Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold

Transkript

1 Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold Prosjekt utført for KS Grønne Energikommuner av Transportøkonomisk institutt ved Tanja Loftsgarden, Petter Christiansen, Jan Usterud Hanssen og Arvid Strand

2 Innhold Hovedproblemstilling: Klimagasskonsekvenser av ulike utviklingsbaner for arealbruken i Vestfold Studie av foreliggende kommuneplaner Modellering av utslippssituasjoner Scenario 1: Gjeldende kommuneplaner trendframskriving Scenario 2: Tett utbygging i kommunene m.m. Scenario 3: Konsentrasjon til kystbyene Kunnskapsgrunnlag

3 Studie av gjeldende kommuneplaner (1) Arealutvikling Kommunene har målsettinger om å konsentrere fremtidig utbygging Men manglende praktisering av målsettinger - Legges til rette for både tett og spredt utbygging - Liten grad videreføring av målsettinger i plankart og bestemmelser. Etableres boliger både i eksisterende bebyggelse og områder utenfor eksisterende tettsted Kommunenes argumenter - Ivareta kommunens kvaliteter - Negative konsekvenser ved å fortette

4 Studie av gjeldende kommuneplaner (2) Bolig- og næringsutvikling Alle kommunene planlegger for befolkningsvekst Flere kommuner forventer større vekst enn prognosene fra SSB tilsier Uoverensstemmelse mellom kommuners anslag på behov for boliger og areal som legges inn i kommuneplanens arealdel I liten grad fortetting i tilknytning til sentrum og eksisterende boligområder Stor variasjon i detaljeringsgraden for næringsutvikling

5 Studie av gjeldende kommuneplaner (3) Kollektivtransport og gang- og sykkeltrafikk Ingen store endringer i dette tilbudet i kommuneplanene Fleste kommuner opplever det vanskelig å betjene kommunen kollektivt En hovedårsak er spredt boligstruktur og lav kundedekning De fleste kommunene ønsker å tilrettelegge for G/S, spesielt mtp. trygge skoleveier Likevel stor variasjon mellom kommunene Spredt bebyggelse reduserer muligheten for utbygging av kollektivtilbud og GS - Ingen ser dette i sammenheng med arealplanlegging Kommunene understreker nødvendigheten av tettere bosettingsstruktur for å ha et effektivt og attraktivt kollektivtilbud

6 Studie av gjeldende kommuneplaner (4) Innfartsparkering (på grunnlag av intervju med kommuneansatte) Jernbanestasjonene tilrettelagt for betydelig antall parkeringsplasser Enkelte bussholdeplasser er tilrettelagt for parkering (ekspressbusser) I spredtbygde deler er det i liten grad et tema å tilrettelegge for parkering ved stoppesteder Likevel anser de fleste kommuner at det er muligheter for slik parkering, gitt det er etterspørsel Bør vurdere mulighetene for å lokalisere innfartsparkering ved knutepunkter utenfor byene

7 Scenario 1: Trendframskrivning Grunnlag (se excelark): - Reisevaneundersøkelsen (RVU)- andel som benytter bil og gjennomsnittlig kjørelengde - Pendlingsmønster (SSB) - Avstanden mellom Vestfolds kommuner er beregnet etter distanse mellom kommunenes sentrum ved bruk av VisVeg - Befolkningsframskriving er basert på tall fra SSB Det forutsettes at: - Bilandelen vil være konstant - Ingen teknologiske forbedringer

8 Scenario 1: Trendframskrivning endring i CO2-utslipp Vestfold Lardal Tjøme Nøtterøy Stokke Kommune Andebu Re Hof Sande Svelvik Larvik Sandefjord Tønsberg Holmestrand Horten Prosent År 2030 År 2020

9 Scenario 2: Tett utbygging i kommunene (1) Forutsettes at: - Framtidig utbygging konsentreres i tettbebyggelse - Teknologiske forbedringer (se neste side) - Redusert bilbruk økt kollektivandel En slik utvikling vil kunne danne bedre grunnlag for å gå/sykle Redusere reiseavstanden Forbedret handel - og servicetilgang reduserer bilbehovet og avstanden Legger til rette for mer effektivt og attraktivt kollektivtransport

10 Scenario 2: Tett utbygging i kommunene (2) Teknologiske forbedringer - utslipp fra bensinbiler er på 0,18 CO2 kg/km og utslipp fra dieselbiler er 0.13 kg/km - 28 % av kjøretøybestanden er diesel og 72 % bensin - Gjennomsnittlig utslipp blir 0,166 CO2 kg/km - Tunge kjøretøy og andre lette kjøretøy ekskluderes - Teknologiske forbedringer er forutsatt til gjennomsnittlig reduksjon av utslippene på 25 % i 2020 og 27.5 % i I 2020 forutsettes det derfor at gjennomsnittlig utslipp er på 0,1245 kg/km og i 2030 på 0,1200 kg/km.

11 Scenario 2: Tett utbygging i kommunene (3) Prosent reduksjon av utslipp Kommune Vestfold Lardal Tjøme Nøtterøy Stokke Andebu Re Hof Sande Svelvik Larvik Sandefjord Tønsberg Holmestrand Horten År 2030 År Prosent

12 Scenario 3: Konsentrasjon til kystbyene (1) Forutsetninger Fremtidig befolkningsvekst konsentreres til kystbyene Forbedret kollektivtransport Kortere avstand mellom målpunkter En slik utvikling vil kunne rettferdiggjøre store infrastrukturinvesteringer på kollektivprosjekter Høyere passasjergrunnlag for kollektivtransporten Forbedret kollektivtilbud Flere jobber og bor i samme by Kortere avstander mellom målpunkter

13 Scenario 3: Konsentrasjon til kystbyene (2) Resultater Kommune Vestfold Lardal Tjøme Nøtterøy Stokke Andebu Re Hof Sande Svelvik Larvik Sandefjord Tønsberg Holmestrand Horten År 2030 År Prosent reduksjon

14 Kunnskapsgrunnlag (1) For å realisere klima- og miljømål i arealplanleggingen holde transportmengdene i sjakk eller aller helst redusere transportmengdene få til en endring i transportmiddelfordelingen i favør av kollektive transportmidler gange og sykling Virkemidler bygge tett og høyt i sentrale deler og i transportknutepunkter konsentrasjon av framtidig utbygging til eksisterende tettsteder Konsekvenser presset på ubebygde arealer blir mindre realisering av jordvernmålsettinger bevarer det biologiske mangfoldet energibesparende kortere reiser mer miljøvennlige reiser

15 Kunnskapsgrunnlag 2 Lokalisering av bolig og næring påvirker transportmengden Boligens avstand fra sentrum viktig for reiseomfanget (Kilde: Næss) Energiforbruk pr person (kwh/dag) avhengig av arbeidsplassens avstand til sentrum (km) 30 Energibruk pr person (kwh/dag) Arbeidsplassens avstand til Oslo sentrum (km)

16 Kunnskapsgrunnlag (4) Faktorer som påvirker reisemiddelvalget Bilbruk - reisetid og framkommelighet - veikapasitet og restriksjoner - parkeringsplasser Kollektivtransport - Må være et mulig og attraktivt alternativ - Innebærer høy frekvens, god flatedekning og prioritering av kollektivtrafikken i trafikksystemet, effektive og gode holdeplasser

17 Kunnskapsgrunnlag (5) Lokalisering av bolig påvirker transportmiddelvalg Boliger lokalisert i sentrum medfører kortere arbeidsreiser og lavere bilandel. Også mer attraktivt å benytte gange og sykkel. Sentral lokalisering av arbeidsplasser gir lavere bilandeler. Lokalisering av næring påvirker transportmiddelvalget

18 Kunnskapsgrunnlag (5) Transportmiddelvalg avhengig av tetthet

19 Kunnskapsgrunnlag (6) Nasjonale data (RVU): Bilbruk til handels-, fritids- og arbeidsreiser Fritidsreiser 2005Innkjøpsreiser 2005Arbeidsreiser

20 Oppsummering/konklusjon (1) Kommunenes arealplanlegging er ikke i tråd med overordnede føringer om å redusere utslipp fra biltrafikk Kommunene legger til rette for en både og politikk Kommunene kan derfor ikke forvente å redusere bilbruken og utslipp fra biltrafikk Økt befolkningsvekst og transportvolum vil spise opp fordelene av mer effektive biler Arealplanlegging er viktig siden det former befolkningens reisevaner (i et langt perspektiv) Ett tiltak er ikke tilstrekkelig for å redusere utslipp av klimagasser. En kombinert strategi er mest effektivt Best grunnlag for å redusere utslippene i de største byene

21 Oppsummering/konklusjon (2) Økning av utslipp korrelerer med befolkningsvekst Byene med størst befolkningsvekst forventes å få størst økning i utslippene For Vestfold som helhet øker utslippene med omtrent 20% i 2030 i Scenario 1 Trend For Vestfold som helhet reduseres utslippene med knapt 25% i 2030 i Scenario 3 Konsentrasjon til kystbyene Utviklingen viser at befolkningsveksten vil medføre utfordringer for fylkets mål om å redusere klimagasser