Bilpassasjer Kollektivt % 8,7 % Sykkel Gange Sum

24 Hvor mye må kollektivtransporten vokse for at Tromsø skal nå 0-vekstmålet? Høy befolkningsutvikling Datakilde RTM Reiser 2014 Kollektiv tar all vekst Endring til 2028 Kollektivt tar sin andel av miljøvennlige reiser Vekst per år til 2028 Endring til 2028 Vekst per år til 2028 Bilfører Bilpassasjer Kollektivt % 8,7 % 48 % 2,8 % Sykkel % Gange % Sum Kollekt iv 22 % Sykkel 8 % Gang 70 %

25 Bypakkene/KVUene i de 9 største byområdene Køproblemene vil øke uten restriktive tiltak på biltrafikken Vegkapasiteten øker saktere enn biltrafikkveksten Økonomisk vekst gir økt transportomfang Vi blir mer aktive = reiser mer særlig med bil Biltilgangen øker i befolkingen Flere kollektivtrafikanter gir økt tilskuddsbehov Hver nye trafikant koster penger Arealutviklingen kan generere flere reiser Bo- og arbeidsmarkedsregionene utvides

26 Effektiv strategi Bygge opp under trafikkgrunnlaget Effektivisere rutetilbudet Målrette parkeringspolitikken Prioritere kollektivt og gange og sykkel i vegsystemet Kostnader ved bilbruk Krever at alle aktører spiller på lag: Vegvesenet legger tilrette Fylkeskommunen følger opp med driftsmidler Kommunen planlegger bolig og arbeidsplasser på rett sted