Hvordan vil byproblematikk bli behandlet i NTP- prosessen? Gyda Grendstad - Statens vegvesen Vegdirektoratet

Transkript

1 Hvordan vil byproblematikk bli behandlet i NTP- prosessen? Gyda Grendstad - Statens vegvesen Vegdirektoratet

2 Noen hovedutfordringer Globaliseringen og det internasjonale perspektivet (store aktører styrer og EU betyr mer) Befolkningsvekst der vi har kapasitetsutfordringer Økonomisk vekst Økende klimagassutslipp og andre miljøutfordringer

3 Trender og drivkrefter vekst i internasjonal handel Fra 1980 til i dag er verdenshandelen femdoblet EUs prognose er på om lag 2 % årlig vekst i global handel. Samme veksttakt fram til 2040 gir økt handelen med 80 % 55 % vekst i godstransport innenfor EU innen 2040 (1,5 % årlig)

4 Trender og drivkrefter Sterk befolkningsvekst i byområdene Befolkningen ventes å øke med 25 % fra 4,9 mill. innbyggere i 2010 til 6,1 mill. innbyggere i Flere eldre Osloområdet (inkl. Drammen) vokser med til 1,65 mill. Kilde: SSB (2010) IC- området Halden, Grenland, Lillehammer vokser med Områdene rundt Bergen, Stavanger, Trondheim og Kristiansand vokser med fra 1,08 mill. til 1,46 mill. innbyggere. Oslo-området øker med 1,5 millioner daglige reiser innen 2040 kun ut fra befolkningsøkning (snitt 3,27 reiser per dag - RVU )

5 Trender og drivkrefter Inntektene, befolkningen og internasjonal handel - øke betydelig fram mot Gjennomsnittlig årlig vekst , prosent. Prosentvis endring til 2040 Prosentvis endring til 2060 BNP per innbygger 1, Disponibel realinntekt per innbygger 1, Fordeling av husholdningsutgifter angitt i prosent og -kroner Kroner Annet % % Fritid Kilde: St.meld. nr. 9 (2008-) Perspektivmeldingen % 14% 40% 7% 34% 10% 13% 24% 19% 31% 12% 17% Bolig Mat Transport

6 Grunnprognoser persontransport Innenriks transportarbeid modellberegninger Kilde: Nasjonal- og regionalpersontransportmodell

7 Støy og lokal luftforurensning Vegtrafikk er den store bidragsyteren Grenseverdier og nasjonale mål for luftforurensning overskrides i de største byene. I 2020 vil svevestøv være et lite problem mens NO 2 vil være status quo Redusert fart, piggdekkavgift, vrakpant, støvdemping, alternative drivstoffer, akuttiltak og tiltak som gir redusert biltrafikk. Kommunene gis flere virkemidler. Om lag er utsatt for innendørs støy over 38 db fra transport. Ikke bare i byene. Støyskjermer og tiltak på boliger

8 Plass nok på veg og gate i 2020? Prosentøkning bil og kollektiv: O/A: B: T: N-J: K: NG: D: G: 96 8 Kilde: Urbanet analyse

9 Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen, TØI rapport 1130/2011 Transportmiddelfordeling - landet Utvikling i transportmiddelfordeling (antall reiser) 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % MC/Annet Kollektiv Bilpassasjer Bilfører Sykkel Til fots 0 %

10 Transportmiddelfordeling - prosent Kristiansand Stavanger Til fots Sykkel Trondheim Kollektiv Bergen Bil, moped/annet Oslo % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Kilde: Den norske reisevaneundersøkelsene

11 Oslo Bergen Trondheim Stavanger Bærum KristiansandFredrikstad Tromsø Sandnes Drammen Porsgrunn Sarpsborg Skien Skien Kilde: De norske reisevaneundersøkelsene, og, Data fra Liva vågene, TØI og SSB rapport 2007/26 Byer og miljø Sarpsborg Porsgrunn Framtidens byer Utvikling i transportmiddelfordeling Prosent Drammen Sandnes Tromsø Fredrikstad Kristiansand Bærum Til fots Sykkel Kollektiv Bil, moped/annet Stavanger Trondheim Bergen Oslo 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %

12 Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen, TØI rapport 1130/2011 Transportmiddelfordeling ulike aldersgrupper - og 100 % 90 % 80 % % 60 % Kollektivt 50 % 40 % Bilpassasjer Bilfører Sykkel Til fots 30 % 20 % 10 % %

13 Byregionene - Størst mulig andel kollektivtransport, sykling og gange Stort behov for ny kapasitet for kollektivtransporten bedre regularitet og komfort Store finansieringsbehov for kollektivtransporten Sammenhengende nett for sykkeltrafikk og gangtrafikk Restriktive virkemidler særlig rettet mot arbeidsreiser parkering, rushtidsavgift er nødvendig Gjensidig forpliktende avtaler om samlet tiltakspakke Mer kompakt arealbruk som tar utgangspunkt i kollektivtrafikkens hovednett og knutepunkter

14 Personknutepunkter effektive, funksjonelle og attraktive Fylkeskommunene peker ut viktigste knutepunkter og ansvarlig for helhetlig plan Jordvern må vike nær knutepunktene Innfartsparkering differensiert praksis, ikke konkurrerende med attraktiv byutvikling Foto: Lars O. Ødegaard

15 Universell utforming nødvendig for noen bra for alle Regjeringens handlingsplan for Norge - visjon om universelt utformet innen 2025

16 Nasjonal sykkelstrategi rulleres - mål 8% sykkelandel nasjonalt - Størst potensial i byer og tettsteder mer enn 8% andel - Sammenhengende hovednett viktig -Statens vegvesen, Fylkeskommunen og kommunen i samarbeid har gitt økning i region sør og i Kristiansand (fra 7-9% sykkelandel på 4 år) 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Kongsberg Sandefjord Notodden Grimstad Mandal Endring i transportarbeid på sykkel i region sør Sykling er økt fra 1,6 til 3,1 km pr innbygger pr dag

17 Nasjonal strategi for mer gange Under utvikling i regi av Statens vegvesen i samarbeide med kommunesektoren, Helsedirektoratet m.fl. Sammenhengende hovednett for gående med universell utforming og god adkomst til kollektivnettet er viktig

18 Videre arbeid med planforslaget? Kontaktforum med alle Fk pluss de fire største bykommunene. Fk og KS har repr. i styringsgruppa (observatører med talerett) Status for bypakker for de 4(9) største byområdene. Oversikt over store prosjekter i pakkene er startet opp i Forslag til prioriteringer i Bergens-, Oslo-, Trondheims- og Stavangerregionen status, utfordringer, lokale virkemidler, politikk, prosjektoversikt Kort omtale av andre byområder, status på bypakker, KVUer Bidrag fra byområdene, involvere regionale kontaktutvalg

19 Videre arbeid med planforslaget? Konkrete eksempler på rammeverk for samordnede tiltakspakker i byområder, forslag til bedre samhandling og utforming av forpliktende avtaler og statlige krav. Erfaringer fra dagens ordninger. Evt.forslag til bruk av parkeringsbegrensning. Overføring av transport i byområder; gode eksempler, utfordringer, lokale virkemidler og helhetlig politikk Konkrete eksempler på styrket statlig innsats på kollektiv og g/s problematisere konsekvensene Representanter for K,Fk. Framtidens byer

20 Videre arbeid med planforslaget? Beskrive utfordringer og utvikling av ikke-statlig kollektivtransport i hhv. by og for spredtbygd strøk (inkl tilbud, passasjertall, rammebetingelser og organisering, samordningsbehov, samarbeidsarenaer, forskjeller og aktuelle tiltak) - repr. fra K og Fk Samferdselssjefskollegiet Beskrive utfordringer og løsninger for personknutepunkter, i hovedsak ut fra utredningsfasen Organisering og eierskap til nasjonale knutepunkter for godstransport eiere og aktører Langsiktige kapasitetsutfordringer i Oslo-området status, utfordringer, lokale virkemidler, politikk, prosjektoversikt - Oslotunnel Revidere Nasjonal sykkelstrategi- repr.k,fk. Samferdselssjefskollegiet Nasjonal strategi for gange - repr.k,fk

21 Videre arbeid med planforslaget? Milepæler utover hele Etatene leverer feb.2012 Involvering gjennom: - Regionale kontaktutvalg - Framtidens byer - Samferdselssjefskollegiet - Kontaktforum - Fks og KS representant i styringsgruppa