Regional plan for bærekraftig arealpolitikk - høringsutkast

Transkript

1 Arkivsak-dok Arkivkode 121/---/&13 Saksbehandler Gry Backe Saksgang Møtedato Sak nr Vestfold fylkeskommunale råd for funksjonshemmede /18 Vestfold eldreråd /18 Hovedutvalg for kultur, idrett og folkehelse /18 Hovedutvalg for samferdsel og areal /18 Hovedutvalg for klima, energi og næring /18 Yrkesopplæringsnemnda /18 Hovedutvalg for utdanning /18 Fylkestinget /18 Regional plan for bærekraftig arealpolitikk - høringsutkast Sammendrag Arbeidet med å revidere Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) er gjennomført i 2017 og 2018 og forslag til nytt plandokument legges nå fram for fylkestinget til behandling. Planarbeidet er gjennomført i henhold til planprogrammet som ble vedtatt av fylkestinget 15. juni 2017, sak 50/17. Regional plan for bærekraftig arealpolitikk er Vestfolds felles plan for arealbruk fram til Planen gir føringer for arealutviklingen i hele fylket. Planarbeidet har involvert mange aktører, både offentlige og private og forslaget er utarbeidet basert på en bred prosess. Plandokumentet med handlingsprogram foreslås sendt på høring og offentlig ettersyn med frist 1. oktober 2018, med sikte på endelig planvedtak i desember Følgende utvalg får saken til uttalelse: Hovedutvalg for klima, energi og næring (HKEN), Hovedutvalg for kultur, idrett og folkehelse (HKIF), Vestfold fylkeskommunale råd for funksjonshemmede og Vestfold eldreråd. Det er Hovedutvalg for samferdsel og areal (HSA) som innstiller til fylkestinget. Fylkeselevrådet får saken til uttalelse i høringsperioden da rådet ikke har møte før saken går til fylkestinget. Fylkesrådmannens innstilling Forslag til Regional plan for bærekraftig arealpolitikk legges ut på høring og offentlig ettersyn. Tønsberg, Øyvind Sørensen fylkesrådmann 1

2 Sverre Høifødt direktør Vedlegg: Regional plan for bærekraftig arealpolitikk høringsutkast datert 23. mai 2018 (Vedlegget ligger tilgjengelig i FLUIX «Diverse dokumenter/0 Vedlegg alle utvalg: Plandokument høringsutkast 23.mai 2018») Retningslinjer, gjeldende og nye 22. mai 2018 Kunnskapsgrunnlaget til RPBA 1. Notat-revisjon av RPBA Arealdisponering og befolkningsutvikling, 17. januar Notat Jordvernmålet i arbeidet med revidering av RPBA, 2. november Byregnskap Vestfoldbyene. Sammenstilling av byregnskapene, Utarbeidet av Asplan Viak AS for Vestfold fylkeskommune Byregnskap Holmestrand sentrum, 23. mai Byregnskap Horten sentrum, Byregnskap Tønsberg sentrum, 23.mai Byregnskap Sandefjord sentrum, 23. mai Byregnskap Larvik sentrum, utkast 23. mai Sentrumshandel i Vestfold- Analyse og vurderinger av utviklingen i Norge og Storbritannia med lokal forankring, Mendo AS 10. Sammendrag. Kunnskap og virkemidler for byutvikling og fortetting- Oppsummering av rapport i forbindelse med revisjon av RPBA utarbeidet av TØI 11. Kunnskap og virkemidler for byutvikling og fortetting, TØI rapport 1612/ Hva hemmer og hva fremmer byutviklingen i Vestfold? Oppsummering av spørreundersøkelse og innspillsmøte, september Arealer for næringsvirksomhet i Vestfold, notat, september Revisjon av RPBA-Hensyn til næringslivets behov, Notat av advokat Arvid Gusland 15. Drivkrefter for etablering av bedrifter i Vestfold, Rapport fra advokat Arvid Gusland 16. Oppsummering av oversikten over tilgjengelige næringsarealer i Vestfold, oktober Regionale planer og næringsutvikling Notat utarbeidet av WSP 18. Utviklingsselskaper som virkemiddel for areal- og næringsutvikling, notat utarbeidet av WSP 19. Handelsanalyse for Vestfold. Utarbeidet av Asplan Viak AS for Vestfold fylkeskommune 20. Beskrivelse og bruk av handelsmodellen for Vestfold. Rapport utarbeidet av Asplan Viak AS 21. Fagnotat: Næringsutvikling og næringsarealer. Fagnotat utarbeidet til RPBA i Kulturmiljøer i byer og tettsteder i Vestfold, Kulturarv Grensesnittet mellom Regional plan for bærekraftig arealpolitikk og Regional plan for transport. Intern notat Lenke til temakart: Saker til behandling og eventuelle vedlegg til sakene ligger på Se under Snarvei og velg Politikk: møter og saker. Direktelink til Politiske møter og saker: 2

3 Innledning: Fylkestinget vedtok i Regional planstrategi (sak 60/16) at Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) skulle revideres. Som del av revisjonen skal Regional plan for handel- og sentrumsutvikling i Vestfold (2009) integreres i planen. Det ble utarbeidet et planprogram for revisjonen. Planprogrammet beskriver formålet med planarbeidet, gjør rede for hvordan planprosessen skal gjennomføres med frister og deltakere og opplegget for medvirkning. Planprogrammet for revisjonen ble behandlet av fylkestinget 15. juni 2017, sak 50/17. Fylkestinget fattet følgende vedtak: 1. Planprogrammet for revisjon av Regional plan for bærekraftig arealpolitikk godkjennes. 2. Forholdet mellom RPBAs fortettingskrav i senterområdet og områdenes bærekraft i et kulturminneperspektiv drøftes og avklares slik at fylkeskommunens holdning til fortetting blir forutsigbar. Arbeidet med å revidere Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) er gjennomført i 2017 og Forslaget til nytt plandokument med handlingsprogram legges nå fram for fylkestinget til behandling. Til plandokumentet hører det 7 temakart. Disse ligger tilgjengelig på Planarbeidet er gjennomført i tråd med planprogrammet. Det foreslås at plandokumentet med handlingsprogram sendes på høring med frist 1. oktober 2018, med sikte på endelig planvedtak i desember Denne saken redegjør for planprosessen, de viktigste endringene i plandokumentet i forhold til gjeldende plan og innholdet i det nye plandokumentet. Da planen berører flere fagfelt, er den sendt til behandling i Hovedutvalg for klima, energi og næring (HKEN), Hovedutvalg for kultur, idrett og folkehelse (HKIF), Vestfold eldreråd og Hovedutvalg for samferdsel og areal (HSA). HSA innstiller til fylkestinget. Siden Fylkeselevrådet ikke har møte før saken går til fylkestinget, får rådet saken til uttalelse i høringsperioden ( juli 1. oktober). Saksutredning: Nasjonale føringer RPBA er en forlengelse av statlige retningslinjer oversatt til regional politikk. Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal og transportplanlegging (SPR-BATP) ble vedtatt i Retningslinjene skal bidra til et godt og produktivt samspill mellom kommuner, staten og utbyggere for å sikre en god by- og stedsutvikling. Regjeringen utarbeider hvert 4. år nasjonale forventinger til regional og kommunal planlegging. De gjeldende nasjonale forventningene ble vedtatt i Prioriterte hovedområder i de nasjonale forventningene er gode og effektive planprosesser, bærekraftig areal- og samfunnsutvikling og attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder. De tre hovedområdene samsvarer godt med intensjonene i RPBA som nettopp er å bidra til mer effektive planprosesser, bærekraftig utvikling og attraktive byer og tettsteder. RPBA er utarbeidet i tråd med føringer i plan og bygningsloven. Regionale planer har sitt formelle grunnlag i plan- og bygningsloven. Fylkestinget er regional planmyndighet, med ansvar for å lede arbeidet med å utarbeide regionale planer og myndighet til å vedta disse. Formålet med regionale planer er å stimulere den fysiske, miljømessige, helsemessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i regionen. 3

4 Selv om fylkestinget er planmyndighet for regionale planer, er en regional plan likevel ikke fylkeskommunens plan, men et felles strategisk verktøy for hele fylket. Stat og berørte kommuner har ifølge loven både rett og plikt til å delta i utarbeidelsen av regionale planer, og andre aktører inviteres aktivt inn. Regionale planer er et verktøy for å mobilisere bredt og skape engasjement for endring. Resultatet av en planprosess er summen av hva hver enkelt aktør legger i den. Om gjeldende Regional plan for bærekraftig arealpolitikk Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) fra 2013 er Vestfolds felles plan for arealbruk fram til RPBA samordner areal- og transportplanleggingen i fylket. Initiativet til å utarbeide RPBA kom i sin tid fra kommunene. Da RPBA ble utarbeidet, var det behov for å se helhetlig på arealforvaltningen i Vestfold og fylkeskommunen tok initiativet. Formålet var å legge til rette for en utvikling i Vestfold som det var bred enighet om, en utvikling som er til det beste for hele fylket. Alle kommunene, unntatt Tjøme kommune vedtok RPBA. Bakgrunn for revisjonen av Regional plan for bærekraftig arealpolitikk Formålet med arbeidet har vært at RPBA skal oppdateres som utviklingsplan og styringsverktøy for areal- og transportutviklingen i Vestfold. Det er fortsatt behov for en helhetlig arealpolitikk i Vestfold som møter framtidens behov og øker regionens attraktivitet. I 2040 kan vi være så mange som flere innbyggere i Vestfold enn vi er i dag, jfr. SSBs prognoser. Da trenger vi både flere boliger og flere arbeidsplasser. SSBs prognoser anslår en langsommere befolkningsvekst enn det som ble lagt til grunn for gjeldende RPBA. Dette kan bety at veksten i Vestfold kan bli svakere enn tidligere antatt og at det er behov for å arbeide aktivt og strategisk for å øke fylkets attraktivitet. Ambisjonen med RPBA er både å legge til rette for den veksten vi vet vil komme og samtidig ta vare på de viktigste natur- og kulturressursene vi har i Vestfold, samhandle med kommuner, regional stat, organisasjoner og næringslivet slik at alle drar i samme retning og bruker virkemidlene sine så vi oppnår ønsket resultat. Ønsket resultat i denne sammenhengen er blant annet: å styrke og videreutvikle vestfoldbyene slik at de er attraktive, trekker til seg kompetent arbeidskraft, er gode å bo, arbeide og leve i og interessante å besøke unngå unødvendig transport, oppnå bedre miljø, folkehelse og kommuneøkonomi Forslaget til nytt plandokument skal erstatte Regional plan for bærekraftig arealpolitikk fra Regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold fra 2009 innarbeides. I Regional planstrategi ble det vedtatt at bruken av RPBA først skulle evalueres for så å bruke resultatene fra evalueringen til å oppdatere og forbedre planen (revidere planen). RPBA ble evaluert i I tillegg er det utarbeidet en rekke utredninger og analyser som sammen utgjør kunnskapsgrunnlaget til planen. Disse ligger på : Om planprosessen En viktig del av arbeidet med å revidere RPBA har vært å gjennomføre en planprosess som bidrar til felles forståelse for hva som må til for å få til en næringsvennlig- og bærekraftig arealutvikling i Vestfold. Å utvikle felles kunnskap og forståelse for areal- og transportutviklingen i Vestfold er en forutsetning for å lykkes med å komme fram til et omforent produkt og for oppfølgingen av planen. Tre temaer har hatt et spesielt fokus i planprosessen: 4

5 1. Jordvern og oppfyllelse av det nasjonale jordvernmålet. RPBA ble tildelt den nasjonale jordvernprisen i 2017 og dette forplikter. Det har vært viktige diskusjoner om hvordan et strengere jordvern skal følges opp i planen og i Vestfold. Kommunene synes å ha et mer bevisst forhold til jordvernet nå enn tidligere og vil bidra til å oppnå det nasjonale jordvernmålet 2. Næringsutvikling. Det er stort behov for økt verdiskaping og flere arbeidsplasser i Vestfold. En problemstilling har vært hvordan RPBA kan bidra til en tydeligere strategisk inngang til næringsutviklingen i Vestfold, herunder avklare en felles politikk om framtidig lokalisering av kontorer. 3. Byutvikling. Byene er motorer i Vestfolds utvikling. Hvordan styrke byene og gjøre dem mer attraktive? Byutvikling er svaret på flere av utfordringene innen bærekraftig arealpolitikk. Medvirkning og involvering Medvirkning og involvering i planprosesser er viktig for å få til et felles eierskap til planer. En hensikt med planprosessen er at den skal bidra til felles forståelse for hva som skal til for å oppnå en næringsvennlig og bærekraftig arealutvikling i Vestfold. Det har vært bred deltakelse i planprosessen, fra organisasjoner og regionale myndigheter. Det er gjennomført mange møter med diskusjoner med kommunene (både politisk og administrativt) og med næringslivet. Arbeidet har vært organisert med en politisk styringsgruppe og en politisk referansegruppe, samt en administrativ styringsgruppe og en faglig referansegruppe. I tillegg har det vært ulike arbeidsgrupper i gang for å få fram ny kunnskap blant annet for å foreslå hvordan nytt jordvernmål kan følges opp i Vestfold, kartlegge nasjonalt og regionalt viktige kulturmiljøer i byer og tettsteder, og utarbeide byregnskap for de 5 største byene. Det er avholdt en rekke møter, konferanser og seminarer: 3 møter i politisk styringsgruppe. Deltakere: Ordførere og opposisjonsleder (ev. utvalgsleder) fra hver kommune, fylkesordfører, opposisjonsleder og utvalgsledere fra hhv. Hovedutvalg for samferdsel og areal (HSA) og Hovedutvalg for klima-, energi og næring (HKEN) fra Vestfold fylkeskommune 4 politisk referansegruppe/politisk verksted. HSA har invitert politiske ledere for areal og plansaker i kommunene og medlemmer og varamedlemmer i HSA supplert slik at alle politikere i fylkestinget er representert. 4 møter i administrativ styringsgruppe. Deltakere: Kommunene ved rådmenn, leder fra Statens vegvesen, Jernbanedirektoratet, VKT, fylkeskommunen, NHO, LO, fylkesmannen, NVE og Mattilsynet. Både høsten 2017 og våren 2018 er det gjennomført dialogmøter med administrasjonen i alle kommunene. Det er gitt orienteringer for politiske organer i Sande, Sandefjord og Larvik kommuner. Det har vært gjennomført en rekke møter med plansjefer og næringssjefer i kommunene, næringsorganisasjoner, næringsforeninger og eiendomsutviklere. Samarbeid om planprosesser Parallelt med å revidere RPBA, er Regional plan for folkehelse revidert og det arbeides med en Regional transportplan. Det har vært naturlig å koordinere arbeidet med de tre planene da arbeidet med folkehelse, areal- og transportutvikling henger tett sammen og planene har delvis overlappende tema, hovedmål og samfunnsmål. Det viktigste har vært at planene 5

6 bygger opp om hverandres mål, strategier og retningslinjer slik at Vestfold får en samlet politikk for samordnet bolig,- næring-, areal- og transportutvikling. Det legges for eksempel opp til at universell utforming skal være et gjennomgående hensyn i alle planene. På tvers av de tre planprosessene er følgende gjennomført: Felles konferanse med bred deltakelse fra vestfoldsamfunnet både våren og høsten Månedlige frokostmøter med relevante temaer knyttet til de tre planene. RPBA og Regional transportplan har hatt felles styringsgruppemøter. RPBA og Regional plan for folkehelse følger samme tidsplan, med høringsutkast av plandokument som legges fram for vedtak i fylkestinget i juni. Høringsutkastet til regional transportplan legges fram for politisk behandling rett over sommeren. Koordinering av innholdet i plandokumentene De overordnete samfunnsmålene fra Regional plan for folkehelse og Regional transportplan gjengis i RPBA. Retningslinjene i de tre planene samles i RPBA, slik at de skal være lett tilgjengelig for kommunene og brukerne av planen. Dette gjøres også for å synliggjøre sammenhengen mellom planene. Om kunnskapsgrunnlaget Revisjonen har vært en kunnskapsbasert prosess. Det er utarbeidet en rekke rapporter og utredninger i tillegg til det materialet som forelå etter evalueringen av RPBA. Alle rapportene ligger på Grepene i RPBA er valgt på grunnlag av resultater fra disse rapportene. Alle utredninger, kartlegginger og analyser står til kommunenes og andres disposisjon. Da RPBA ble utarbeidet i 2013 ble det utarbeidet flere temakart. Flere av disse er oppdatert i forbindelse med revisjonen av planen. Disse er tilgjengelige på Konsekvensutredning Plan- og bygningslovens 4-2 slår fast følgende: «For regionale planer og kommuneplaner med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging ( ) skal planbeskrivelsen gi en særlig vurdering og beskrivelse konsekvensutredning av planens virkninger for miljø og samfunn.» Det ble gjennomført en konsekvensutredning da RPBA ble utarbeidet i 2013 fordi planen inneholdt arealer som var avklart. Dette fordi: Før arealer avsettes til bolig eller næringsformål i kommuneplanene, gjennomføres en konsekvensutredning og arealdisponeringen avklares med regionale myndigheter. For en del arealer ble avklaringen gjort i RPBA. Den reviderte planen inneholder ikke nye områder og grunnprinsippene fra gjeldende plan ligger fast. Det har derfor ikke vært behov for å gjennomføre en konsekvensutredning i forbindelse med revisjonen. Om plandokumentet og de viktigste endringene En viktig målsetting med det reviderte/ oppdaterte plandokumentet har vært at det skal bli et enda tydeligere grunnlag for en næringsvennlig og bærekraftig arealpolitikk som gir retning for den regionale areal- og transportutviklingen i Vestfold fram til Planen skal bidra til at Vestfold blir mer næringsoffensiv og med attraktive byer. Som del av revisjonen er Regional plan for handel- og sentrumsutvikling i Vestfold, integrert i RPBA. 6

7 RPBA er revidert i samsvar med planprogrammet. Grunnprinsippene fra gjeldende plan ligger fast, den tematiske bredden er beholdt og samfunnsmålene likeså. Planen har fått ny struktur. Tydeligere regionalt grep Det er lagt vekt på å få enda tydeligere fram hva som prioriteres og vektlegges fra fylkeskommunens side. Plandokumentet inneholder et eget kapittel om regionalt prioriterte vekstområder som kort beskriver hva som prioriteres fra fylkeskommunens side: For å øke Vestfolds attraktivitet, minske arealforbruket, legge til rette for økt næringsutvikling, legge til rette for mer miljøvennlig transport og opprettholde og utvikle bokvalitetene og sosiale tilbud i byene og tettstedene er hovedprinsippet i planen at: Veksten i Vestfold konsentreres til eksisterende byer, tettsteder og arbeidsplasskonsentrasjoner. Veksten skal primært skje innenfor de regionalt prioriterte vekstområdene. Følgende vekstområder prioriteres fra regionalt hold: 1. De fem største byene (Larvik, Sandefjord, Tønsberg, Horten og Holmestrand) og tettstedene rundt InterCity-stasjonene (Sande og Stokke) 2. De strategisk viktige næringsområdene Campus Vestfold, Torp/Sandefjord lufthavn og Larvik havn Utvikling utenfor de langsiktige utviklingsgrensene begrenses til det som er behovet for å sikre gode og stabile bomiljø. Å få til dette er det fylkeskommunen vil bruke sine ressurser og virkemidler til framover. Langsiktig utviklingsgrense (LUG) I gjeldende RPBA er det forutsatt at hovedtyngden (70%) av boligutviklingen skal komme innenfor langsiktig utviklingsgrense (LUG) og 30% utenfor LUG. Vi skjerper inn politikken og går bort fra 70/ 30 fordelingen innenfor og utenfor LUG. Begrunnelsen følger av regionalt prioriterte vekstområder som er omtalt over. Det gjøres ingen endringer i LUG, men kommunene kan se på LUG som del av en kommuneplanprosess i samråd med regionale myndigheter. Kommuneark, arealstrategi og bystrategi RPBA inneholder ikke lenger kommuneark. Kommunearkene beskrev forutsetningene som lå til grunn for forslaget til plankart for RPBA. I kommunearket lå blant annet fordelingen av boligbygging på nye arealer innenfor og utenfor langsiktige utviklingsgrenser (LUG). En oppsummering av dagens kommuneark vil bli lagt inn som informasjon i det nye temakartet om langsiktige utviklingsgrenser for å vise forutsetningene som lå til grunn da LUG ble tegnet og for de forhåndsavklarte arealene som ligger igjen i kartet. Hensikten med endringen er å synliggjøre de regionalt prioriterte vekstområdene og samtidig tydeliggjøre skillet mellom regional og kommunal planlegging. Det er kommunene som skal fordele vekst og fortetting i sine planer og strategier, i tråd med RPBA. En måte er å veie de ulike hensynene mot hverandre, og gjøre vurderinger på overordnet nivå før det vedtas konkrete utbyggingsområder i kommuneplanens arealdel. Dette kan gjøres ved at kommunene utarbeider strategier for å fastlegge prinsipper og føringer for kommunens arealforvaltning: 1. En kommunal arealstrategi med prinsipper for fordeling av forventet vekst av boliger og næring og som inneholder overordnede føringer for arealforvaltningen 2. Bystrategi for å oppnå fortetting og kraftsamling i prioriterte områder Dette er nye grep i RPBA. 7

8 Tydelig skille mellom retningslinjer og faglige råd Det gis retningslinjer både for arealplanlegging og annen virksomhet som har betydning for samordnet areal- og transportplanlegging. Retningslinjene skal følges opp i arealplaner som utarbeides av kommunene. Retningslinjene gir grunnlag for at regionale myndigheter kan ha innsigelse til kommunale arealplaner. De faglige rådene i planen skal være til hjelp for kommunene og private forslagsstillere til hvordan de kan følge opp målene i den regionale planen. Retningslinjene sammen med prosjekter og tiltak i handlingsprogrammet beskriver hvordan politikken skal gjennomføres i praksis. I vedlegget «Gjeldende og nye retningslinjer» er det gitt en oversikt over eksisterende og nye retningslinjer. Byene må styrkes og bli mer attraktive Byutvikling og fortetting er svaret og løsningen på mange av utfordringene i arealpolitikken. Dette temaet er vektlagt sterkere i denne reviderte planen enn i gjeldende plan. Behovet for å styrke og videreutvikle byene er bedre begrunnet og nye retningslinjer er formulert. Det foreligger et solid kunnskapsgrunnlag. Det er utarbeidet byregnskap for de 5 største byene. Videre er nasjonalt og regionalt viktige kulturmiljøer kartlagt i byene og tettstedene. Byregnskap Det er utarbeidet byregnskap for følgende 5 byer: Holmestrand, Horten, Tønsberg, Sandefjord og Larvik. Byregnskapene gir en oversikt over faktorer som påvirker bruken, kvaliteten og mulighetene for videre utvikling av bysentrene i Vestfold. Arbeidet er utført i samarbeid med kommunens administrasjon. Kulturmiljøer i byer og tettsteder i Vestfold I revideringen av RPBA er prosjekt Kulturmiljøer i byer og tettsteder i Vestfold gjennomført. Prosjektet har kartlagt og beskrevet kulturmiljøer innenfor langsiktige utviklingsgrenser som har nasjonal og/eller regional kulturminneverdi. Det er tilrettelagt for at områdene skal sikres som bestemmelsesområder eller hensynssoner i kommunenes planverk. Arbeidet er utført i samarbeid med kommunens administrasjon. Det finnes flere kulturmiljøer i byene og tettstedene som ikke inngår i RPBA. Disse kulturmiljøene tilskrives lokal kulturminneverdi, og det er kommunenes ansvar å forvalte dem. Vestfold må bli mer næringsoffensiv Det er stort behov for verdiskaping og flere arbeidsplasser i Vestfold. Kunnskapsgrunnlaget til RPBA viser at det er avsatt mer enn nok næringsarealer i kommuneplanenes arealdel i lang tid framover. Problemet er at det ikke nødvendigvis er de riktige arealene som er tilgjengelige og at arealene ikke er opparbeidet og tilrettelagt slik at bedrifter kan etablere seg der. For å få til ønsket aktivitet og utvikling må kommunene og fylkeskommunen innta en langt mer offensiv rolle i næringspolitikken. En viktig forutsetning er felles spilleregler som gir forutsigbare rammer og som alle enkelt kan forholde seg til. Det bidrar til effektivitet og like konkurranseforhold. RPBA legger til rette for dette. Fra fylkeskommunens side er det gitt et tydelig signal om at det er de regionalt prioriterte byene og tettstedene og de strategisk viktige næringsområdene Torp/Sandefjord lufthavn, Campus Vestfold og Larvik havn som vil bli gitt prioritet framover. Kommunene må føre en mer aktiv politikk for å klargjøre næringsarealer. Fylkeskommunen vil bidra til å få på plass en arealguide som skal markedsføre næringsarealene i Vestfold, i samarbeid med kommunene. Kommunene må være mer aktive og oppsøkende for å tiltrekke seg bedrifter. Fylkeskommunen bidrar med kunnskap om virkemidler blant annet om offentlige 8

9 utviklingsselskaper. Fylkeskommunen vurderer i samarbeid med kommunene om det bør etableres et utviklingsselskap knyttet til Torp/Sandefjord lufthavn, Campus Vestfold og eventuelt andre strategisk viktige områder. Kontoretablering langs E 18 En viktig diskusjon i planprosessen har vært ønske fra deler av næringslivet om å etablere kontorarbeidsplasser langs E 18. Det er allerede tilrettelagt for etablering av kontorer flere steder langs E 18, både gjennom kommuneplan og reguleringsplaner. En utfordring er mangel på arealer i bysentrene. Samtidig er det tilgjengelige arealer for kontorer langs E 18. Dette skaper skjev konkurranse for kontoretableringer. Ut fra et samfunnsperspektiv er det ønskelig at arbeidsplass- og besøksintensive bedrifter, herunder kontorer etablerer seg i områder hvor det er god tilgjengelighet med kollektivtransport, sykkel og gange. I RPBA legges det opp til at førstevalget når det gjelder etablering av nye kontorarbeidsplasser er i by. Da må det tilrettelegges for dette. Det må satses i større grad fra kommunenes side og fra fylkeskommunens side på å styrke byene og gjøre dem mer attraktive for slik etablering. Planen peker på dette ved at kontorarbeidsplasser skal lokaliseres i byområdene og ikke langs E 18. Siden ingen regel er uten unntak, gis det i planen en beskrivelse av ulike typer kontorarbeidsplasser. Av beskrivelsen følger at det ikke vil være naturlig at alle kontorarbeidsplasser ligger i by. En sentral del av diskusjonen har vært etablering av store nasjonale eller internasjonale hovedkontor som ønsker å etablere seg i Vestfold. RPBA er ikke til hinder for disse. Tvert om vises det til en formell prosedyre som skal gjennomføres dersom og når dette er aktuelt. Områder ved og i nærheten av Torp/Sandefjord lufthavn pekes på som aktuell lokalitet. Jordvern Den nasjonale jordvernpolitikken er strammet inn og dette får konsekvenser for den videre arealdisponeringen i Vestfold. Mange kommunene har avsatt mye jordbruksjord til nye formål i kommuneplanene sine slik at det kan bli vanskelig å nå samfunnsmålet i RPBA om at matjordarealet skal være økt i Hovedgrepet fra eksisterende RPBA videreføres: Vestfold har en pluss-visjon for dyrka mark, krav om fortetting før dyrka mark omdisponeres og at omdisponering av dyrka mark skal skje så seint som mulig i planperioden fram til Vi ser at det må til en strengere oppfølging av retningslinjene for å kunne nå jordvernmålet. Retningslinjen er strammet inn og tydeliggjort. Utenfor LUG tillates ikke formålsendring av dyrka og dyrkbar mark til bolig, næring og offentlig formål. Innenfor LUG skal fortetting/transformasjon og andre arealer egnet for utbygging, tas i bruk før det åpnes for formålsendring av forhåndsavklarte arealer på dyrka og dyrkbar mark. Vi ser at det er naturlig å se på dette i forbindelse med kommuneplanprosessene. Nytt grep i planen er at kommunene skal utarbeide en overordnet arealstrategi for bolig, handel, næring og offentlig formål basert på faktisk befolkningsvekst og alderssammensetning. Hensikten er å fordele veksten i kommunen på prioriterte byer og tettsteder og vurdere og prioritere kommunens potensiale for fortetting/transformasjon og arealreserver. Dette gir mulighet for å foreslå rekkefølge på utbygging og foreslå utveksling av arealer. Notat: Jordvernmålet i arbeidet med revidering av RPBA Notatet drøfter og foreslår tiltak /oppfølginger til revideringen av RPBA. Notatet er utarbeidet av en arbeidsgruppe bestående av representanter fra fylkesmannen, Tønsberg og Sandefjord kommuner, Vestfold bondelag og Vestfold fylkeskommune. 9

10 Regional plan for handel og sentrumsutvikling I denne revisjonen av RPBA, innarbeides grunnprinsippene fra Regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold (2009) og forvaltningen forenkles. Formålet med Regional plan for handel og sentrumsutvikling har vært å styre utviklingen slik at handelsetableringene bidrar til å styrke eksisterende byer og tettsteder. Det har det vært et forbud mot handelsetablering langs E 18, unntatt i områder som inngår i sentrumssoner definert av kommunene. Dette forbudet videreføres i RPBA. Som del av revisjonen av RPBA er kunnskapsgrunnlaget og handelsmodellen oppdatert og forenklet. Handelsmodellen tilbys kommunene når de skal vurdere konsekvenser av ny handelsetablering eller utvidelse av eksisterende. Handlingsprogram Dersom Vestfold skal nå målene i arealpolitikken, må RPBA følges opp både gjennom kommunal planlegging og ved at fylkeskommunen spisser oppgaver og ressursbruken mot det som prioriteres i planen. Vedlagt følger utkast til handlingsprogram. Utkastet inneholder forslag til tiltak for å følge opp og gjennomføre planen. Det legges opp til at kommunene gir tilbakemelding på dette i høringen. Temakart Følgende 7 temakart hører til RPBA: 1.Langsiktige utviklingsgrenser (LUG), 2.næringsarealer, 3.kulturmiljøer, 4.dyrka og dyrkbar mark, 5.sykkel og kollektiv, 6.grønnstruktur og 7.aktsomhetskart (skred, flom og stormflo). Det er gjort følgende endringer i kartene som del av revisjonen: Plankartet fra gjeldende RPBA utgår og erstattes av 2 temakart: Langsiktige utviklingsgrenser (LUG) og næring. 1. Langsiktige utviklingsgrenser. Kartet er justert og viser de langsiktige utviklingsgrensene som er lagt inn i kommuneplanene, samt forhåndsavklarte bolig- og næringsarealer (arealer der framtidig arealdisponering ble avklart med regionale myndigheter i eksisterende RPBA). 2. Næring. I eksisterende RPBA ble det tegnet inn langsiktige utviklingsgrenser rundt regionalt viktige næringsområder. Disse arealene er omtalt i kommunearkene. En endring fra gjeldende kart er at et 705 dekar stort areal på Hauan i Re kommune som var avsatt til næringsformål i gjeldende RPBA nå er tatt ut av temakartet i tråd med politisk vedtak i RE kommune. 3. Kulturmiljøer. Kartet inneholder i tillegg til de 37 kulturmiljøene i eksisterende RPBA, nasjonalt og regionalt viktige kulturmiljøer (bygningsmiljøer) som er kartlagt i byer og tettsteder innenfor langsiktig utviklingsgrense. 4. Dyrka og dyrkbar mark. Kartet er oppdatert slik at det også viser dyrkingsklasse grønnsaksproduksjon. Endringen innebærer at noen arealer har fått ny verdiklasse. Der jorda er godt egnet for grønnsaksproduksjoner er klassifiseringen endre fra B til A. 5. Kollektiv og sykkel. Kartet er oppdatert med nye data fra Vestfold kollektivtransport VKT. 6. Grønnstruktur. Kartet er supplert med viltkorridorer, tur og friluftsruter. 7. Aktsomhetskart (kvikkleire, flom og stormflo). Kartet er oppjustert med nye datasett fra NVE. Hvordan fylkestingets vedtak i sak 50/17 er fulgt opp Da fylkestinget vedtok planprogrammet for planprosessen (FT sak 50/17) ba de spesielt om at følgende ble drøftet og avklart: 10

11 Forholdet mellom RPBAs fortettingskrav i senterområdet og områdenes bærekraft i et kulturminneperspektiv drøftes og avklares slik at fylkeskommunens holdning til fortetting blir forutsigbar. Ved fortetting og byutvikling må det gjøres en avveining mellom å ta vare på eksisterende arealer, bygninger og funksjoner og å legge til rette for ny bebyggelse og nye funksjoner. Byene har en stor andel kulturmiljøer i bykjernen. Det er utarbeidet byregnskap for de 5 største byene. Som del av byregnskapene er utviklingsarealene i byene kartlagt. Utviklingsarealer er områder som er vurdert å ha fortettings-, transformasjons- og utviklingspotensialet. Det er arealer som ikke er bebygde, har lav utnyttelse eller som har en bruk som ikke lenger er aktuell eller hensiktsmessig. Utover dette inneholder byregnskapene nyttig kunnskap som kan brukes i arbeidet med byutvikling. Det er definert 5 og 10 min byen og gjennom dette knyttet føringer til hva slags utvikling som skal skje hvor. I tillegg utfordres kommunene som del av forarbeidet til kommuneplanens arealdel å utarbeide bystrategier nettopp for å tydeliggjøre hvilken utvikling og satsing de ser for seg. Det er avklart hva som er nasjonalt og regionalt viktige kulturmiljøer i byene. Kartleggingen er gjennomført som en del av planprosessen. Innenfor disse kulturmiljøene vil det bli ført en streng forvaltning fra fylkeskommunens side. Kulturmiljøene kan utvikles, men det må skje med god tilpasning slik at de viktige samfunnsverdiene som de representerer, ivaretas. Kulturmiljøer utenfor de nasjonalt og regionalt viktige kulturmiljøene, er det opp til kommunen å forvalte. Diskusjonene framover vil gjelde planer og tiltak som skjer i randsonen inn mot de nasjonalt og regionalt viktige kulturmiljøene. Dette er vurderinger som må tas i den enkelte plan og sak og som ikke kan løses i en regional plan. Det vil alltid være en diskusjon og avveining mellom ulike interesser og vekst og vern. Samarbeid og god dialog i det påfølgende arbeidet, både internt i fylkeskommunen, med kommunene og ut mot private utbyggere er viktig som oppfølging av arbeidet. Kartfestingen av de nasjonalt og regionalt viktige kulturmiljøene i RPBA legger til rette for tidlig dialog og bidrar til forutsigbarhet. Fylkesrådmannens bemerkninger: Siden RPBA ble vedtatt i 2013, har kommunene rullert kommuneplanene sine, det har pågått kommunesammenslåinger og en regionreform er på trappene. Erfaringene fra kommuneplanarbeidet har vært et viktig utgangpunkt for arbeidet med RPBA. Når kommuneplanene igjen skal rulleres, kan det skje med utgangspunkt i en oppdatert og tydeligere RPBA. De siste årenes arbeide med kommunesammenslåing, har gjort at 14 vestfoldkommuner nå er blitt til 8. Oppdateringen av RPBA er tilpasset den nye kommunestrukturen med større og mer kompetente kommuner. Fra 2020 er det 6 vestfoldkommuner. Fra 2020 er Vestfold og Telemark fylkeskommuner slått sammen til en fylkeskommune og fylkesmennene til ett embete fra RPBA vil fortsatt gjelde for Vestfold og skal brukes i planleggingen fram til det nye fylket har etablert sine egne planer. Fylkestinget ba om at planprosessen spesielt skulle vurdere forholdet mellom fortetting og kulturminnevern. Etter fylkesrådmannens vurdering er dette punktet fulgt opp ved at det nå er tydeligere avklart hva som er nasjonalt og regionalt viktige kulturmiljøer i byene. Det vil alltid være en diskusjon og avveining mellom ulike interesser og vekst og vern. I RPBA har vi ikke tatt høyde for å løse alle slike saker og det er heller ikke riktig fordi i mange av disse sakene må det gjøres helt konkrete vurderinger basert på kunnskap og utifra lokale forhold. Fylkesrådmannen mener planen tar stilling til problemstillingen så langt det er naturlig i en regional plan. Fylkesrådmannen vil arbeide videre med dette i videre forvaltning og oppfølgingen av planen. 11

12 Forslag til regional plan for bærekraftig arealpolitikk vil etter fylkesrådmannens oppfatning fortsatt være et viktig og virkningsfullt verktøy for å utvikle et mer attraktivt og bærekraftig Vestfold. Fylkesrådmannen ser at det kan være behov for å foreta mindre redaksjonelle endringer i plandokumentet før dokumentet sendes på høring. 12