Høringsuttalelse fra Larvik kommune til revidert forslag til regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA)

Transkript

1 Høringsuttalelse fra Larvik kommune til revidert forslag til regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) 1

2 1) INNLEDNING 1.1 Organisering av høringsuttalelsen Rådmannen har valgt å inndele høringsuttalelsen på følgende måte: 1) Innledning 2) Presentasjon av hovedgrepene i planforslaget 3) Presentasjon av de 8 temaene i planforslaget 4) Presentasjon av forslag til plankart 5) Rådmannens kommentarer til forslag til retningslinjer 6) Rådmannens kommentarer til punkt 1-9 i høringsbrevet. 1.2 Bakgrunn RPBA ble vedtatt i 2013 som resultat av en omfattende planprosess. Etter at planen hadde virket i 3 år vedtok fylkestinget i 2016 å revidere planen. Hensikten med revisjonen er å gjøre RPBA til et enda bedre verktøy for utvikling og styring av arealpolitikken i Vestfold. Revisjonen har hatt særlig fokus på å styrke jordvernet, by- og næringsutvikling og lokalisering av kontorarbeidsplasser. Revisjonen skulle også gi en forenklet plan, med færre og tydeligere retningslinjer. Det ble foretatt en evaluering av RPBA i 2017/2018. Hovedfunnene var at planen var for omfattende, hadde for mange retningslinjer og at planen ikke var næringsvennlig nok. Forslag til revidert RPBA ble lagt ut på høring av fylkestinget den 21. juni, jf. sak 64/18. Høringsfrist ble satt til 1. oktober Mange kommuner deriblant Larvik kommune har spurt om å få utvidet høringsfristen for å få tid til å gå gjennom planforslaget og sikre en forsvarlig politisk behandling. Ny høringsfrist er satt til 3. desember Parallelt med revisjon av RPBA har Vestfold fylkeskommune revidert Regional plan for Folkehelse (RPFH) og laget forslag til ny regional transportplan (RTP). Begge planene ligger ute til offentlig ettersyn og høring. Planene griper inn i hverandre, men er ulike i omfang og virkning. Larvik kommune avgir derfor separate høringsuttalelser. Alle 3 planer har høringsfrist 3. desember Ny struktur av RPBA Plandokumentet har fått ny struktur: Forord og innledning som beskriver grunnlaget for og hensikten med RPBA. Utfordringer, mål og hovedgrep. Utfordringer, retningslinjer og faglige råd knyttet til de 8 temaene: by- og sentrumsutvikling (byene må styrkes og bli mer attraktive), næringsutvikling (Vestfold må bli mer næringsoffensiv), handel, kulturminneverdier (ta vare på viktige kulturminner), naturressurser (sikre viktige naturressurser), samfunnssikkerhet og beredskap, transport og folkehelse. Oppfølgingen av planen beskriver hvilke roller og ansvar partene har i det videre arbeidet. Handlingsprogram med tiltak som skal bidra til gjennomføring av planen. 2

3 3

4 2) PRESENTASJON AV HOVEDGREPENE I PLANFORSLAGET Formålet med RPBA Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) er en felles, overordnet plan for hele fylket. Målet med planen er å få til et samarbeid mellom fylke og kommunene for å få en forpliktende plan for langsiktig arealplanlegging og felles forutsigbare spilleregler for å nå ønsket utvikling samtidig som vi sikrer vern av de uerstattelige verdiene som finnes i vårt fylke. Planen gir føringer for en overordnet arealbruk fram til 2040, og må ses i sammenheng med Regional transportplan (RTP) og Regional plan for Folkehelse (RPFH) som utarbeides parallelt. Formålet med planen er å utforme en felles forpliktende arealpolitikk som bidrar til en bærekraftig samfunnsutvikling. For å få til en bærekraftig samfunnsutvikling skal utviklingen styres etter de 8 samfunnsmålene som er referert nedenfor: 1) Vestfold er en bærekraftig og framgangsrik region 2) Vestfolds matjordareal er økt, og de spesielle og uerstattelige verdiene i Vestfolds natur, kulturlandskap og kulturmiljøer er bevart 3) Byene, tettstedene og bygdene i Vestfold er attraktive og livskraftige 4) Vestfold er konkurransedyktig nasjonalt og internasjonalt, og trekker til seg kompetent arbeidskraft og nyskapende virksomheter 5) Ulikheter i folkehelse og levekår er redusert 6) Transportsystemet er miljøvennlig, sikkert og effektivt 7) Vestfold er et foregangsfylke for reduserte klimagassutslipp og miljøvennlig energibruk 8) Samfunnssikkerheten i Vestfold er svært høy Hovedgrepene i revidert RPBA (Retningslinje = R1-R7): RPBA består nå av 8 samfunnsmål, 1plankart, 7 temakart, 40 retningslinjer = R1-R40, 1 regional planbestemmelse, faglige råd og et handlingsprogram. Planens budskap er tydeliggjort gjennom følgende hovedgrep: Vestfold fylkeskommune har utpekt de 5 største byene Larvik, Sandefjord, Tønsberg, Horten og Holmestrand som regionalt prioriterte byer. Vestfold fylkeskommune har utpekt tettstedene rundt Intercity-stasjonene Stokke og Sande som regionalt prioriterte tettsteder. Vestfold fylkeskommune har utpekt de 5 største byene og Campus Vestfold, Torp/Sandefjord lufthavn og Larvik havn som regionalt prioriterte næringsområder. Hovedtyngden av all vekst skal skje som fortetting og transformasjon i eksisterende byer og tettsteder. Utbygging skal hovedsakelig skje innenfor de langsiktige utviklingsgrensene (LUG). Utvikling utenfor de langsiktige utviklingsgrensene (LUG) skal avklares i kommunenes kommuneplaner i forbindelse med utarbeidelse av kommunal arealstrategi. Arealspredning er ikke ønskelig. Planen skal balansere forholdet mellom vekst og bevaring. Forbud mot handelsetablering langs E-18. Skille mellom retningslinjer og faglige råd. Økt fokus på oppfølging av planen. 4

5 Målet er å: Styrke og videreutvikle Vestfoldbyene slik at de er attraktive, trekker til seg kompetent arbeidskraft, er gode å bo i, arbeide og leve i og interessante å besøke. Unngå unødvendig transport, fremme et godt miljø, folkehelse og kommuneøkonomi. RÅDMANNENS KOMMENTAR Det er positivt at gjeldende RPBA revideres, da det har skjedd flere endringer som har betydning for den videre utviklingen av Vestfold. Kommunereformen: Antall kommuner i Vestfold vil bli redusert fra 14 til 6. Regionreformen: Vestfold fylkeskommune og Telemark fylkeskommune vil bli slått sammen den Fylkesmannen i Vestfold og Fylkesmannen i Telemark slås sammen allerede Befolkningsutvikling: De siste årenes befolkningsutvikling i kommunene har ikke innfridd vedtatte vekstprognoser som gjeldende RPBA baserte utviklingen på jf. kommunearkene. Slik det ser ut nå vil befolkningsutviklingen bli færre enn forutsatt. Dette resulterer i en stor boligreserve i gjeldende RPBA. Endringer i Næringslivets struktur og lokaliseringsbehov Ferdigstillingen av E18 gjennom Vestfold har gjort regionen til et enda tettere felles bo- og arbeidsmarked. Dette har medført en pågående strukturendring i næringslivet hvor bedrifter som tidligere lå spredt på flere lokaliseringer i fylket for å rekruttere kompetanse og betjene det regionale markedet, nå pga. mer effektiv infrastruktur i stadig større grad samlokaliserer seg til et sted. I tillegg har bedret infrastruktur gjort Vestfold mer interessant for nye og eksisterende bedrifter som har behov for å rekruttere kompetanse fra hele regionen. Felles for begge type bedrifter er at en av deres viktigste lokaliseringskriterier er effektiv tilgang til E18. Dette poengteres også i rapporten «Drivkrefter for etablering av bedrifter i Vestfold» som ble utarbeidet som en del av kunnskapsgrunnlaget til RPBA. Sterkere jordvern Nasjonal jordvernstrategi (2015): Stortinget vedtok en Nasjonal jordvernstrategi I revidert RPBA omhandler retningslinje R24 jordvern. Retningslinjen sier at utenfor LUG tillates ikke formålsendring av dyrka eller dyrkbar mark til bolig, næring og offentlig formål. Her blir det strengere noe som er i tråd med et sterkere jordvern. Tidligere har det vært mer akseptert å ta i bruk dyrka mark til offentlig formål enn nye bolig- og næringsområder. Så om retningslinjen skal være så streng at den også innbefatter offentlig formål bør vurderes. Det står ingen ting i retningslinjen om utbygging av samferdselstiltak. Utbygging av E18 og kommende utbygging av Intercity vil ta dyrka mark, bør kanskje stå at det skal vurderes å ta så lite dyrka/dyrkbar mark som mulig? I tillegg står det at omdisponering av dyrka eller dyrkbar mark skal skje så sent som mulig i planperioden, noe Vestfold fylkeskommune under evalueringen har fått tilbakemelding om at ikke har fungert. Dette burde ha blitt vurdert omformulert. Hverken langsiktige utviklingsgrenser (LUG) eller områder som er tatt inn og som er dyrka mark/dyrkbar burde vært vurdert tatt ut av planforslaget. 5

6 3) PRESENTASJON AV DE 8 TEMAENE I PLANFORSLAGET 1. By og sentrumsutvikling (Retningslinje = R8-R14) Vestfold fylkeskommune har utarbeidet byregnskap for følgende byer: Larvik, Sandefjord, Tønsberg, Horten og Holmestrand som kunnskapsgrunnlag til planen. De har tatt utgangspunkt i det historiske handelssentrum, og kartlagt befolkning, funksjoner, kulturmiljøer mm innenfor en radius på fem og ti minutters gangavstand. Det tilsvarer henholdsvis ca. 400 og 800 meter. Hensikten med byregnskapene er å gi en oversikt over dagens situasjon for å kunne gi anbefalinger om videre utvikling, både med tanke på utviklingspotensiale på ledige arealer og komplementering av funksjoner. 2. Næringsutvikling (Retningslinje = R9, R15 og R16) Undersøkelser og analyser i forbindelse med Regional plan for verdiskaping og innovasjon (RPVI) har vist at verdiskapingen i Vestfold er lavere enn gjennomsnittet i landet. Regionalt er det viktig at det samlede tilbudet i Vestfold blir attraktivt. Vestfold fylkeskommune har sammen med kommunene foretatt en kartlegging av næringsarealene i fylket. Funnene viser at det er mye ledige arealer, bortsett fra i byene jf. figur 19 nedenfor (RPBA, side 55): Vestfold fylkeskommune foreslår at behov for næringsarealer vurderes i forbindelse med utarbeidelse av kommunens arealstrategi (R39) og bystrategi (R40), samt at kommunene vurderer om de har avsatt de rette arealene for å oppnå ønsket nærings- og samfunnsutvikling. I planforslaget foreslås følgende områder som regionalt prioriterte næringsområder: 1) Holmestrand, Horten, Tønsberg, Sandefjord og Larvik (Byene) 2) Sande og Stokke (Tettstedene) 3) Campus Vestfold på Bakkenteigen 4) Torp (Et næringsareal i tilknytning til Torp flyplass) 5) Larvik Havn I tillegg til de regionalt prioriterte næringsområdene har Vestfold fylkeskommune utarbeidet et temakart for næring som viser eksisterende regionale næringsområder: Hanekleiva (Sande) Bentsrud (Holmestrand) Slagen (Tønsberg) Barkåker (Tønsberg) 6

7 Ås (Tønsberg) Rygg (Tønsberg) Borgeskogen (Sandefjord) Fokesrød/Kullerød (Sandefjord) Ringdalskogen (Larvik) På temakartet næring vises Klova som et utredningsområde. 3. Handel (Retningslinje = R12, R17, R18, R19) Gjeldende Regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold er innarbeidet i forslag til revidert RPBA. Vestfold fylkeskommune mener at hensikten er å beholde grunnprinsippene for handelsetablering og gjøre forvaltningen enklere. Handelsetableringer over 3000m 2 eller utvidelse til over 3000m 2 skal skje gjennom en overordnet planmessig avgrensning med krav til handelsanalyse. Hovedtrekkene for handelsetablering som er foreslått er: Det tillates ikke etablering av handelsvirksomhet i et belte på 1 km på hver side av E18 (unntak dersom sammenfall med sentrumssoner i kommuneplan/kommunedelplaner) Avklaring på handelsarealer over 3000m 2 BRA i Kommuneplanens arealdel/kommunedelplaner Andre områder for handel skal avklares gjennom kommuneplanens arealdel/kommunedelplaner Ingen overordnet avklaring av handelsvirksomhet på inntil 1000m 2 BRA Showroom i tilknytning til netthandel skal lokaliseres i de prioriterte ny og tettstedene eller andre områder for handel (ny). Det er i R12 foreslått at arealer for handel skal primært legges til de regionalt prioriterte by og tettstedene. 7

8 4. Kulturminneverdier (Retningslinje = R21 og R22) Forslag til temakart kulturmiljøer viser gjeldende nasjonale og regionale kulturmiljøer i RPBA (Rosa) og forslag til nye kulturmiljøene innenfor by (blå). De 4 nye områdene i by for Larvik sitt vedkommende er Langestrand (1), Storgaten med Steinane og Bøkkerfjellet (2), Torstrand (3) og Svaleveien (4). Av disse er den kun Svaleveien og deler av Torstrand som ikke er regulert til bevaring fra før. De nye blå områdene er forslag fra fagrapporten «Kulturmiljøer i byer og tettsteder» er en del av kunnskapsgrunnlaget til RPBA. 5. Naturressurser (Retningslinje = R23-R31) Vestfold har arealer med viktige jordbruks-, kultur- og naturverdier. Disse må forvaltes slik at fremtidige generasjoner også får nyte godt av dem. Forsterket jordvern er en viktig prinsipp for revisjonen av RPBA. Vann, matjord, skog og geologiske ressurser er grunnlag for livsviktig produksjon av matvarer, byggematerialer og produkter og tjenester i Vestfold. Arealer med høyt konfliktnivå skal ikke bygges ned, graden av konflikt kommer frem på de utarbeidede temakartene. 6. Samfunnssikkerhet og beredskap (Retningslinje = R32) Kommunenes arealplanlegging kan både øke og redusere risiko og sårbarhet knyttet til arealbruk. Det er utarbeidet en FylkesROS som skal brukes av kommunene som grunnlag for vurderingene knyttet til utarbeidelse av KommuneROS og arealplaner og byggesaker. Samfunnssikkerhet og beredskap må også vurderes i forbindelse med klimaendringer. 7. Transport (Retningslinje = R35-R38) Tilrettelegging av effektiv transport er en grunnleggende forutsetning for en ønsket samfunns- og næringsutvikling. Som viktige transportmidler nevnes jernbanen, Torp flyplass og fylkets havner. Det er et ønske om å oppnå nullvekst i biltrafikken. For at dette skal lykkes, må framtidig transportvekst tas med gange, sykkel og kollektivtransport. Arealpolitikken er en sterk premissgiver for å oppnå dette. Forslag til regional transportplan for Vestfold (RTP) er på høring nå, og disse planene skal sees i sammenheng. 8. Folkehelse (Retningslinje = R33-R34) Regional plan for folkehelse skal fremme helse og trivsel for alle, og bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller. Forslag til revidert regional plan for Folkehelse i Vestfold (RPFH) er på høring samtidig med RPBA, og disse planene skal sees i sammenheng. 8

9 RÅDMANNENS KOMMENTAR 1. By og sentrumsutvikling For Larvik kommune foreslås at Larvik by får status som regionalt prioritert by. Dette betyr at hovedveksten av boliger, næring og handel skal skje her. Nytt er at det vil bli stilt krav om å utarbeide kommunal arealstrategi og en bystrategi. For Larvik kommune sitt vedkommende skal det lages en arealstrategi for hele kommunen og en bystrategi for Larvik by. Dette erstatter kommunearkene fra gjeldende RPBA, som viste en fordeling av boligutviklingen i kommunene innenfor og utenfor langsiktige utviklingsgrenser (LUG). Hensikten med endringen er å synliggjøre et prioritert regionalt utbyggingsmønster og samtidig tydeliggjøre skillet mellom regional og kommunal planlegging. LUG videreføres, men er nå inntegnet på et temakart. Fokusering på de regionalt prioriterte byer og tettsteder som virker som er laget på bakgrunn av intercity utbyggingen vil få konsekvenser og føringer for de øvrige stedene i kommunen. For Larvik sitt vedkommende er det kun Larvik by og Larvik Havn som er prioriterte regionale områder. RPBA viser til at avklaring av øvrige byer og tettsteder skal gjøres i forbindelse med kommuneplanens arealdel. Det fremgår ikke tydelig hvordan denne regionale prioriteringen vil få konsekvenser for byer og tettsteder som ikke er regionalt prioriterte, når det gjelder satsning på kollektivtransport, veiutbygging og andre regionale oppgaver. 2. Næringsutvikling Fylkeskommunen har registrert ledig næringsareal i fylket. Opptellingen viser at en stor hoveddel av disse er lokalisert langs E18 sammenlignet med sentrumsnære arealer. Fylkeskommunen mener at mangelen på arealer i bysentrene og tilrettelegging for kontorer langs E18 skaper en skjev konkurransesituasjon for kontoretableringer. Samtidig poengterer de at næringslivet selv påpeker nødvendigheten av å ha kontorarealer langs E18 for å tiltrekke seg bedrifter til Vestfold og for å rekruttere arbeidstakere fra et større omland. Næringsaktører har en gjensidig tiltrekningskraft på hverandre. De ønsker gjerne å lokalisere seg i nærheten av andre aktører. Det er foreslått at Larvik by og Larvik Havn er regionalt prioriterte næringsområder. Ringdalskogen er kun avsatt som regionalt næringsområde jf. temakart næring, mens Danebo ikke ligger inne i det hele tatt. Det foreslås at fylkeskommunen tar en aktiv rolle for å utvikle de regionalt prioriterte næringsområdene, som forbeholdes næringsaktører av nasjonal og internasjonal karakter. I planprosessen har Larvik kommune argumentert for at dagens situasjon skaper en konkurransevridning mellom kommunene. Forslag til revidert RPBA utjevner ikke de særskilte konkurranse fortrinnene som noen kommuner har i dag. For eksempel vil Sandefjord få følgende prioriterte næringsområdene Sandefjord by, Stokke og Torp. Mens Larvik vil få Larvik by og Larvik Havn. Rådmannen er kjent med at Sandefjord kommune definerer hele området fra Torp Øst, Kullerød og Fokserød som et helhetlig område, og Torps status som regionalt prioritert område vil gjelde hele arealet. For Larvik er det viktig at næringsområdet Ringdalskogen gis lignende vilkår og dermed blir utpekt til regionalt prioritert næringsområde. 9

10 Lokalisering av næringsvirksomhet: Som hovedprinsipp for lokalisering av næringsvirksomhet, legges ABC prinsippet til grunn. Et av hovedtemaene for revidert RPBA retter seg mot lokalisering av kontorarbeidsplasser. Disse defineres i tre kategorier basert på type funksjoner: 1. Kontorer med administrasjon og/eller produktutvikling knyttet til produksjonsbedrifter. Her legges det opp til at kontorarbeidsplassene skal være tilknyttet produksjonsdelen av bedriften og ikke kan utgjøre mer enn 50% BRA, og ikke overstige 1000m 2 BRA. 2. Større kontoretableringer knyttet til administrasjon og/eller produktutvikling i bedrifter med flere lokaliseringssteder i Norge og/eller utlandet. Slike kontorer kan etableres i arealer avsatt til næring i kommuneplanens arealdel. 3. Kontorer knyttet til lokal og regional tjenesteyting. Kontorer beregnet på tjenesteyting krever arealformål «bebyggelse for offentlig eller privat tjenesteyting» og kan således ikke etableres innenfor arealformål «næringsbebyggelse». Lokalisering av hovedkontorer og andre større kontorbedrifter kan skje innenfor arealer avsatt til næringsformål i kommuneplanens arealdel. Som større kontoretableringer regnes bedrifter med et nasjonalt eller internasjonalt markedsområde, med 100 eller flere ansatte og et arealbehov på 5000m 2 eller mer. Retningslinje R16 stadfester at kontorarbeidsplasser skal lokaliseres i byområdene ved transportknutepunkter. Det er i utgangspunktet ikke anledning for lokalisering langs E18, med unntak av «større kontoretableringer» (se tidligere definisjon). Videre foreslås det styring av lokaliseringssted basert på hvilket geografiske marked virksomhetene betjener. Lokalisering skal også skje ut fra en helhetlig vurdering av behovet, uten at det beskrives hvordan denne vurderingen skal gjøres. Når det gjelder prinsipper for lokalisering av næringsvirksomhet stiller Rådmannen spørsmål om håndtering og oppfølging av de definisjonene man har satt på kontorarbeidsplasser. Å følge opp hvor mange lokaliseringer en virksomheten er på, hvor mange ansatte den har og hvilke markeder virksomheten betjener ansees som svært tidkrevende og kanskje umulig å følge opp i praksis. Det er også usikkert hvilke sanksjonsmuligheter man har om virksomheten skulle avvike fra disse definisjonene over tid. Det vises i den anledning til Kommunal- og Moderniseringsdepartementets uttalelse under behandlingen av innsigelsen på Amundrød i 2018:..«En godkjent reguleringsplan vil imidlertid ikke kunne styre hvem som står for utbyggingen eller hvem som leier seg inn i kontorbyggene» I tillegg kan man reise spørsmål om RPBA i tilstrekkelig grad i varetar næringslivets behov, og dermed regionens behov for å tiltrekke seg ny virksomhet og arbeidsplasser. I rapporten «Drivkrefter for etablering i Vestfold» vises det til at en av de viktigste lokaliseringsfaktorene for næringslivet er tilgangen til ansatte og til relevant kompetanse. Grunnet byenes størrelse er det ofte behov for å rekruttere dette fra et regionalt arbeidsmarked. Selv om et bedret togtilbud vil styrke potensialet for lokalisering av slik virksomhet i bysentrene, kan ikke virksomheter lokalisere sin virksomhet i dag basert på et tilbud som i beste fall ligger 15 år frem i tid. For å få kunne rekruttere medarbeidere regionalt vil da effektiv tilgang til E18 være den viktigste faktoren for et areals næringsattraktivitet i dag. I så måte ansees forslaget i RPBA å være for restriktivt og støtter ikke opp under RPBA`s samfunnsmål 4 «Vestfold er konkurransedyktig nasjonalt og internasjonalt, og trekker til seg kompetent arbeidskraft og nyskapende virksomheter», første avsnitt «Næringsliv og offentlige virksomheter finner attraktive lokaliseringsalternativ og etableringsmuligheter i Vestfold» Larvik kommune ser utfordringen med at sentrum kan få konkurranse som lokaliseringsalternativ dersom det åpnes for frislipp av kontoretableringer langs E18, men mener at det bør åpnes for en begrenset 10

11 etablering av kontorvirksomheter ved utvalgte områder langs E18. Disse områdene bør kunne organiseres slik at de ivaretar mulighet for å etablere god kollektivdekning og stimulere til opprettelsen av klyngedynamikk. Det anbefales derfor at definisjonene av kontorbygg tas ut, og erstattes med: 1. Kontorer med administrasjon og/ eller produktutvikling knyttet til produksjonsbedrifter. Her støtter Rådmannen forslaget om å øke kontorandelen opp til 50%, men mener at begrensningen på inntil 1000m 2 må tas ut. 2. Rene kontorbygg Bruk av utviklingsselskaper: Vestfold fylkeskommune vil ta initiativ til videre planlegging og utvikling av bysentrene og de prioriterte næringsområdene. Det er uklart hvordan dette vil påvirke det lokale selvstyret. Her pekes det spesielt på at Fylkeskommunen skal engasjere seg aktivt i opprettelsen av utviklingsselskap for de regionalt prioriterte næringsområdene uten at det beskrives nærmere hva dette vil innebære. Det er viktig at disse utviklingsselskapene ikke resulterer i regionalt finansiert tiltak som i realiteten vil konkurrere med etableringer i andre områder i fylket. Basert på dette savner man utredning av et felles utviklingsselskap for hele regionen fremfor flere som er fokusert på hvert sine respektive næringsområder. Om man beholder sistnevnte modell forutsettes det at Fylkeskommunen ikke går inn på eiersiden, eller gir direkte driftstøtte til disse selskapene. 3. Handel Regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold er foreslått tatt inn i revidert RPBA. Vestfold fylkeskommune opplyser at prinsippene fra den regionale planen videreføres, men konkretiseres gjennom forbud for handel langs E18, handel i sentrumssoner og andre områder for handel. Det skilles ikke mellom ulike typer handel, men presiserer at all handel er handel. Regional planbestemmelse om forbud mot handelsetablering i en kilometers avstand på begge sider av E18 foreslås videreført. I tillegg krever Vestfold fylkeskommune at den regionale planbestemmelsen tas inn som en egen bestemmelse i kommunens kommuneplaner jf. R20. Den regionale planbestemmelsen avløste Statlig planbestemmelse for lokalisering av kjøpesentre og handel (2008). Den statlige planretningslinjen hadde en varighet på 10 år og utløp Det vil si at det er vedtak av regional planbestemmelse som viderefører forbudet. Å videreføre denne planbestemmelsen og kreve at den tas inn i kommunens egne kommuneplaner er å gå lenger enn statlige føringer tilsier. Det har ikke vært noe form for medvirkning i forhold til å innlemme Regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold i revidert RPBA. Planforslaget er uklart og det er vanskelig å få oversikt da retningslinjene for handel er delt opp i følgende retningslinjer R17, R18, R19, R20 og den regionale planbestemmelsen i tillegg. Det er også foreslått noe nytt nemlig at showroom i tilknytning til netthandel skal lokaliseres til de prioriterte by og tettstedene eller andre områder for handel, dvs. ikke i rene næringsområder. Rådmannen mener prioriteringen av regionale byer og tettsteder ikke må føre til at det blir komplisert å få mer handel i Stavern by eller i de andre kommunalt prioriterte tettstedene til kommunen; Helgeroa, Tjøllingvollen, Kvelde og Svarstad. I R1 står det at veksten i Vestfold primært skal skje innenfor de regionalt prioriterte byene og tettstedene. Videre står det at lokalisering av boliger, arbeidsplasser og sosiale- og kulturelle og kommersielle funksjoner skal fremme utvikling av kompakte og levende byer og tettsteder, redusere transportbehovet og bygge opp under kollektivtrafikk, gange og sykkel. Det er rart at dette ikke skal gjelde for Stavern by, men det skal gjelde for tettstedene Sande og Stokke. 11

12 4. Kulturminneverdier De nasjonale og regionale kulturmiljøene i by og tettsteder er registrert og kartfestet. For Larvik by/sentrum gjelder dette Langestrand, Storgaten med Steinane og Bøkkerfjellet, Torstrand og Svaleveien. Det synes fornuftig å avklare hvilke områder innenfor Larvik by/sentrum som har nasjonal og regional verdi ut over de vi allerede har i gjeldende RPBA nemlig Bøkeskogen, Hammerdalen og Herregården/Tollerodden. Når det gjelder de nye områdene er det kun deler av Torstrand og Svaleveien som ikke er avsatt til bevaring fra før. Det må foretas en medvirkningsprosess i forbindelse med å legge inn disse områdene i kommunens arealdel. Det må vurderes hvordan disse områdene best mulig skal ivaretas der det allerede er vedtatte bevaringsplaner. Når det gjelder de områder med lokal verdi, må kommunen selv avgjøre hvilke områder dette er og vurdere å legge disse inn kommunens arealplaner. Erfaringsmessig vil diskusjonene dreie seg om rammer for bebyggelsen som grenser inn mot kulturmiljøene, særlig når RPBA fokuserer på vekst i sentrumsområdene som ofte inneholder nasjonale og regionale kulturmiljøer. 5. Naturressurser Nasjonale krav om bevaring av dyrka og dyrkbar mark er en av grunnene til at RPBA ble utarbeidet i første runde. I tillegg til landbruksarealer inngår håndtering av overskuddsmasser, mineral- og vannforvaltning, grønnstruktur, natur, friluftsliv og kystsonen i tema naturressurser. Tilbakemelding på tema om bruk av dyrka eller dyrbar mark er gjort tidligere så det gjentas ikke her. Når det gjelder tema håndtering av overskuddsmasser, mineral forvaltning, vannforvaltning, Kystsonen er dette temaer som er håndtert i egne planer og ikke bør ha plass i denne planen. Når det gjelder utarbeidelse av regional grønnstruktur er denne utarbeidet på bakgrunn av grønnstrukturen i kommunene. Temakartet er et verktøy, men Larvik kommune har foretatt en egen grønnstrukturutredning som skal innarbeides ved neste rullering av Kommunedelplanene for Larvik by og Stavern by. Dermed har ikke temakartet grønnstruktur noen juridisk betydning for Larvik kommune. 6. Samfunnssikkerhet og beredskap Fylkeskommunen viser til at risikobildet for Vestfold er analysert i FylkesROS for Vestfold 2017, og påpeker at denne skal brukes som en del av grunnlaget for å vurdere risiko og sårbarhet ved valg av arealer til utbyggingsformål. Klimaendringer trekkes fram som en del av samfunnssikkerhet og beredskap, og viser til at klimatilpasning må vektlegges ved kommunenes arealplanlegging. Det sterke fokuset på å prioritere utvikling av bysentrene (Larvik, Sandefjord, Tønsberg, Horten og Holmestrand ) og tettstedene (Stokke og Sande) vil innvirke på samfunnssikkerheten. Det at stadig større andel av menneskene skal bo, jobbe og oppholde seg i bysentrene, øker sårbarheten (felles drikkevannskilde, strømtilførsel og annen infrastruktur). Samtidig så øker sikkerhet ved at det blir kort responstid for å få hjelp fra nødetater. Denne utviklingen vil også påvirke behovet for sivile beskyttelsestiltak. FylkesROS brukes i forbindelse med at kommunene utarbeider sine KommuneROS. Det bør evt. nevnes at både FylkesROS og KommuneRos skal brukes som grunnlag for å vurdere risiko og sårbarhet jf. side om Samfunnssikkerhet og side om «Samlet oversikt over retningslinjer». 12

13 7. Folkehelse Regional plan for folkehelse i Vestfold (RPFH) skal fremme helse og trivsel for alle, og bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller. Denne planen er på høring samtidig med RPBA. Samfunnsmålene og strategiene i RPFH er rettet mot FNs bærekrafts mål utrydde fattigdom, god helse, redusere ulikhet, bærekraftige byer og samfunn og samarbeid for å nå målene. Temaet folkehelse er et overgripende tema, der arealplanlegging er et viktig verktøy for å få til bedre helse, utjevne helseforskjeller, ivareta rekreasjonsområder og legge til rette for korte avstander mellom aktiviteter og boligområder slik at det er enkelt å bruke gange og sykkel for å bruke nærområdet og dets kvaliteter. Forslag til revidert RPBA har et tydelig fortettings- og sentralitetsperspektiv. I et folkehelseperspektiv er det viktig å fokusere på hvilke mulige ulemper og negative konsekvenser dette kan ha, særlig når det gjelder sosiale helseforskjeller og belastning på grønt- og friområder i sentrum. Vestfold fylkeskommune har utarbeidet retningslinje R33 og R34. Retningslinje 33 bør presiseres og tydeliggjøres slik at det kommer frem hvordan planlegging skal forbedre folkehelsen jf. avsnitt 2 over. Det kan også lages et faglig råd som anbefaler utbygger til å foreta helsekonsekvensutredninger for å øke fokus på å ivareta helsehensyn i regulerings- og byggesaker hvor det skjer fortetting. Foreslåtte retningslinjer i revidert RPBA bør også tas inn i revidert RPFH. R34 kan tas ut av planforslaget, da kravet om universell utforming er stadfestet i annet lovverk. 8. Transport Transportsystemet som frakter kommunens innbyggere mellom sine ulike gjøremål er fordelt på ulike aktører. Statlige/fylkeskommunale/kommunale vegnett og fylkeskommunal kollektivtrafikk. Et viktig mål med revisjonen av RPBA er at flere skal over på gange/sykkel og kollektiv. For å få til dette, er det avgjørende med et godt samarbeid mellom aktørene. Fylkeskommunen foreslår i retningslinjene at det settes av areal til sammenhengende transportnett for gående og syklende. Fokuset på de prioriterte byene og tettstedene vil gjøre det enklere å få flere over på gange og sykkel og bedre kollektivgrunnlaget. For å få til en best mulig sammenheng mellom areal og transport bruk omhandler mange regionale planer både tema areal og transport f.eks. Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. Forslag til revidert RPBA burde inneholdt Regional plan for Transport (RTP) for å se areal og transport mest mulig i sammenheng. Det forutsettes at disse planene henger nøye sammen. I handlingsprogrammet er det fastsatt at kommunene kan søke midler fra Vestfold fylkeskommune til de prioriterte byene og tettstedene. Det er usikkert om Stavern by og de kommunalt prioritert tettstedene kan få midler til å bedre gange, sykkel og kollektivtilbudet da revidert RPBA ikke har fokus på disse stedene og at utvikling av Stavern by og de lokale prioriterte tettstedene Helgeroa, Tjøllingvollen, Kvelde og Svarstad skal avklares i forbindelse med kommunens egne kommuneplaner. Rådmannen vil påpeke at det er vanskelig å se hvordan disse stedene vil kunne vokse og få et godt kollektivtilbud dersom det ikke belyses i den regional planen. 13

14 4) PRESENTASJON AV FORSLAG TIL PLANKART En viktig del av den regionale planen er forslag til regional planstrategi, dvs. utvelgelse av regionalt prioriterte by og tettsteder og regionalt prioriterte næringsområder, jf. kartet under: 14

15 RÅDMANNENS KOMMENTAR På kartet vises de regionalt prioriterte byene og tettstedene. Det virker som Intercity utbyggingen har vært førende for utvelgelsen av de regionalt prioriterte by og tettstedene, da byene er Larvik, Sandefjord, Tønsberg, Horten og Holmestrand, mens tettstedene er Sande og Stokke. Unntaket her er Horten. Hvor intercity stasjon vil komme på Skoppum. I R1 står det at veksten i Vestfold primært skal skje innenfor de regionalt prioriterte byene og tettstedene. Videre står det at lokalisering av boliger, arbeidsplasser og sosiale- og kulturelle og kommersielle funksjoner skal fremme utvikling av kompakte og levende byer og tettsteder, redusere transportbehovet og bygge opp under kollektivtrafikk, gange og sykkel. Det er rart at dette ikke skal gjelde for Stavern by, men det skal gjelde for tettstedene Sande og Stokke. Larvik kommune forutsetter at Stavern by blir lagt inn på plankartet og i plandokumentet som en regionalt prioritert by. Rådmannen vil bemerke at det har pågått en diskusjon mellom kommunene og Vestfold fylkeskommune om betydningen for stedene av å bli avmerket på kartet. Stedene som blir fremhevet som regionalt viktige får en særskilt rolle i den regionale planen. De øvrige stedene som er avmerket på kartet har ingen betydning i den regionale planen, og signaler i høringsperioden kan tyde på at kartillustrasjonen blir endret etter høring slik at kun de regionale stedene som vil bli vist på plankartet. For Larvik sin del betyr dette at Stavern, Svarstad, Kvelde, Helgeroa og Tjøllingvollen ikke lenger blir avmerket på det regionale kartet, kun Larvik by og Larvik Havn. Rådmannen oppfatter det slik at dette er et svar på kommunens utfordring om å tydeliggjøre skillet mellom regional og kommunal planlegging. Ved siden av de regionalt prioriterte byene og tettstedene peker plankartet på tre regionalt prioriterte næringsområder: Sandefjord lufthavn Torp som skal forbeholdes bedrifter med et nasjonalt og internasjonalt nedslagsfelt hvor nærhet til flyplass er en kritisk konkurransefaktor. Campus Vestfold som skal forbeholdes bedrifter knyttet til universitet og forskningen som foregår der Larvik havn hvor arealene skal reserveres bedrifter med tilknytning til logistikk og havnevirksomhet. Dette begrunnes med at de prioriterte næringsområdene har regionalt viktige funksjoner, og etablering av næringsarealer i disse områdene har potensiale til å tiltrekke seg nye bedrifter til Vestfold. Det sies videre at disse arealene ikke skal konkurrere om bedriftsetableringer med andre næringsarealer i fylket, men forbeholdes bedrifter knyttet il områdenes regionale funksjon. Også her er det vanskelig å forstå hvordan man i praksis skal sikre at områdene kun skal forbeholdes de nevnte funksjonene, ref. tidligere diskusjon om kontorarbeidsplasser, og man kan således ikke utelukke at de vil komme i direkte konkurranse med andre næringsområder i fylket. Det er også viktig at RPBA ikke benyttes på en slik måte at disse områdene i realiteten får monopol på den type etableringer som beskrives. Plankartet definerer 2 prioriterte regionale næringsområder i Larvik kommune. Disse er Larvik by/sentrum og Larvik Havn. I tillegg foreslås Ringdalskogen som regionalt næringsområde, mens Klova er et utredningsområde. Rådmannen mener det er positivt for både kommunen og regionen at de regionalt prioriterte næringsområdene er konsentrert til byene og viktige kommunikasjonsknutepunkt. At det i tillegg er regionale næringsområder flere andre steder i kommunene, gir en viss fleksibilitet samtidig som det er ønske om forutsigbarhet. 15

16 Ringdalskogen er i ferd med å utvikle seg til en vesentlig arbeidsplasskonsentrasjon og således et svært viktig område for næringsutviklingen i søndre Vestfold. Området muliggjør en utvikling av et styrket kollektivknutepunkt og er tilrettelagt på en måte som kan stimulere til klyngedannelser og synergier mellom virksomhetene. Det er også allerede satt av et begrenset areal til ren kontorvirksomhet. Det er derfor et ønske om at området tas inn som regionalt prioritert næringsområde. I tillegg bør Danebo tas inn som Regionalt Næringsområde, som for øvrig området har hatt status som tidligere. Larvik Havn må avsettes med lik benevnelse i forslag til revidert RPBA og i forslag til regional transportplan (RTP) som regionalt logistikk- og trafikknutepunkt og regional havn. Larvik havns utvikling må ses i sammenheng med nærliggende næringsarealer langs aksen fra Revet til Ringdalskogen som bør vurderes lagt inn som en samlet regional næringsakse. Larvik havn er ikke å anse som et regionalt næringsområde i seg selv. De begrensede arealene på Revet må vurderes i et tosidig perspektiv hvor selve havne- og logistikk aktiviteten blir vurdert i sammenheng med annen næringsaktivitet. Regional transportplan og regional plan for verdiskaping og innovasjon må sees i sammenheng med RPBA og RPFH. Dette har ikke vært så tydelig i planprosessen. 5) RÅDMANNENS KOMMENTARER TIL FORSLAG TIL RETNINGSLINJER Det er de 40 retningslinjene og planbestemmelsen om etablering av handel som vil være førende for kommunens arealplanlegging. Fylkeskommunen har mulighet til å fremme innsigelse dersom retningslinjene og den regionale planbestemmelsen ikke følges opp. Nedenfor er alle 40 retningslinjer klippet inn jf. teksten som er satt innenfor rammene i grønt. Under har rådmannen kommentert retningslinjene. R1 SAMORDNING AV AREAL OG TRANSPORT Veksten i Vestfold skal primært skje innenfor de regionalt prioriterte byene og tettstedene. Lokalisering av boliger, arbeidsplasser og sosiale-, kulturelle og kommersielle funksjoner skal fremme utvikling av kompakte og levende byer og tettsteder, redusere transportbehovet og bygge opp under kollektivtrafikk, gange og sykkel. R2 OPPFØLGING AV RPBA RPBA med tilhørende illustrasjon av regionalt prioriterte vekstområder (figur 5) og temakart skal legges til grunn for statens, fylkets og kommunenes planlegging og prioritering i regionen, og for vurdering av planforslag. Arealplaner som utarbeides i tråd med retningslinjer og temakart i RPBA vil bli akseptert av regionale myndigheter. Dersom retningslinjene ikke følges opp, kan det gi grunnlag for innsigelse. R1: Larvik kommune ønsker at Stavern by skal være en regionalt prioritert by jf. forslag til plankart. Retningslinjen må ikke overstyre kommunens myndighet til å utvikle de kommunalt prioriterte tettstedene Helgeroa, Tjøllingvollen, Kvelde og Svarstad. R2: Plankartet kan gi grunnlag for uklarhet. Hovedfokuset vil bli på de regionalt prioriterte byene og tettstedene og de regionalt prioriterte næringsområdene. Rådmannen mener at Stavern by bør være med som en regionalt prioritert by. I tillegg må Ringdalskogen være med som et regionalt prioritert næringsområde og Danebo som et regionalt næringsområde. Larvik kommune kan ikke slutte seg til denne retningslinjen fordi man er uenig i forslag til plankart og omfang og ordlyd på forslag til retningslinjene. 16

17 R3 LANGSIKTIGE UTVIKLINGSGRENSER Utbygging skal hovedsakelig skje innenfor de langsiktige utviklingsgrensene (LUG) og regionalt prioriterte vekstområder. Langsiktige utviklingsgrenser som vist på temakartet for RPBA skal detaljeres og vises i kommuneplanens arealdel. R4 UTVIKLING UTENFOR DE LANGSIKTIGE UTVIKLINGSGRENSENE Utvikling utenfor de langsiktige utviklingsgrensene skal avklares i kommuneplanen. Omfanget av utbyggingen skal tilpasses det som er nødvendig for å sikre gode stabile bomiljøer og utnyttelse av offentlig infrastruktur i eksisterende tettsteder. Omfanget skal sees i sammenheng med planlagt utvikling innenfor de langsiktige utviklingsgrensene. Prioriteringer og vekstfordelingen vurderes i arealstrategien. R3-R4: Stavern, Helgeroa, Tjøllingvollen og Kvelde ble avsatt som avklaringsområder i gjeldende RPBA. Det var en forutsetning at det skulle utarbeides langsiktig utviklingsgrense for Stavern ved neste rullering av Kommunedelplanen for Stavern by. På grunn av tid fikk ikke regionale myndigheter vurdert kommunens forslag til langsiktig utviklingsgrense for Stavern. Larvik kommune forutsetter at det settes av tid fra regionale myndigheter slik at vi kan revidere langsiktig utviklingsgrenser for Larvik by og Svarstad og fastsette langsiktig utviklingsgrenser for Stavern, Helgeroa, Tjøllingvollen og Kvelde. R5 FORTETTING Hoveddelen av utbyggingen i Vestfold frem til 2040 skal skje som fortetting/transformasjon. Potensialet for fortetting og transformasjon innenfor byer og tettsteder skal utnyttes før det åpnes for å ta inn nye arealer til utbyggingsformål. R6 AREALER TIL UTBYGGINGSFORMÅL Kommunens areal til utbyggingsformål skal tilpasses: Forventet befolkningsvekst (SSB-MMMM). Forventet alderssammensetning (SSB MMMM). Sammensetningen av boligtyper i kommunene. Potensiale for fortetting og transformasjon. Kommunen skal styre arealreserven ved å sette opp en prioritert utbyggingsrekkefølge, iht. samfunnsmålene og de øvrige retningslinjene i RPBA. R5: Rådmannen mener at kommunen selv er i stand til å vurdere arealbehov og fortettingspotensial for Larvik kommune og Larvik by. Retningslinjen utfordrer kommunens rolle som planmyndighet. Denne retningslinjen bør utgå eller endres til faglig råd. R6: Rådmannen ønsker ikke å slutte seg til denne retningslinjen, da den bygger på befolkningsprognoser fra SSB som er veldig lave. Larvik kommune mener at befolkningsprognosene må bygge på kommunens vedtatte strategi på 110% av nasjonal vekst. Kommunens planlegging må bygge på befolkningsprognoser som legger opp til vekst, og da særlig med utgangspunkt i at Larvik er i en ny stilling med ferdig utbygd E18 og ny intercity fra Larvik Porsgrunn. Larvik vil også kunne få nye utviklingsmuligheter da vi ligger sentralt plassert i den nye regionen Vestfold Telemark. Retningslinjen utfordrer kommunens rolle som planmyndighet. Denne retningslinjen bør utgå. 17

18 R7 AREALUTNYTTELSE Kommunene skal innarbeide bestemmelser i arealplaner som sikrer en høy arealutnyttelse i nye og eksisterende byggeområder. R8 LOKALISERING I BYSENTRENE Lokalisering av boliger, arbeidsplasser, offentlige tjenester, sosiale møteplasser og kulturaktiviteter skal bidra til å styrke byene og tettstedene. R7: Rådmannen ønsker ikke å slutte seg til denne retningslinjen, da den bestemmer at det skal innarbeides bestemmelser som sikrer høy arealutnyttelse i eksisterende byggeområder. Eksisterende byggeområder har et spesielt preg og å fastsette høyarealutnyttelse i disse områdene kan ødelegge områdene. Den utfordrer kommunens rolle som planmyndighet. Denne retningslinjen bør utgå. R8: Denne kan vurderes å innlemmes i R1. R9 OFFENTLIGE VIRKSOMHETER OG FORMÅL Statlige, fylkeskommunale og kommunale tjenester og virksomheter med mange arbeidsplasser og/eller virksomhet rettet mot publikum skal lokaliseres sentralt i regionalt prioriterte byer og tettsteder, innenfor 10-minuttersbyen og nær kollektivknutepunkt. R10 PARKERING Det skal ikke etableres nye områder for flateparkering innenfor bysentrum/5-minuttersbyene. I kommuneplanen skal det gis en samlet framstilling av kommunens valg av virkemidler knyttet til parkering. R9: Larvik kommune er positiv til at arbeidsintensive offentlige arbeidsplasser skal lokaliseres i bysentrene R10: Rådmannen mener at dette er et kommunalt anliggende og at den kan gjøres om til faglig råd. I tillegg må den være likelydende i både forslag til RPBA og forslag til Regional transportplan (RTP). R11 KNUTEPUNKTUTVIKLING Knutepunkter i transportsystemet i Vestfold er Intercity stasjonene Sande, Holmestrand, Tønsberg, Stokke, Sandefjord og Larvik i tillegg til busstasjonen i Horten. Kommunens arealplanlegging skal sikre arealer for en publikumsvennlig og funksjonell utvikling av kollektivknutepunktene. Følgende kriterier skal være oppfylt i arealplaner som omfatter eller er tilgrensende til kollektivknutepunktene: a) Arealbruken skal sikre kobling mellom transportformer og tilgjengelighet, inkludert pendlerparkering for sykkel og bil. R12 HANDEL I REGIONALT PRIORITERTE BYER OG TETTSTEDER Arealer for handel skal primært legges til de regionalt prioriterte by- og tettstedene Sande, Holmestrand, Horten, Tønsberg, Stokke, Sandefjord og Larvik Av kommuneplanens arealdel eller kommunedelplan skal sentrumssoner for handel framgå. b) Arealbruken skal styrke forbindelsene mellom knutepunktet og byen/ tettstedet for øvrig. c) Byene Larvik, Sandefjord, Tønsberg, Horten og Holmestrand skal bruke virkemidler innenfor parkering og transportplanlegging som bidrar til å fremme overgang til mer miljøvennlige arbeidsreiser, inkludert elbil. d) I sentrumssonen nær jernbanestasjonene skal besøks og arbeidsplassintensive virksomheter prioriteres. R11: Rådmannen mener at Ringdalskrysset er et regionalt knutepunkt for busstransport og må nevnes i R11. Rådmannen mener at denne retningslinjen må omgjøres til faglig råd. R12: Rådmannen mener at denne retningslinjen er unødvendig og bør utgå. Retningslinjen omhandler forhold som er et kommunalt anliggende, nemlig å vurdere hvor det er behov for handel. I tillegg vil retningslinjen forhindre utvikling av handel i Stavern by og de lokalt prioriterte tettstedene Helgeroa, Tjøllingvollen, Kvelde og Svarstad. 18

19 R13 AREALUTNYTTELSE I regionalt prioriterte byer og tettsteder skal det være høy arealutnyttelse. Kommunene skal gjøre en vurdering av arealutnyttelsen i bystrategien de skal utarbeide. R14 KRAV TIL BYKVALITET Arealplaner skal i sentrumsområdene sikre eksisterende og nye kvaliteter, og fremme bykvalitet, byliv og folkehelse. Det skal stilles krav til planleggingen som sikrer god kvalitet i utformingen av bygninger, byrom, gater og rekreasjonsarealer. R13: Rådmannen mener at teksten kan innlemmes i R7 som også er om arealutnyttelse. R14: Rådmannen mener at dette sikres og at det er unødvendig å ha dette som en retningslinje. Retningslinjen bør utgå og eventuelt bli et faglig råd. R15 LOKALISERING AV NÆRINGSVIRKSOMHET OG SERVICE Ved lokalisering av næringsvirksomhet skal det tas hensyn til antall ansatte og besøkende til bedriftene. Virksomheter med mange ansatte, lite transportbehov i forbindelse med næringsvirksomheten og mange besøkende skal lokaliseres i sentrumsområdene eller ved kollektivknutepunkter med god kollektivbetjening. Virksomheter med moderat transportbehov i forbindelse med næringsvirksomheten og moderat antall besøkende skal lokaliseres i byenes randsoner eller andre områder med kollektivbetjening. Virksomheter med stort transportbehov i forbindelse med næringsvirksomheten og lite antall besøkende skal lokaliseres i byenes randsoner eller andre områder med god tilgjengelighet til det overordnede hovedvegnettet. Rene kontorbedrifter skal ikke lokaliseres på steder hvor det ikke er mulighet for kollektivbetjening i fremtiden. Kontorer som er knyttet til bedriftene kjernevirksomhet kan lokaliseres sammen med produksjonsenheten i bedriften. R16 LOKALISERING AV KONTORARBEIDSPLASSER Kontorarbeidsplasser skal lokaliseres i byområdene ved transportknutepunkter. Kontorarbeidsplasser skal i utgangspunktet ikke lokaliseres langs E18. Unntak fra hovedregelen kan vurderes for større kontoretableringer rettet mot et nasjonalt eller internasjonalt marked (se definisjonen av kontorarbeidsplasser). Lokalisering av alle typer kontorarbeidsplasser skal skje ut fra en helhetlig vurdering av behovet. Vurderingen gjøres i arealstrategien som skal utarbeides. Kontorarbeidsplasser som betjener et lokalt eller regionalt marked skal lokaliseres i eller i randsonen av bysentrene. Kommunene skal tilrettelegge for dette i arealstrategien og/eller bystrategien som skal utarbeides. Kontorarbeidsplasser med mange ansatte og besøkende som betjener et lokalt eller regionalt marked skal etableres innenfor gangavstand fra de fremtidige stasjonslokaliseringene, og innenfor 10-minuttersbyen. Kommunene skal som en del av bystrategien tilrettelegge for etablering av moderne kontorer i byområdene. R15: Larvik kommune er positiv til retningslinje R15, forutsatt nødvendig korrigering i retningslinje R16. R16: Rådmannen støtter intensjonen i at kontorarbeidsplasser i hovedsak skal lokaliseres i byområdene. Allikevel er det et klart behov for flere type virksomheter å ha lokalisering i nærheten til E18. Dekker ikke Vestfold opp dette behovet er det stor sannsynlighet for at regionen vil gå glipp av verdifulle arbeidsplasser og verdiskaping. Rådmannen anser forslaget om å benytte hvilket marked bedriften betjener som vanskelig å håndtere og umulig å styre utviklingen etter i praksis. Det vises i den anledning til Kommunal og moderniseringsdepartementets behandling av innsigelsen på Amundrød: «En godkjent reguleringsplan vil imidlertid ikke kunne styre hvem som står for utbyggingen eller hvem som leier seg inn i kontorbyggene» Det anbefales derfor at definisjonene av kontorarbeidsplasser tas ut og erstattes jf. forslag til vedtak. 19

20 I retningslinjen står «Kommunene skal som en del av by strategien tilrettelegge for etablering av moderne kontorer i byområdene». Rådmannen er enig i at det er en god strategi, men mener at det vil være litt strengt å fremme dette som en retningslinje med innsigelsesmulighet. Begrepet «moderne» kan oppfattes som grunnlag for skjønn, og rådmannen foreslår derfor at det endres til faglig råd. I bysentrum vil det også være aktuelt å kombinere bevaringsverdige bygninger med kontorvirksomhet, og da vil denne retningslinjen være problematisk å ivareta. Rådmannen foreslår at R16 endres til: «Kontorarbeidsplasser skal lokaliseres i byområdene ved transportknutepunkter. Kontorarbeidsplasser skal i utgangspunktet ikke lokaliseres langs E18. Unntak fra hovedregelen kan vurderes for større kontoretableringer i de regionalt prioriterte næringsområdene.» Det foreslås at resten av R16 strykes, eller gjøres om til faglig råd. Dette forutsetter også at Ringdal tas inn som regionalt prioritert område. R17 LOKALISERING AV HANDEL Arealer for handelsvirksomhet skal fremgå av kommuneplanens arealdel eller kommunedelplan. Etablering av handelsvirksomhet med et samlet bruksareal på over kvadratmeter eller utvidelse til over kvadratmeter samlet bruksareal er bare tillatt der det er i samsvar med kommuneplanens arealdel eller kommunedelplan. Etablering eller utvidelse av handelsvirksomhet opp til 1000 kvm bruksareal (BRA) er unntatt fra kravet om overorda planmessig avklaring forutsatt at etableringen ikke kommer i strid med forbudssonen langs E18. Etableringer eller utvidelser av handel opp til 1000 kvm BRA skal inngå i beregningen av maks tillatt BRA for handel innenfor et område for handel. Det kan ikke etableres nye områder for handel gjennom flere enkeltvise etableringer under 1000 kvm BRA R18 ANDRE OMRÅDER FOR HANDEL Andre områder for handel skal avklares gjennom kommuneplanens arealdel eller kommunedelplan. Følgende kriterier skal inngå i kommunens vurderinger ved avsetting av områder for handel: 1. Virkningene handelsvirksomheten vil få på de prioriterte byog tettstedene skal dokumenteres ved å benytte fylkeskommunens analysemodell eller tilsvarende metode/ metodikk. a) Handelsetableringer eller utvidelser skal ikke lokaliseres eller få et slikt omfang at de konkurrerer med handel i de regionalt prioriterte by- og tettstedene eller medfører en vesentlig økning av trafikk med personbil. b) Lokalisering og omfang av handel tar utgangspunkt i samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging c) Handelen skal dimensjoneres og tilpasses byen eller tettstedene de er knyttet til. 2. I områder som åpner for handel utenfor sentrumssonene i prioriterte by og tettsteder skal kommunen gjennom juridisk bindende planbestemmelser fastsette maks tillatt utbygget bruksareal for handel for området samlet. Det kan også settes begrensninger på størrelsen på den enkelte handelsetablering R17: Rådmannen anbefaler at alle retningslinjene om handel sees i sammenheng, og at det tas en opprydding i alle disse retningslinjene og reduserer antall retningslinjer. Endre siste avsnitt slik at nye områder for handel må legges inn i Kommuneplanens arealdel. Rådmannen forstår det slik at engros og «pick-up points» ikke er inkludert i handelsbegrepet. R18: Rådmannen anbefaler at alle retningslinjene om handel sees i sammenheng, og at det tas en opprydding i alle disse retningslinjene og reduserer antall retningslinjer. Det forutsettes at denne retningslinjen ikke forhindrer utvikling av handel i Stavern by og de kommunalt prioriterte tettstedene våre. 20