KOMMENTARER. Regionalt prioritert utbyggingsmønster. Revisjon av RPBA - Administrativ styringsgruppe 2. mai 2018

Transkript

1 Regionalt prioritert utbyggingsmønster Veksten skal primært skje innenfor de langsiktige utviklingsgrensene (LUG) og konsentreres innenfor de regionalt prioriterte vekstområder. Følgende vekstområder prioriteres fra regionalt hold: 1. De fem største byene (Larvik, Sandefjord, Tønsberg, Horten og Holmestrand) og tettstedene rundt InterCity-stasjonene (Sande og Stokke). 2. De strategisk viktige næringsområdene Campus Vestfold, Torp/Sandefjord lufthavn og Larvik havn. Utvikling utenfor de regionalt prioriterte vekstområdene begrenses til det som er behovet for å sikre gode og stabile bomiljøer. 1

2 Langsiktige utviklingsgrenser Retningslinje: Langsiktige utviklingsgrenser RPBA angir hovedtrekk og føringer for det regionale utbyggingsmønsteret i Vestfold fram til Utbygging skal hovedsakelig skje innenfor de langsiktige utviklingsgrensene og konsentreres innenfor regionalt prioriterte områder. Langsiktig utviklingsgrenser som vist på plankart for RPBA skal detaljeres og vises i kommuneplanens arealdel. Retningslinje: Utvikling utenfor de langsiktige utviklingsgrensene Utvikling utenfor de langsiktige utviklingsgrensene skal avklares i kommuneplanen. Utbyggingen skal tilpasses det som er nødvendig for å sikre gode stabile bomiljøer og utnyttelse av offentlig infrastruktur i eksisterende tettsteder. Omfanget skal sees i sammenheng med planlagt utvikling innenfor de langsiktige utviklingsgrensene og avklares gjennom kommunens overordnede arealstrategi. Utbyggingen utenfor langsiktige utviklingsgrenser bør skje innenfor allerede etablerte byggeområder, og det bør legges til rette for en utvikling som bygger opp under kollektivtransport og bruk at sykkel og gange. Retningslinje: Fortetting Hoveddelen av utbyggingen i Vestfold frem til 2040 skal skje som fortetting/transformasjon, innenfor allerede etablerte byggeområder. 2

3 Retningslinje: Arealreserve til utbyggingsformål Kommunens arealreserve skal tilpasses: forventet befolkningsvekst (SSB-MMMM) forventet alderssammensetning (SSB MMMM) sammensetningen av boligtyper i kommunene potensiale for fortetting og transformasjon Kommunen skal styre arealreserven ved å sette opp en prioritert utbyggingsrekkefølge, iht. øvrige retningslinjer i RPBA og målsetning om vern av dyrka og dyrkbar mark Ved rullering av kommuneplanens arealdel bør kommunen gjøre en ny vurdering av arealer som har vært avsatt til utbyggingsformål i 8 år eller lenger, uten at områdene er utviklet videre. Retningslinje: arealutnyttelse I regionalt prioriterte byer og tettsteder skal det være høy arealutnyttelse, og høyere jo nærmere sentrum du kommer. Kommunen gjør en vurdering av arealutnyttelsen i bystrategien kommunene skal utarbeide. Det skal settes minimumskrav til arealutnyttelse (% BRA) etter formål og virksomhetens art. I områder tilknyttet jernbanestasjon/ kollektivknutepunkt og områder tilrettelagt for arbeidsplassintensive virksomheter skal det legges til rette for en særlig høy arealutnyttelse. I sentrumssonen nær jernbanestasjonene bør besøks- og arbeidsplassintensive virksomheter prioriteres. Krav om god arealutnyttelse på næringsområder skal innarbeides i retningslinjer og utfyllende bestemmelser til kommuneplan og reguleringsplaner. I plansaker der arealutnyttelsen er svært lav, uten at dette er begrunnet, vil regionale myndigheter stille krav om høyere utnyttelse, eventuelt fremme innsigelse. 3

4 Retningslinje: Boligformål Kommunene skal innarbeide bestemmelser i kommuneplanens arealdel som sikrer en høy utnyttelse i nye byggeområder avsatt til boligbebyggelse innenfor de langsiktige utviklignsgrensene. Byer og sentrumsområder Retningslinje: Knutepunktutvikling Knutepunkter i transportsystemet i Vestfold er stasjonene på InterCity i Sande, Holmestrand, Tønsberg, Stokke, Sandefjord og Larvik i tillegg til busstasjonen i Horten. Kommunens arealplanlegging skal sikre arealer for en publikumsvennlig og funksjonell utvikling av kollektivknutepunktene. Følgende kriterier skal være oppfylt i arealplaner som omfatter eller er tilgrensende til kollektivknutepunktene: a) Arealbruken skal sikre kobling mellom transportformer og tilgjengelighet, inkludert pendlerparkering for sykkel og bil. b) Arealbruken skal styrke forbindelsene mellom knutepunktet og byen/ tettstedet for øvrig. Det anbefales å gjennomføre områderegulering for nye stasjonsområder eller stasjonsområder som skal utvikles. c) Byene Larvik, Sandefjord, Tønsberg, Horten og Holmestrand skal bruke virkemidler innenfor parkering og transportplanlegging som bidrar til å fremme overgang til mer miljøvennlige arbeidsreiser, inkludert elbil. d) I sentrumssonen nær jernbanestasjonene skal besøks- og arbeidsplassintensive virksomheter prioriteres. Retningslinje: Lokalisering av boliger, arbeidsplasser m.m. i bysentrene Lokalisering av boliger, arbeidsplasser, sosial-, kulturell og kommersiell service skal bidra til å styrke byene og tettstedene. 4

5 Retningslinje: Definering av sentrumssoner for handel Arealer for handel skal primært legges til de regionalt prioriterte by- og tettstedene Sande, Holmestrand, Horten, Tønsberg, Stokke, Sandefjord og Larvik. Det skal i kommuneplanens arealdel eller kommunedelplan defineres særskilte sentrumssoner for handel innenfor de regionalt prioriterte by- og tettstedene. Innenfor definerte sentrumssoner i regionalt prioriterte by- og tettsteder legger RPBA ikke begrensninger på omfanget av handelsetableringer. Retningslinje: Offentlige virksomheter og formål Statlige, fylkeskommunale og kommunale tjenester og virksomheter med mange arbeidsplasser og/eller virksomhet rettet mot publikum skal lokaliseres sentralt i regionalt prioriterte byer og tettsteder, innenfor 10-minuttersbyen og nær kollektivknutepunkt. Retningslinje: Arealutnyttelse I regionalt prioriterte byer og tettsteder skal det være høy arealutnyttelse. Kommunen skal gjøre en vurdering av arealutnyttelsen i bystrategien kommunene skal utarbeide. I områder tilknyttet jernbanestasjon/kollektivknutepunkt og områder tilrettelagt for arbeidsplassintensive virksomheter skal det legges til rette for en særlig høy arealutnyttelse. Retningslinje: Parkering Det skal ikke etableres nye områder for flateparkering innenfor bysentrum, 10-minuttersbyen. I kommuneplanen skal det gis en samlet framstilling av kommunens valg av virkemidler knyttet til parkering. 5

6 Retningslinje: Utforming av sentrumsområdene I kommuneplanens arealdel og i alle arealplaner skal det stilles særlige krav til utforming av de fysiske omgivelsene for sentrumsområder i byer og tettsteder, og i andre utviklingsområder og områdeutviklingsplaner. Kravene tilpasses sted og plannivå. I kommuneplanens arealdel og i alle arealplaner skal det stilles særlige krav til bylivsutvikling som fremmer etableringer og arbeidsplasser, gode urbane bomiljøer, rekreasjonsområder og styrker eksiterende kvaliteter. kravene tilpasses sted og plannivå. Næringsutvikling Retningslinjer: Lokalisering av næringsvirksomhet og service (ABC-prinsippet) Ved lokalisering av næringsvirksomhet skal det tas hensyn til antall ansatte og besøkende til bedriftene. Bedrifter med mange ansatte, lite transportbehov i forbindelse med næringsvirksomheten og mange besøkende skal lokaliseres i sentrumsområdene eller ved kollektivknutepunkter med god kollektivbetjening. Bedrifter med moderat transportbehov i forbindelse med næringsvirksomheten og moderat antall besøkende skal lokaliseres i byenes randsoner eller andre områder med kollektivbetjening. Bedrifter med stort transportbehov i forbindelse med næringsvirksomheten og lite antall besøkende skal lokaliseres i byenes randsoner eller andre områder med god tilgjengelighet til det overordnede hovedvegnettet. Rene kontorbedrifter skal ikke lokaliseres på steder hvor det ikke mulighet for kollektivbetjening i fremtiden. Kontorer som er knyttet til bedriftene kjernevirksomhet kan lokaliseres sammen med produksjonsenheten i bedriften. 6

7 Retningslinje: Etablering av kontorarbeidsplasser Kontorarbeidsplasser skal lokaliseres i byområdene ved transportknutepunkter. Kontorarbeidsplasser skal i utgangspunktet ikke lokaliseres langs E18. Unntak fra hovedregelen kan vurderes for større kontoretableringer rettet mot et nasjonalt eller internasjonalt marked (se definisjonen av kontorarbeidsplasser). Lokalisering av alle typer kontorarbeidsplasser skal skje ut fra en helhetlig vurdering av behovet. Vurderingen gjøres i arealstrategien som skal utarbeides. Kontorarbeidsplasser som betjener et lokalt eller regionalt marked skal lokaliseres i eller i randsonen av bysentrene. Kommunene skal tilrettelegge for dette i arealstrategien og/eller bystrategien som skal utarbeides. Kontorarbeidsplasser med mange ansatte og besøkende som betjener et lokalt eller regionalt marked skal etableres innenfor gangavstand fra de fremtidige stasjonslokaliseringene, og innenfor 10-minuttersbyen. Kommunene skal som en del av bystrategien tilrettelegge for etablering av moderne kontorer i byområdene. Handel Retningslinje: Lokalisering av handel Arealer for handelsvirksomhet i den enkelte kommune skal vurderes i en overordnet sammenheng og fremgå av kommuneplanens arealdel eller kommunedelplan. Handelsetableringer eller utvidelser opp til 1000 kvm BRA er unntatt fra kravet om overordnet plan forutsatt at etableringen ikke kommer i strid med forbudssonen langs E18. Etableringer eller utvidelser av handel opp til 1000 kvm BRA skal inngå i beregningen av maks tillatt BRA for handel innenfor et område for handel, jf. R3. Det kan ikke etableres nye områder for handel gjennom flere enkeltvise etableringer under 1000 kvm BRA. Retningslinje: Sentrumssone for handel i regionalt prioriterte byer og tettsteder Arealer for handel skal primært legges til de regionalt prioriterte by- og tettstedene Sande, Holmestrand, Horten, Tønsberg, Stokke, Sandefjord og Larvik. 7

8 Det skal i kommuneplanens arealdel eller kommunedelplan defineres særskilte sentrumssoner innenfor de regionalt prioriterte by- og tettsteder. Retningslinje: Handel utenfor sentrumssone i regionalt prioriterte byer og tettsteder Områder for handel utenfor sentrumssonen i regionalt prioriterte by- og tettsteder skal avklares gjennom kommuneplanens arealdel eller kommunedelplan. Følgende kriterier skal inngå i kommunens vurderinger ved avsetting av arealer for handel: Handelsetableringer eller utvidelser skal ikke lokaliseres eller få et slikt omfang at de konkurrerer med handel i de regionalt prioriterte by- og tettstedene eller medfører en vesentlig økning av trafikk med personbil. Virkningene handelsetablering vil få på de prioriterte by- og tettstedene skal dokumenteres ved å benytte fylkeskommunens analysemodell eller tilsvarende metode/metodikk. At lokalisering og omfang av handel tar utgangspunkt i samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging At handelen betjener et eget nærområde og medvirker til opprettholdelse av et tettsted. I områder som åpner for handel utenfor sentrumssonene i prioriterte by og tettsteder skal kommunen gjennom juridisk bindende planbestemmelser fastsette maks tillatt utbygget bruksareal for handel for området samlet. Det kan også settes begrensninger på størrelsen på den enkelte handelsetablering. Retningslinje: Andre former for handel For lagervirksomheter med tilhørende showroom som retter seg mot netthandel skal showroomfunksjonen lokaliseres uavhengig av lagret og i de prioriterte by- og tettstedene eller andre områder som er avklart for handel. Showroom inntil xx kvm BRA kan tillates utenfor de definerte handelsområdene. (Denne er hentet fra KPA Tønsberg avklare med kommunen om de har erfaring med å følge den opp?) 8

9 Lager for netthandel med detaljvare omfattes som bruksareal for handel i de tilfellene der lageret er tilknyttet et pick-up point og aktiviteten må sidestilles med alminnelig handelsaktivitet. Retningslinje: Forbud mot etablering av handel langs E18 I et belte på 1 km på hver side av E18 tillates ikke etablering av eller utvidelse av handelsvirksomhet. Forbudet gjelder ikke i sentrumssoner i prioriterte by- og tettsteder eller arealer avklart til handel i kommuneplanens arealdel eller kommunedelplan. Forbudet som følger av den regionale planbestemmelsen må innarbeides som en bindende bestemmelse i kommuneplanens arealdel. Regional planbestemmele for lokalisering av handel 1. Etablering av handelsvirksomhet med et samlet bruksareal på over kvadratmeter eller utvidelse til over kvadratmeter samlet bruksareal er bare tillatt der det er i samsvar med kommuneplanens arealdel eller kommunedelplan. 2. Det tillates ikke etablering av handelsvirksomhet i et belte på 1 km på hver side av E18. Forbudet gjelder ikke i sentrumssoner i prioriterte by- og tettsteder eller arealer avklart til handel i kommuneplanens arealdel eller kommunedelplan. Kulturminneforvaltning Retningslinjer: Kulturmiljøer De nasjonalt og/eller regionalt viktige kulturmiljøene i temakart for RPBA skal sikres som bestemmelsesområder eller hensynssoner i kommune- og reguleringsplaner. Vernehensyn tilpasses og innarbeides som bestemmelser eller retningslinjer til områdene. 9

10 Nye tiltak inntil nasjonalt og/eller regionalt viktige kulturmiljøer skal tilpasses områdets særpreg. Kulturminneinteresser innenfor langsiktige utviklingsgrenser bør avklares på overordnet plannivå. Der tiltak i tråd med RPBA berører etterreformatoriske kulturminner av nasjonal eller regional interesse, bør disse dokumenteres gjennom arkeologiske undersøkelser før de fjernes. Naturressurser Retningslinje: Jordvern Vestfolds verdifulle landbruksområder skal sikres som produksjonsgrunnlag i dag og for kommende generasjoner. Utenfor de langsiktige utviklingsgrensene tillates i utgangspunktet ikke formålsendring av dyrka og dyrkbar mark til bolig, næring og offentlige formål. Innenfor langsiktige utviklingsgrenser skal fortetting/transformasjon og andre arealer egnet for utbygging, tas i bruk før det åpnes for formålsendring av dyrka og dyrkbar mark. Omdisponering av dyrka og dyrkbar mark skal skje så sent som mulig i planperioden. Retningslinje: Krav om matjordplan I reguleringsplaner som tillater omdisponering av dyrka mark, skal det utarbeides matjordplan (jfr. Veileder til matjordplan fra 2016) og sikres at matjordlaget benyttes til forbedring av annen dyrka eller dyrkbar mark til matproduksjon. 10

11 Oppfølging av RPBA i kommunene Arealstrategi Retningslinje: Arealstrategi Kommunen skal lage en arealstrategi for kommunen hvor utbygging og vern av arealer vurderes som et grunnlag for kommuneplanens arealdel. Strategien skal utarbeides med grunnlag i retningslinjene i RPBA, forventet befolkningsvekst og forventet alderssammensetning (SSB-MMMM). Strategien skal i nødvendig grad omtale behovene knytte til bolig, næring, handel og offentlig formål. Strategien skal som et minimum: 1. Vurdere kommunens arealreserve og fordele og prioritere kommunens vekst: boligbehov, næringsområder arbeidsplasser m.m. Arealutviklingen må ses i sammenheng med nødvendige investeringer i infrastruktur, kostnader med vedlikehold og andre virkninger for kommuneøkonomien. 2. Se arealutviklingen i sammenheng med transportsystemet. 3. Definere senterstrukturen i kommunen og vurdere byene og tettstedenes funksjon og nødvendige og ønskede funksjoner. 4. Fordele den forventede veksten i kommunen på prioriterte byer og tettsteder og øvrige lokalsentre i kommunen. 5. Vurdere muligheter for bedret utnyttelse, transformasjon og videreutvikling av eksisterende og nye næringsområder. 6. Vurdere kommunens potensial for fortetting/transformasjon i byene og tettstedene og prinsipper for hvor det skal fortettes - sentrum, eplehagefortetting m.m. - og tetthet i boligområder. 7. Vurdere behovet for boliger og boligtyper i tråd med befolkningsutviklingen (eneboliger, leiligheter m.m.) 11

12 Bystrategi Retningslinje: Utarbeide bystrategi for de regionalt prioriterte byer og tettsteder En bystrategien skal være et utviklingsverktøy for å målrette arbeidet med byutviklingen og skal som et minimum: 1. Beskrive en helhetlig strategi for byutviklingen 2. Vurdering behovet for oppgradering av byens rom og harde områder 3. Vurdere de «grå» områdenes fortettingspotensialet 4. Beskrive en strategi for miks av funksjoner og områder for næring/ kontorer 5. Avklare rammer for fortetting i randsonen av kulturmiljøer 6. Vurdere ulike områders grad av byggemodenhet, utviklingstakt og tidsplan i forhold til prognoserer for byvekst. 7. Vurdere kommunens rolle for å fremme byutvikling 8. Et tverrfaglig kommunalt handlingsprogram for byutvikling med konkrete tiltak 9. En strategi for oppgradering av eksisterende og etablering av nye kontorarbeidsplasser i bysentrene. Kommunens arealstrategi, SSBs vekstprognoser (MMMM-prognosen) og RPBA legges til grunn for bystrategien. Strategien bør utarbeides i samarbeid med aktuelle grunneiere og eiendomsutviklere. 12