Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA)

Transkript

1 Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) Status kunnskapsgrunnlag og noen utfordringer vi ser så langt Politisk styringsgruppe 7.september 2017 Linda Lomeland Vestfold fylkeskommune reviderer RPBA i

2 Status innenfor følgende tema: Plandokumentet Kart, LUG, arealregnskap Arealutvikling Arealreserve og jordvern Byutvikling og fortetting Handelsetablering Næringsutvikling Samferdsel

3 Oppsummering fra møte i politisk referansegruppe 29.august 1. Studier i Sandefjord har vist at det er store muligheter for fortetting i den indre bykjernen, utfordringen er å ta hensyn til etablert bebyggelse med høyder, uttrykk, osv. 2. En effekt av fortettingsønsket er at utbyggingen i stor grad vil skje i regi av entreprenører med fokus på regningssvarende prosjekter. Det kan fort komme i konflikt med sosial boligbygging og kommunenes/det regionale nivås ønsker. 3. Nøtterøy-forslaget: gule områder som ligger inne i kommuneplanene uten å bli regulert kan tas ut etter 8 år. Kan en slik løsning være noe for alle kommunene? 4. Hva gjør vi med reguleringsplaner som har rekkefølgekrav det er umulig for utbygger å ha innvirkning på, f.eks. krav til ledig kapasitet på skolene, infrastruktur osv. 5. Tilnærmingen til landbruksdelen av LNF-begrepet er annerledes enn tilnærmingen til natur- og friluftsområder. Det må vi ta hensyn til i revideringen. 6. Det er fullt mulig å etterleve de nye og strengere statlige kravene til jordvern, dersom vi ikke tar hensyn til IC-utbyggingen. IC-utbyggingen må inn som en del av arealregnskapet i RPBA.

4 Hvor mange flere kan vi forvente å bli?

5 Befolkningsprognoser Vestfold Kommunevalgt vekstfaktor 2012 SSBs MMMM prognose 2012 Kommunevalgt vekstfaktor 2016 SSBs MMMM prognose 2016

6 Hvor kommer veksten, og hvem er de? Befolkningsfremskriving pr kommune (2016) til 2040 fordelt på aldersgrupper - SSBs mmmm-alternativ Voksne Eldre Barn og ungdom

7 Befolkningsutvikling - noen hovedpunkter boliger for mye i RPBA Befolkningen blir eldre Flere bor alene / flere skilles Nøtterøy og Larvik: nesten all vekst til 2040 i +67 år Bare Tønsberg, Holmestrand og Sande får flere i gruppen enn +67

8 Arealdisponering i gjeldende RPBA: Utenfor LUG Innenfor LUG

9 Evalueringen av RPBA: Arealdisponering Ved siste rullering av kommunens arealplaner er: Over 50% av arealbehovet innenfor LUG fram til 2040, allerede avsatt. Kommunene har nå en stor boligreserve. I overkant av 800 dekar dyrka mark er endret til utbyggingsformål. Det utgjør 40% av dyrka mark som er forhåndsavklart Kommunene har tatt i bruk en rekke virkemidler som underbygger fortetting. For tidlig å se effekt.

10 Nytt nasjonalt jordvernmål De forhåndsavklarte arealene i gjeldende RPBA er tilpasset det gamle jordvernmålet om å begrense omdisponeringen av dyrkamark til 6000 dekar årlig på landsbasis. Det nye jordvernmål sier at vi på landsbasis skal begrense omdisponeringa av dyrkamark til 4000 dekar årlig. Hva betyr det for Vestfold? Hva betyr det for revideringen av RPBA?

11 BYER I ENDRING HANDEL, KONTOR, KULTUR, TJENESTETILBUD HVORFOR BY BYREGNSKAP

12 GÅBYEN LARVIK som utgangspunkt R=80 0m 5 Sentrumskjernen = 5 minutt R=40 0m Areal = 432 dekar R=40 0m 10 Sentrumskransen Areal = 971 dekar Total t 10 minutters byen R=80 0m

13 DESTINASJONER - 5 I SENTRUMSKJERNEN

14

15 5 minutter gange til sentrum HANDEL I SENTRUM 119 lokaler - nesten 31% ledige

16 UTVIKLINGSAREALER 5 93 da Regulert 15 daa daa Regulert 108 daa Total t 394 daa R: R = regulerte etter utviklingsarealer 2009 etter 2009

17 HVORFOR BYREGNSKAP? Fakta sammenligne forstå planlegge etter Larvik Tønsberg Horten (2013) Total t 5 Total t 394 daa93 daa 108 daa 23 daa 5 Tota lt ca xxx daa 5 91 daa

18 Handelsutvikling noen funn Gjeldende plan ble utarbeidet i en periode med høyere vekst og mer optimisme Etablering av kjøpesentre har flatet ut på nasjonal basis Netthandel vokser Byene svekkes til fordel for handel i randsonen Vestfold har lavere omsetningstall (i gjennomsnitt) enn landet for øvrig, bortsett fra på byggevare Arbeidsplasser, tjenester, boliger, knutepunkt Kultur, kafeer, møteplasser HANDEL

19 Kulturmiljøer i byer og tettsteder Prosjektet skal: analysere og kartfeste kulturmiljøer (bygningsmiljøer) som har regional og nasjonal verdi i byer og tettsteder

20 Resultater Avklaring av hva som utgjør de nasjonale og regionale kulturminneverdiene i byene og tettstedene. Klargjøring av hvilket handlingsrom og ansvar kommunen selv har når det gjelder å forvalte lokale kulturminneverdier. Tydeliggjøring av: - hvilke områder som i begrenset grad tåler fortetting (kulturmiljøene) - hvilke områder som kan fortettes og transformeres

21 BEFOLKNINGS- UTVIKLING Planleggingen må ta på alvor en lavere befolkningsvekst og mange flere eldre og enslige BYUTVIKLING FORTETTING Aktiv bruk av flere virkemidler for å oppnå ønsket resultat i by- og boligutvikling JORDVERN Arealpolitikken i Vestfold må møte nytt nasjonalt jordvernmål AREALPLANER Det er stor grad av enighet om at arealreserven i kommuneplanene er for stor

22 Spørsmål til drøfting 1. Fortetting og byutvikling krever innsats, styring og prioritering. Hvor klare er kommunene til det? 2. Vil kommunene bruke ny kommuneplan som anledning til å ta nye grep som er i tråd med RPBA?

23 Regional plan for bærekraftig arealpolitikk Næringsperspektivet i revideringen av RPBA Rådgiver Karl-Otto Mauland

24 Hva fortalte evalueringen? Bidratt til økt bevissthet om betydning av bærekraftig utvikling og arealbruk, økt forutsigbarheten og redusert konfliktnivået. Slagside mot verneinteresser. Stor grad av enighet om at RPBA ikke er nok næringsorientert. ABC-prinsippet en utfordring. Privat næringsliv minst kjennskap, og mest negative til RPBA. Ubalanse VFKs målsettinger og kommunenes ønsker og behov. Der mål og prinsipper er i motstrid, mener flere at VFK legger for mye vekt på vern og for lite på næring.

25 Oppdraget, i et næringsperspektiv En RPBA som i større grad bidrar til verdiskaping og næringsutvikling mer «næringsstimulerende» Avklare muligheter som kan realiseres gjennom RPBA Bidra til et attraktivt fylke gjennom attraktive byer Styrke jordvernet, jf. nytt nasjonalt jordvernmål God balanse vekst og vern, mellom ulike ønsker og behov Overordnede prinsipper for lokalisering store kontorvirksomheter Formulere «et passelig regime av lokaliseringskriterier». Sikre nødvendig aksept for dette, og for forslagene til løsninger. Bedre kopling RPVI og RPBA en næringsoffensiv offentlig sektor (også) innenfor arealpolitikken

26 Smakebiter fra kunnskapsgrunnlaget

27 Næringsarealer status kunnskap Oversikt alle næringsområder fra kommuneplanene Oversikt ledige næringsarealer, nå og om senere Arealer til blandet formål i sentrum av byene Vi kjenner status, ned på det enkelte næringsområde Vi kjenner i mye mindre grad behovet/ønskene framover

28 Ledig næringsareal i kommunene

29 Arbeidsplasser hvor jobbes i det i Vestfold? Ikke særlig mange steder Antall ansatte 2008 og 2016 innenfor noen hovedsektorer Totalt, offentlig, privat, detaljhandel, kontor, industri Endring fra 2008 til 2016 Fylkeskart i 2D og 3D, samt tallgrunnlaget Et kjapt blikk på et par kart som illustrasjon

30 Kart over alle næringsområdene

31 Næringsutvikling i bysentrene I de fem byene, innenfor en gangavstand på 10 minutter fra sentrum, er følgende arealer avsatt til blandet formål: Holmestrand: 165 dekar kvadratmeter Horten: 457 dekar kvadratmeter Tønsberg: 339 dekar kvadratmeter Sandefjord: 537 dekar kvadratmeter Larvik: 416 dekar kvadratmeter Sum: dekar kvadratmeter

32

33 Endring sysselsatte

34 Utfordringer for kunnskapsgrunnlaget Hvordan forholde seg til «behovet» framover? Hva slags arealmessige behov blir viktig framover? Hvordan skissere «gap» eller «interessante muligheter»? Hvem skal vi lytte til? Hvordan få fram de viktige stemmene og budskapene? Hvordan legge et tilstrekkelig grunnlag for våre valg? Kan resultatet bidra til å angi retning og tydelige valg?

35 Noen refleksjoner Ulike roller: hvordan bidra til en mer næringsrettet RPBA? Handlingsrommet, hvordan utnytte det, hva ønsker vi å utnytte? Sannsynlige trender, som vi er i posisjon til å legge til rette for? Balanse og differensiering. Unngå sort/hvitt og skyttergraver. Stimulere det vi ønsker og hemme det vi ikke ønsker. Unngå å ende med «verken eller». RPBA et dokument, men også anledning til faglig arbeid Tilsynelatende svært mye ledig «på sikt», men svært lite straks Kommunenes rolle som næringsoffensiv aktør Fra RPVI til RPBA-revidering til RPVI-revidering