Databehov for god tilrettelegging for gående og syklende

Transkript

1 Databehov for god tilrettelegging for gående og syklende ITS- og trafikkdatakonferansen oktober Teknologidagene 2012 Marit Espeland, Vegdirektoratet

2

3 Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Befolkningsutvikling i Norge. Antall år mellom økning på en million. Kilde: SSB Gjennomsnittlig befolkningsendring per år. Kommuner Kilde: SSB Kartgrunnlag: Statens kartverk Antall innbyggere i 2011 og 2040 aldersfordelt for de største byene og for landet for øvrig. Kilde: SSB

4 Sykkelstamveg Nordjæren ca. 13 km - ny måte å tenke sykkelplanlegging på Ekspansiv region med stor tilvekst Kraftig vekst i transporten Flere arbeidsreiser fra bil til sykkel Sykkelekspressveg med høy standard forbeholdt syklister Økt trafikksikkerhet Færre konfliktpunkter

5 Nasjonal sykkelstrategi Hovedmål: 8% sykkelandel Delmål: Fremme sykkel som transportform Sykkeltrafikken i byer og tettsteder er minst doblet Bedre framkommelighet og trafikksikkerhet for syklister 80 % av barn og unge går eller sykler til skolen

6 Nasjonal gåstrategi Hovedmål: Det skal være attraktivt å gå for alle Flere skal gå mer

7 Kunnskap om gang- og sykkeltrafikken - fanges opp i de nasjonale reisevaneundersøkelsene Vi bruker bilen mindre enn før, men de fleste reiser foregår med bil 47 prosent av alle bilførerreiser er kortere enn 5 km Nedgangen i sykling er størst mellom år Kilde: RVU/TØI

8 Transportmiddelfordeling ulike aldersgrupper Transportmiddelfordeling ulike aldersgrupper 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % Kollektivt Bilpassasjer Bilfører Sykkel Til fots 0 % (2005) (2009) (2005) (2009) (2005) (2009) (2005) (2009) (2005) (2009) (2005) (2009) (2005) (2009) 75 + (2005) 75 + (2009)

9 Omfang av gåing og sykling Trafikktellinger er et viktig supplement til reisevaneundersøkelser Reisevaner befolkningsnivå Tellinger stedsnivå

10 Bare det som telles regnes med Tellinger av gående og syklende er viktige for: Å tilrettelegge og gi tilstrekkelig plass til de gående og syklende i gateutformingen (gatedesign) Gi input til simuleringsmodeller Måle hvor attraktive ulike områder er for gående og syklende Gjennomføre evalueringer av konkrete tiltak

11 Anvendelse av data Trafikkmengde og effekt av tiltak - NTP Hvem, hvor og når sykling/gåing? Måle endringer i antall over tid datalagring og presentasjon Grunnlag for variasjonskurver avhenger av utstyr Analysere betydning av vintervedlikehold Analyser på bruk for eksempel etter værforhold Grunnlag for nytte-kost-analyser Måle effekt av tiltak på strekning Planlegge, prioritere og bygge tiltak Kvalitet på infrastruktur Nasjonal sykkelindeks

12 Hva vet vi om effekt av tiltak? - Eksempel fra Kongsberg Sykkelandelen er 10 %( RVU 2009) Samarbeid mellom kommunen og det private næringslivet om sykkeltiltak Andelen som sykler og går til jobb i Teknologiparken og Kongsberg kommune har økt fra 34 til 37 % fra Egen helårs drift og vedlikeholdsrode for sykkelveier Sykkelparkering på skoler og knutepunkter

13 Hvordan måle gangtrafikk? Manuell telling Gåing: Teller alle gående som krysser en linje (snitt-tellinger) i løpet av 10 minutter. Ganger med 6 for å få antall gående pr time. For å få gående pr dag/døgn gjøres denne tellingen hver time gjennom hele dagen/døgnet. Opphold: For å få en oversikt over antall gående er det også nødvendig å registrere opphold. Automatiske tellinger Er i hovedsak utviklet for tellinger innendørs (flyplasser, kjøpesentre etc). I områder med mange gående det vanskelig å skille en person fra en annen. Regn og snø gjør det vanskelig å få teknologien til å virke. Steinkjer, Foto: Marit Espeland

14 Trafikkregistreringspunkter og behov Egnet for å telle på alle typer tverrsnitt, muligens med synergier av å telle sykler og fotgjengere Mobile enheter som er enkle å installere (monteringsposisjoner, høyde osv.) Nøyaktighet på 95% (litt lavere på gåing) Lavt energibehov og/eller enkle strømløsninger Sikre mot vandalisme og tyveri Rimelig pris (utstyr, installasjon og drift) Værbestandig (høy/lav temp, regn/snø, tåke, is etc) Liten størrelse, diskret (tillatelser/"storebror" problemer) Enkel datatilgjengelighet/overføring og databehandling (programvare) Åpenhet om mulige problemer / begrensninger som ikke-relevante bevegelige objekter (blåser blader); skygger / refleksjoner, folk vandre tett sammen ("dekker"), vanskelige lysforhold (f.eks bakgrunnsbelysning) inkluderer barn / små mennesker, folk som står stille eller plutselig endrer retning Registrere fart (sykkel) Alle typer sykler (inkls. med henger)

15 Sykkeltrafikken i Norge - registrering med automatiske tellinger 91 punkter fordelt over hele landet 24 vet vi har god kvalitet Registreringsapparatet, snø og is vanligste utfordringer Sykkeltrafikkregistreringspunkt Alta, Foto: Marit Espeland

16 Sykkeltrafikken i vekst - Frognerstranda, Oslo

17 Side 17 Mål om nasjonal sykkelindeks i Nasjonal sykkelstrategi En norsk sykkelindeks er under utarbeidelse Sykkelindeksen skal vise endringen i sykkeltransportarbeidet over tid Sykkelindeksen skal samtidig vise endringen i andelen av turer over tid Sykkelindeksen skal brukes til å beregne det totale sykkeltransportarbeidet i absolutte tall Sykkelindeksen skal gi tall for hele landet og på litt lengre sikt gi tall for ulike geografiske områder Arbeidet med å finne fram til representative punkter som muliggjør områdeindekser er startet opp Sykkelindeksen vil gjøre bruk av ulike vektingsteknikker for å gjøre den mest mulig representativ...

18 Tellinger også med sykkelsøyler Sykkelsøyler registrerer antall syklister som passerer Registreringspunkt med tilhørende display (søyle) Viser antall syklister m.m. Mange kommuner har etablert slike Bør kunne overføres til NorTraf Tellesøyle i Munkedamsveien, Oslo. Foto: Jon Øyvind Johannesen

19 Handlingsplan for trafikkdata Etablert registreringspunktstruktur for sykkel i de fire største byene og sykkelbyene Aktiviteter: Utarbeide retningslinjer for registreringspunktstruktur for sykkel: Utarbeide registeringspunktstruktur for sykkel: Overordnet koordinering og oppfølging: Utarbeide registreringsplaner ut fra ny registreringspunktstruktur: Vegdirektoratet Regionene Vegdirektoratet Regionene Trafikkregistrering på sykkeltrafikk forankret i Handlingsplan for trafikkdata arbeidet systematiseres videre som del av oppfølging av Handlingsplanen

20 Foreløpig prosjektplan: Datakartlegging og beregningsmetodikk for sykkeltrafikk (1) Bakgrunn HP trafikkdata NTP Nasjonal sykkelstrategi Aktiviteter Registreringspunktstruktur Transportanalyser av sykkeltrafikk og beregning av effekter av sykkeltiltak GS-nett i NVDB

21 Foreløpig prosjektplan: Datakartlegging og beregningsmetodikk for sykkeltrafikk (2) Resultatmål Registrere data for å kunne si noe om utviklingen av faktisk sykkeltrafikk i et område Etablere tilstrekkelig ant. registreringspunkter for å utvikle lokale og nasjonal sykkelindeks Gi nødvendig statistikk for å følge trafikkutviklingen og måloppnåelse Gi informasjon for drift og vedlikehold Utvikle modellverktøy Effektmål Få mer informasjon om sykkeltrafikk Mer og bedre kunnskap om hvilke sykkelanlegg vi skal bygge

22 GS-veg Chr.Fredriksgt. Trondheim Sykkelveg med fortau, Fleslandv. Bergen Blandet trafikk, Håkon Jarlsgt. Trondheim Foto: Tore Kvaal Foto: Reidun M. Instanes Foto: Tore Kvaal Delt areal på fortau, Bakke bru Trondheim Fortau Risøy bru, Haugesund Foto: Tore Kvaal Foto: Marit Espeland Sykkelfelt og GS-veg, Ensjøvn. Oslo Foto: Marit Espeland

23 Viktige momenter å tenke på (1) Geografisk avgrensning Hele lande, landsdeler, storbyer, sykkelbyer? Skal hele landet behandles likt uavhengig av klima og befolkningstetthet? Hvis vi ser på en by, hvor ønsker vi registreringer? Hvilket vegnett skal punktene beskrive? Riksveg, fylkesveg, kommunal veg? Hvilke type tverrsnitt av vegen ønsker vi registreringer på? Fortau, GSV, sykkelfelt (i vegbanen, egne veger, sykkelfelt med fortau), blandet trafikk?

24 Viktige momenter å tenke på (2) Hvor mange punkt trenger vi? - For hele lande, landsdeler, storbyer, sykkelbyer? Hvilket nivå skal vi ha på registreringene? Bare kontinuerlige eller en kombinasjon av kontinuerlige og periodiske? Hvis periodisk registrering Hvor lang skal en periodisk registrering være? Hvor ofte? Når skal den gjøres?

25 Takk for oppmerksomheten! Foto: Henriette E. Busterud