Mer kollektivtransport, sykkel og gange!

Transkript

1 Mer kollektivtransport, sykkel og gange! Lars Eide seksjonssjef Statens vegvesen

2 Mangedobling av persontransportarbeidet Veksten i persontransportarbeidet har økt mer enn befolkningsveksten de siste 50 årene Bilen har stått for 78 prosent av veksten

3 Reisevaneundersøkelsen Reisemiddelfordeling i Oppland Bil Kollektiv Sykkel Til fots

4 Nasjonale mål. Samordnet areal og transportplanlegging Begrense arealbruken Redusere transportmengden Endre transportmiddelfordelingen til mer miljøvennlige transportformer Men hvordan får vi det til?

5 Hva mener unge, stadig mer urbane, voksne om samferdsel hva vil de ha?. Vil de ha 2-3 biler pr. husstand og kjøring til alle gjøremål mange ganger om dagen? Nei de vil ha storbyfunksjoner i småbyen i småskala Godt kollektivtrafikktilbud og trygge sykkelveger Kort vei til barnehage/skoler, jobb og skogen Kafeer og sentrumsgater med folk!.og de er ikke så opptatt av enebolig med stor hage som foreldregenerasjonen.

6 Arealutviklinga bestemmer transporttilbudet Spredt arealbruk Gir lengre reiser/øker transportarbeidet Svekke markedsgrunnlaget for kollektivtransport, gange og sykkel Tett arealbruk Reduserer transportarbeidet Gir grunnlag for ønsket transportmiddelfordeling

7 Sats på bussen! Kollektivtransport konkurrerer mot bil der tilbudet er godt, men det er bare der: markedsgrunnlaget for kollektivtransport er godt der det bor mye folk sentralt ved knutepunkter langs enkelte korridorer

8 Mål og utfordringer for kollektiv Være et alternativ til bil (miljø) Særlig viktig i byene Gi effektiv trafikkavvikling (økonomi) Gi et tilbud til de som ikke har bil og/eller førerkort (sosial målsetting) Skoleskyss danner basisen i tilbudet i distriktene,

9 Sykkel

10 Potensialet for sykling er stort Tre av fire har tilgang til sykkel, men.. Det brukes bil på nesten 70 % av alle reiser under 3 km Sykkel brukes bare på 5 % av alle arbeidsreiser Fra 2010 til 2014 forteller sykkelundersøkelse oss at folk sykler lenger i Lillehammer og Gjøvik liten økning i antall..

11 Mange gode grunner for å sykle Helse Miljø Samfunnsøkonomi Arealeffektiv og fleksibel

12 Ordinær gang og sykkelveg med 3 m grøft og 3 m asfalt Mest brukt i Norge Blander gående og syklende Fungerer bra der det er få gående og syklende Fungerer mindre bra der det er mange gående og syklende Vi ønsker flere gående og syklende!!!

13 Sats på sykling i byer og tettseder Gi plass for sykkelen Gode sykkelanlegg er viktigste tiltak for å fremme sykkelbruk Raufoss tidlig ute, men for liten plass for sykkel og for mye plass til bil og dårlig utforming.

14 Lillehammer sykkelfelt og enveiskjøring

15 Rød asfalt markerer at sykkel er prioritert

16 Sats på sykling i byer og tettsteder Sammenhengende hovednett for sykkel Høy kvalitet på anlegg God drift og vedlikehold Skille mellom gående og syklende

17 Sats på sykkel Styrke sykkelens konkurransefortrinn i forhold til bilen Innføre parkeringsrestriksjoner Innføre lavere fartsgrense i byer og tettsteder Planlegge for konsentrert by- og tettstedutvikling

18 Sats på gåing! Nesten alle går - hele livet

19 Strategier for gåing - Nasjonal gåstrategi Lag lokale gåstrategier Målgruppen for gåstrategien er beslutningstakere og planleggere Målgruppen for tiltak er alle grupper av befolkningen.

20 Noen konkrete og viktige tiltaksområder for gåing Snarveger avstand er viktig for gåing Prioriter korte stikkveger for de gående Benker og sitteplasser -å kunne ta en pause undervegs OG HUSK DRIFT OG VEDLIKEHOLD! Lys svært viktig for trygghetsfølelsen når det er mørkt ute

21 Ikke enkelt å være fotgjenger på Fåvang.

22 Men det er svært bra i gågata på Vålebru

23 Strategier for en helhetlig areal- og transportpolitikk Transport- og klimapyramiden

24 Planlegg for kompakte sentre Bygg opp om eksisterende byer og tettsteder Legg nye boliger i gå- og sykkelavstand Gåavstand 1 km Sykkelavstand 5 km

25 Sats på byer og tettsteder og bygg opp om akser for kollektivtransport Anbefalinger fra TØI for trafikkreduserende fortetting: Handel og service bør lokaliseres i sentrum innen en radius på 300 m fra tyngre kollektivknutepunkt Nye boliger bør lokaliseres i eller tett ved sentrum helst innen en radius på 500 m fra kollektivknutepunkt og maksimalt innenfor en radius på 1000 m.

26 Eksempel Dokka Kommuneplan Nordre Land

27 Eksempel reguleringsplan Lena Østre Toten kommune

28 NTP - handlingsprogrammer Hvordan finansieres tiltak? Prioritering av midler til kollektivtiltak og gang- og sykkelveger langs riksveger og fylkesveger skjer gjennom 4-årige handlingsprogram. Gjeldende handlingsprogram gjelder for perioden Viktig at kommunene gjør et godt forarbeid ved prioritering av sine innspill.

29 Tiltak langs riks- og fylkesveg Arealbruk må sees i sammenheng med kollektivtiltak, gang- og sykkelveger og trafikksikkerhetstiltak langs riksveger og fylkesveger. Kommunen kan regulere inn tiltak i egne planer, selv om de ikke har avklart finansiering. Uten finansiering av tiltak gjennom handlingsprogrammene vil nødvendige tiltak ta svært lang tid å få på plass..

30 .