Flere må sykle! Nasjonal sykkelstrategi

Transkript

1 Flere må sykle! Nasjonal sykkelstrategi Temadag «Aktiv transport» Statens vegvesen Region nord 22. oktober 2012 Marit Espeland, Vegdirektoratet

2

3

4 Status fysisk aktivitet og helse En stor andel av den norske befolkning er i risikosonen for å pådra seg sykdom eller nedsatt funksjonsnivå pga for lite fysisk aktivitet (Seiler 2000, SHdir 2001) Over 50% av befolkningen har et aktivitetsnivå under gjeldende anbefalinger (SHdir, rapport 2/2002) Bare halvparten av norske 15-åringer er i aktivitet mer enn en time hver dag! (Helsedirektoratet 2008 og 2012) 20 prosent av voksne og eldre er i aktivitet i 30 minutter hver dag (Helsedirektoratet 2009)

5 Hvor mye aktivitet skal til? Aktivitetsnivå Kilde: Helsedirektoratet

6 Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet! Og sykling bidrar til bedre helse!

7 NTP Nasjonal sykkelstrategi Nasjonale mål: 8% andel sykling av alle reiser innen % av barn og unge skal gå eller sykle til og fra skolen 500 km GS-anlegg langs riksveg (230 km i HP ) Planer for sammenhengende nett i byer/tettsteder > 5000 innb. Miljø, framkommelighet og helse

8 Sykkelstrategi status pr RVU 2009 viser en reduksjon i sykkelandelen fra 4-5 prosent til 4 prosent fra 2005 til 2009 Flere bruker sykkel til jobb Færre bruker sykkel til og fra skole I de store byområdene varierer sykkelandelen; I Kristiansand og Oslo var det en økning, mens det i Stavanger var en reduksjon og i Trondheim og Bergen var andelen uendret Om lag 2/3 av Norges byer og tettsteder med over 5000 innbyggere har nå utarbeidet plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikken for byer og tettsteder Totalt i 2011 er det åpnet 37 km gang- og sykkelveg langs riksvegnettet, hvorav 6,8 km er i byer og tettsteder Sykkelveginspeksjoner 126 km inspisert, 81 km utbedret Sykkelbynettverket økning i ant. medlemmer, god deltakelse på kurs og samlinger

9 Vi bruker bilen litt mindre enn i 2005, likevel: De fleste reiser foregår med bil Utvikling i transportmiddelfordeling, TØI 1162/2011

10 Barn og unge og sykling Dramatisk nedgang Oppfordre til mer sykling til skolen Skolevei arena for fysisk aktivitet Aktiv på skoleveien - mer aktiv transport senere i livet bedre trafikanter

11 Sykkeltrafikken i Norge - registrering med automatiske tellinger 91 punkter fordelt over hele landet 24 vet vi har god kvalitet Registreringsapparatet, snø og is vanligste utfordringer Sykkeltrafikkregistreringspunkt Alta, Foto: Marit Espeland

12 Trafikkregistreringer sykkel Skeid, Nordland

13 Utfordringer Klimagassutslipp mer ekstremvær Helse for den enkelte og for samfunnet Bymiljøet et godt sted å være

14 Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Befolkningsutvikling i Norge. Antall år mellom økning på en million. Kilde: SSB Gjennomsnittlig befolkningsendring per år. Kommuner Kilde: SSB Kartgrunnlag: Statens kartverk Antall innbyggere i 2011 og 2040 aldersfordelt for de største byene og for landet for øvrig. Kilde: SSB

15 Mandatet Nasjonal transportplan Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan Målstruktur Økonomiske rammer Krav om bred involvering Fylkeskommunene i styringsgruppen 1. Utredningsfase inklusive nordområdeutredning 2010 / Høyhastighetsutredning 2010 / Planforslaget Stortingsmelding fra regjeringen vinteren/våren 2013

16

17 Status NTP Transportetatene leverte forslag 29/ Klimaforliket 11/ Høring avsluttet 30/ Nå: meldingsarbeid i regjeringen

18 Grunnlagsdokumenter

19 KVU er

20 Byene Veksten må tas av kollektivtrafikk, gåing og sykling Konsentrert arealbruk Kraftig satsing på Buss Bybane, trikk, metro Jernbane Vegnett for gående og syklende Restriktive tiltak for biltrafikken Bypakker i de største byene forpliktende avtaler 13 mrd. kr i +45 prosentrammen

21 Forslag Nasjonal sykkelstrategi Hovedmål: 8% sykkelandel Delmål: Fremme sykkel som transportform Sykkeltrafikken i byer og tettsteder er minst doblet Bedre framkommelighet og trafikksikkerhet for syklister 80 % av barn og unge går eller sykler til skolen Det skisseres effektive virkemidler innenfor tre områder: Samarbeid og organisering, kommunikasjon og mobilitetspåvirkning, fysisk tilrettelegging

22 GS-veg Chr.Fredriksgt. Trondheim Sykkelveg med fortau, Fleslandv. Bergen Blandet trafikk, Håkon Jarlsgt. Trondheim Foto: Tore Kvaal Foto: Reidun M. Instanes Foto: Tore Kvaal Delt areal på fortau, Bakke bru Trondheim Fortau Risøy bru, Haugesund Fysisk tilrettelegging er grunnleggende Foto: Tore Kvaal Foto: Marit Espeland Sykkelfelt og GS-veg, Ensjøvn. Oslo Foto: Marit Espeland

23 Fysisk tilrettelegging - tiltak Tilrettelegging for gående og syklende i byer og tettsteder Videre utbygging av sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk Tilrettelegging for gående og syklende på eksisterende trafikkarealer Utbedring og oppgradering av eksisterende anlegg for gående og syklende Tiltak i kryss og kryssing av riksveg for å bedre framkommelighet og sikkerhet for gående og syklende På strekninger med høyt potensial for sykling vurdere behov for anlegg av sykkelekspressveger (sykkelveger med høy standard) Tilrettelegging for gående og syklende utenfor byer og tettsteder Utenfor byer og tettsteder prioriteres skoleveger innenfor en radius av 2 km rundt skolene høyest Utbygging av øvrige anlegg for gående og syklende Arbeidet med å realisere de nasjonale sykkelrutene videreføres i samarbeid med fylkeskommuner og kommuner

24 Tiltak forts. Sykkelveginspeksjoner Sykkelparkering Skilt og oppmerking Samarbeid om Sykkelbyer Drift og vedlikehold NB! Tiltak for gående og syklende ses i sammenheng med andre tiltak som utbedring av adkomst til knutepunkter og holdeplasser og tiltak for å oppnå universell utforming av hele reisekjeder samt mindre utbedringer av eksisterende vegnett.

25 Samarbeid mellom ulike aktører

26 Samarbeid og organisering Sektoransvar Sykkelbyer Regionale og lokale strategier og handlingsplaner Sykkelbynettverket Kompetanse og undervisning Mobilitetsplanlegging Bypakker Hensyn til syklister i planlegging og utforming

27 Kunnskapsformidling Faglig nettverk for byer som satser på sykkeltilrettelegging Gratis medlemskap og kurs Nettsted med nyhetsbrev og verktøy, seminarer, kurs(gratis), konferanser og studieturer Studietur Århus mai Nasjonal sykkelkonferanse september i Trondheim SVV prosjekteier RÅD Repr. for KS, syklistene, SVV, MD og Helsedirektoratet 97 medlemmer SLF sekretariat

28 Motivere til økt sykling og gåing

29 Informasjon Kommunikasjon og mobilitetspåvirkning Kunnskapsformidling Motivasjon Påvirkning Kampanjer

30 Grovt anslåtte behov for investeringer langs riksveg i og utenfor byer og tettsteder Behovstallene er hentet fra kartlegginger foretatt av Statens vegvesens regioner ifm rullering av NTP og Nasjonal sykkelstrategi.

31 Status og behov for antall km GSanlegg utenfor byer og tettsteder Behovstallene er hentet fra kartlegginger foretatt av Statens vegvesens regioner ifm rullering av NTP og Nasjonal sykkelstrategi.

32 Status og behov for antall km GSanlegg i byer og tettsteder Behovstallene er hentet fra kartlegginger foretatt av Statens vegvesens regioner ifm rullering av NTP og Nasjonal sykkelstrategi.

33 Oppfølging og utvikling Sykkelregnskap Sykkeltrafikkregistreringer Før- og etterundersøkelser av sykkelanlegg Reisevaneundersøkelser under 13 år Bedre drift og vedlikehold Mobilitetspåvirkning hva skal til for at flere velger sykkel?

34 Hva vet vi om effekt av tiltak? - Eksempel fra Kongsberg Sykkelandelen er 10 %( RVU 2009) Samarbeid mellom kommunen og det private næringslivet om sykkeltiltak Andelen som sykler og går til jobb i Teknologiparken og Kongsberg kommune har økt fra 34 til 37 % fra Egen helårs drift og vedlikeholdsrode for sykkelveier Sykkelparkering på skoler og knutepunkter

35 Behov for trafikkdata på sykkel Trafikkmengde og effekt av tiltak - NTP Hvem, hvor og når sykling/gåing? Måle endringer i antall over tid datalagring og presentasjon Grunnlag for variasjonskurver avhenger av utstyr Analysere betydning av vintervedlikehold Analyser på bruk for eksempel etter værforhold Grunnlag for nytte-kost-analyser Måle effekt av tiltak på strekning Planlegge, prioritere og bygge tiltak Kvalitet på infrastruktur Nasjonal sykkelindeks

36 Handlingsplan for trafikkdata Etablert registreringspunktstruktur for sykkel i de fire største byene og sykkelbyene Aktiviteter: Utarbeide retningslinjer for registreringspunktstruktur for sykkel: Utarbeide registeringspunktstruktur for sykkel: Overordnet koordinering og oppfølging: Utarbeide registreringsplaner ut fra ny registreringspunktstruktur: Vegdirektoratet Regionene Vegdirektoratet Regionene Trafikkregistrering på sykkeltrafikk forankret i Handlingsplan for trafikkdata arbeidet systematiseres videre som del av oppfølging av Handlingsplanen

37 Foreløpig prosjektplan: Datakartlegging og beregningsmetodikk for sykkeltrafikk (1) Bakgrunn HP trafikkdata NTP Nasjonal sykkelstrategi Aktiviteter Registreringspunktstruktur Transportanalyser av sykkeltrafikk og beregning av effekter av sykkeltiltak GS-nett i NVDB

38 Foreløpig prosjektplan: Datakartlegging og beregningsmetodikk for sykkeltrafikk (2) Resultatmål Registrere data for å kunne si noe om utviklingen av faktisk sykkeltrafikk i et område Etablere tilstrekkelig ant. registreringspunkter for å utvikle lokale og nasjonal sykkelindeks Gi nødvendig statistikk for å følge trafikkutviklingen og måloppnåelse Gi informasjon for drift og vedlikehold Utvikle modellverktøy Effektmål Få mer informasjon om sykkeltrafikk Mer og bedre kunnskap om hvilke sykkelanlegg vi skal bygge

39 Takk for oppmerksomheten! Foto: Henriette E. Busterud