Vestfold fylkeskommune. Evaluering av RPBA. Kartoppdatering og analysering av funn. Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 01 Versjon: A

Transkript

1 Vestfold fylkeskommune Evaluering av RPBA Kartoppdatering og analysering av funn Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 01 Versjon: A

2 Oppdragsgiver: Oppdragsgivers kontaktperson: Rådgiver: Oppdragsleder: Fagansvarlig: Andre nøkkelpersoner: Vestfold fylkeskommune Thale Høiskar Heltberg Norconsult AS, Stensarmen 4, NO-3112 Tønsberg Anette Olshausen Geir-Ove Brandsdal A Rette etter innspill fra oppdragsgiver G. Brandal A. Olshausen A Geir-Ove Brandal Anette Olshausen M. Lindseth Anette Olshausen Marit Synnes Lindseth Anette Olshausen Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier n:\516\52\ \5 arbeidsdokumenter\51 felles\ evaluering av rpba.docx Side 2 av 41

3 Sammendrag Mandatet for arbeidet som har resultert i denne rapporten har vært å evaluere Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA). Dette er gjort gjennom å analysere hva som har skjedd i kommuneplanrevisjonen som har skjedd etter at den regionale planen ble vedtatt i Analysen er gjennomført gjennom digitale kartanalyser og delvis gjennom manuell gjennomgang av data. Basis er kommuneplanene og noen sentrale dokumenter. Dette gir et begrenset innblikk i hvordan Vestfold jobber for å gjennomføre en bærekraftig arealpolitikk. Rapporten er bygget opp slik at metodikk er beskrevet i hovedrapporten sammen med funn som gjelder først og fremst for Vestfold som helhet. For å få et innblikk i hvilke funn som er gjort for den enkelte kommune henvises det til vedleggene til rapporten: Oppdaterte kommuneark for hver kommune. Status over kulturmiljøene for hver kommune med bestemmelser og retningslinjer. Gjennomgang av sentrale dokumenter i kommunene for å se kommunens bruk av virkemidler. Befolkningsvekst: Arealbehovet i RPBA er basert på kommunens egne vekstprognoser. Disse var høyere enn SSB sine prognoser. Årstall for prognose 2012 Befolkningsutvikling Kommunens vekstmål SSB SSB Som tabellen over viser var det et avvik mellom SSBs prognose og kommunens vekstmål i Siden 2013 har SSB har redusert sin prognose om befolkningsvekst fram mot Dette fører til at forskjellen mellom kommunens vekstmål og SSBs prognose har økt med mennesker. SSBs prognoser pr. dato, knyttet til befolkningsvekst, gir behov for rundt boenheter mindre enn RPBA legger til grunn. 66% av arealbehovet, basert på kommunens egne vekstprognoser som gjelder boliger fram til 2040, er lagt inn i gjeldende kommuneplaner. Det er omdisponert både forhåndsklarerte arealer og ikke forhåndsavklarte arealer innenfor langsiktig utviklingsgrenser (LUG). For å se detaljene for hver kommune vises det til vedleggene til denne rapporten. Areal til boligformål: I Vestfold har boligbyggingen de siste årene i hovedsak foregått som sentrumsnære leilighetsbygg, ikke bare i byene men også i områdesentrene (fortetting i eksisterende boligområder, omdanning av industriområder, lagerarealer, havner og liknende til bolig- eller byområder). Gjennom RPBA er det i all hovedsak avklart hvordan arealbehovet i kommunene skal løses fram til Hovedtyngden av boligutviklingen skal skje dels gjennom fortetting og dels på avklarte arealer innenfor LUG rundt byer og tettsteder. Innenfor LUG for byer og tettsteder kan områder som er forhåndsklarert omdisponeres til bebyggelse og anlegg. Som vedlegg til RPBA er kommunearkene for hver enkelt kommune. Kommunearkene beskriver grunnlaget for LUG og inneholder blant annet arealregnskap for hver kommune n:\516\52\ \5 arbeidsdokumenter\51 felles\ evaluering av rpba.docx Side 3 av 41

4 I RPBA er det avklart boligområde på totalt 5160 dekar innenfor LUG. Det er omdisponert totalt 4650 dekar til boligformål i gjeldende kommuneplaner i Vestfold. Dette fordeler seg slik innenfor og utenfor LUG: 3390 dekar til boligformål er innenfor. Av de totalt 3390 dekar er 1530 dekar avklart i RPBA, mens de resterende 1860 dekar er områder som ikke er omtalt i RPBA dekar er omdisponert til boligformål utenfor Se oppdaterte kommuneark for hver kommune i vedlegget til rapporten. Areal til næringsformål: I gjeldende kommuneplaner i Vestfold er det omdisponert totalt 2660 dekar til næringsformål. Matjord: Et av målene er å bevare de mest verdifulle jordbruksområdene. I følge retningslinje i RPBA skal omdisponering av dyrka jord skje så sent som mulig i planperioden. Totalt er 5540 dekar omdisponert fra LNF til bolig eller næring i gjeldende kommuneplaner dekar ligger innenfor LUG, mens 1210 dekar ligger utenfor LUG: o o o o o Totalt er 68% (3767 dekar) omdisponert fra ikke dyrkbar mark 18% (997 dekar) av omdisponert mark er dyrkbar mark 15% (831 dekar) av omdisponert mark er dyrka mark Innenfor LUG er 66% (4330 dekar) ikke dyrkbar mark, 16% (692 dekar) dyrkbar mark og 18% (779 dekar) dyrka mark Utenfor LUG er 70% (847 dekar) omdisponert fra ikke dyrkbar mark, 20% (242 dekar) dyrkbar mark og 10% (121 dekar) dyrka mark. Langsiktig utviklingsgrense: 8 av 14 vestfoldkommuner har kartfestet den langsiktige utviklingsgrensen i gjeldende kommuneplaner. o o Den langsiktige utviklingsgrensen i kommuneplanene er noe justert i forhold til i RPBA. Det at kommunene har kartfestet den langsiktige utviklingsgrensen forskjellig, gjør det vanskelig når den skal kartfestes i et felles kartsystem. Kulturmiljøene: Det er 37 utvalgte kulturmiljøer i RPBA. Retningslinje i RPBA sier at disse kulturmiljøene skal sikres med hensynssoner i kommune- og reguleringsplaner. Kulturmiljøene er i all hovedsak avsatt som hensynssoner i kommuneplanene som forutsatt. Se også retningslinjer og bestemmelser som er dokumentert i detalj i vedlegget til rapporten. Fortetting: Kommuneplanene er nylig vedtatt. Det er for tidlig å si om det skjer fortetting som følge av de nye kommuneplanene, men kommunene har tatt i bruk ulike virkemidler: o o o Krav om minimum 4 boliger pr dekar i mange sentral boligområder Krav til parkeringsareal pr bolig er lavere i fortettingsområder enn ellers i kommunen Det åpnes for flere formål (bolig, tjenesteyting, næring, handel) i fortettingsområdene slik at de er fleksible n:\516\52\ \5 arbeidsdokumenter\51 felles\ evaluering av rpba.docx Side 4 av 41

5 Hovedfunnene kan oppsummeres som under Behovet for boliger er mest sannsynlig mindre enn opprinnelig forutsatt jf. SSB prognoser og erfart befolkningsvekst siste år. Det er i denne rulleringen av kommuneplanene omdisponert en betydelig andel av det som ble vurdert som behov for nye boligområder fram mot Kommuneplanene legger opp til fortetting. Vanskelig å si hva som skjer i praksis fordi kommuneplanene har fungert så kort tid. Kommunene bruker en del virkemidler for å sikre fortetting, og fortetting med kvalitet. Foreløpig ser det ikke ut som om kommunene har bestemmelser eller retningslinjer som styrer at jordbruksarealer tas seint i perioden. Dette er delvis løst ved at ikke alle LNF-områdene innenfor langsiktige utviklingsgrenser er omdisponert n:\516\52\ \5 arbeidsdokumenter\51 felles\ evaluering av rpba.docx Side 5 av 41

6 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 8 2 Beskrivelse av situasjonen Innledning Attraktive byer og tettsteder Arealer til boligformål 10 3 Metode og funn Innledning Befolkningsutvikling Kartlegging av områder anbefalt omdisponert til boligformål i RPBA Areal omdisponert til bolig i form av fortetting Areal omdisponert til næringsformål Areal omdisponert fra dyrket/dyrkbar mark til framtidig boligformål Kulturmiljøene Langsiktige utviklingsgrenser (LUG) Befolkningstetthet / registrert fortetting (fremtidig) Hvordan sikre fortetting med kvalitet. Kommunens verktøy 32 4 Samlet gjennomgang av funn n:\516\52\ \5 arbeidsdokumenter\51 felles\ evaluering av rpba.docx Side 6 av 41

7 Vedlegg Kommuneark 0701 Horten Holmestrand Tønsberg Sandefjord Larvik Svelvik Sande Hof Re Andebu Stokke Nøtterøy Lardal 215 Status RPBA kulturmiljøer i kommuneplanene 228 Kommunens bruk av virkemidler 0701 Horten Holmestrand Tønsberg Sandefjord Larvik Svelvik Sande Hof Re Andebu Stokke Nøtterøy Lardal n:\516\52\ \5 arbeidsdokumenter\51 felles\ evaluering av rpba.docx Side 7 av 41

8 1 Innledning Arbeidet med Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) ble igangsatt etter enstemmig vedtak i Fylkestinget 20. oktober RPBA ble endelig vedtatt i mars Den regionale planen legger føringer for arealplanlegging etter PBL, men den legger også føringer som skal sikre sammenhengene mellom vei, bane, flyplass, havn, kystsone, klima, regionale næringsområder, større lokaliseringer, utbyggingsmønster, senterstruktur, attraktivitet og jordvern. Følgende samfunnsmål er vedtatt i planen: 1st Vestfold er en bærekraftig og framgangsrik region. 2ndVestfolds matjordareal er økt, og de spesielle og uerstattelige verdiene i Vestfolds natur, kulturlandskap og kulturmiljøer er bevart. 3rd Byene, tettstedene og bygdene i Vestfold er attraktive og livskraftige. 4th Vestfold er konkurransedyktig nasjonalt og internasjonalt, og trekker til seg kompetent arbeidskraft og nyskapende virksomheter. 5th Ulikheter i folkehelse og levekår er redusert. 6th Transportsystemet er miljøvennlig, sikkert og effektivt. 7th Vestfold er et foregangsfylke for reduserte klimautslipp og miljøvennlig energibruk. 8th Samfunnssikkerheten i Vestfold er svært høy. I tillegg er det utarbeidet effektmål med indikatorer for å kunne undersøke virkningen av planen. Dette vil være viktige verktøy når det nå skal gjennomføres en evaluering. Mandatet for arbeidet som har resultert i denne rapporten har vært: Oppdatering av kart, befolkningsutvikling og arealregnskap Utarbeide arealregnskap for hver kommune, med utgangspunkt i kommunearkene, inkludert å utarbeide et oppsett for å følge arealdisponering over tid Oppdatere befolkningsutviklingen i hver kommune (prognoser for befolkningsvekst lagt til grunn, opp mot faktisk befolkningsvekst) Oppdatere kart som viser justerte langsiktige utviklingsgrenser i hver kommune, samt oppdatere kart som viser planstatus for kulturmiljøene Oversikt over hvor mye dyrket og dyrkbar jord som er omdisponert i kommuneplanrevisjonen Se på virkemidlene kommunene har brukt for å legge til rette for fortetting og unngå byspredning. Analysere og presentere funnene opp mot rammeverk og føringer i RPBA Analysene som er gjort i denne evalueringen baserer seg på kommuneplanene og noen sentrale dokumenter. Dette gir et begrenset innblikk i hvordan Vestfold jobber for å gjennomføre en bærekraftig arealpolitikk n:\516\52\ \5 arbeidsdokumenter\51 felles\ evaluering av rpba.docx Side 8 av 41

9 2 Beskrivelse av situasjonen 2.1 Innledning I juli 2011 ble det lagt fram en Regional offentlig utredning (RoU) som hadde en foreløpig oppsummering av kunnskapsgrunnlaget. I denne situasjonsbeskrivelsen er det tatt utgangspunkt i denne og kommentert endringer som er kommet siden denne ble utarbeidet. Dette for å beskrive situasjonen i Vestfold 2.2 Attraktive byer og tettsteder Vestfold har en befolkningsvekst som plasserer fylket som nummer 8 på oversikten over dem som vokser mest. Vestfold kjennetegnes av attraktive, velavgrensede byer og tettsteder, ikke ett sammenhengende byområde, kjennetegner Vestfold. Innenfor byene er det et aktivt nærings- og kulturliv og et mangfold av boliger. En vakker kystsone, produktive landbruksområder og sammenhengende friluftsområder gjør fylket til en magnet både for egen befolkning, næringsliv og turister. Nærheten til Oslo, Østlandet og Europa styrker dette. Kartet viser hvordan befolkningen i Vestfold fordeler seg i fylket. De fleste bor i byer og tettsteder omgitt av ubebygde områder. Jo sterkere rødfarge, jo høyere befolkningstetthet. Figur 1Fordeling av boliger som er tatt i bruk i deler av Vestfold og et utsnitt fra Horten sentrum n:\516\52\ \5 arbeidsdokumenter\51 felles\ evaluering av rpba.docx Side 9 av 41

10 2.3 Arealer til boligformål Behovet for areal til boliger styres i hovedsak av hvor stor befolkningen og befolkningsveksten er, hvordan alderssammensetningen er, størrelsen på husholdningene og hvilke boligtyper disse igjen velger. Boligbyggingen i Vestfold har fulgt det samme mønsteret som landet ellers. Fra en aktiv boligbygging på 1970-tallet med en stor andel eneboliger, har byggingen gått markert tilbake. Den var på sitt laveste i 1993 og steg gradvis mot 2004 for så å stige kraftig fram til De siste årene har den igjen gått tilbake. Andelen blokker øker. Framover vil økningen av aldersgruppene år og påvirke etterspørselen etter visse boligtyper og beliggenhet. Økningen i husholdninger med 1 og 2 personer gir behov for flere mindre leiligheter. Ønsker morgendagens barnefamilier å bo i eneboliger, vil behovet for arealer også være avhengig i hvilken grad dagens villaer blir overtatt av disse, eller om det er behov for nybygging. Boligbyggingen det siste tiåret har skjedd nær sentrene. I Vestfold har boligbyggingen de siste årene i hovedsak foregått som sentrumsnære leilighetsbygg, ikke bare i byene, men også i områdesentrene. Det har skjedd som fortetting i eksisterende boligområder eller ved omdanning av industriområder, lagerarealer, Figur 2 Fordeling av boliger som er tatt i bruk i utsnitt av Vestfold havner og lignende til bolig- eller byområder, såkalte transformasjonsområder. Tendensen de aller siste årene er at andelen nye leiligheter som selges øker mens andelen eneboliger går ned. Dette er en tendens i hele landet. Figur 3 Eksempel på fordeling av ferdigstilte boliger i kommunene n:\516\52\ \5 arbeidsdokumenter\51 felles\ evaluering av rpba.docx Side 10 av 41

11 3 Metode og funn 3.1 Innledning Gjennom RPBA er arealbehovet i kommunene frem til 2040 i hovedsak avklart. Konklusjonen er at hovedtyngden av boligutviklingen skal skje dels gjennom fortetting og dels på avklarte arealer innenfor langsiktige utviklingsgrenser (LUG) rundt byer og tettsteder. Videre står det i RPBA at innenfor LUG for byer og tettsteder kan områder som er anbefalt omdisponeres til bebyggelse og anlegg, eventuelt samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur og grønnstruktur. Det ble gjennomført en overordnet konsekvensutredning for en rekke områder. KU for alle områdene ga grunnlag for å vurdere anbefalte forslag i lys av alternative måter å løse arealutfordringene på. Den var med på å danne grunnlaget for hvilke områder som ble anbefalt. Arealene omdisponeres etappevis i rulleringen av kommuneplanens arealdel. Som vedlegg til RPBA er kommunearkene for hver enkelt kommune. Kommunearkene beskriver forutsetningene som ligger til grunn for forslaget til plankartet, og inneholder blant annet arealregnskap for hver kommune. Figur 4 og Figur 5 viser to av tabellene i kommunearket, her for Larvik kommune. Figur 4 viser fordelingen mellom utbygging innenfor og utenfor LUG, som er avklart i RPBA. For Larvik er det avklart at 70 prosent av nye boenheter skal være innenfor LUG, og 30 prosent kan være utenfor. I denne tabellen er det fordelingen av antall boenheter som er vist, og ikke fordelingen av areal i form av dekar. I våre analyser har vi i stor grad brukt antall dekar som mål, slik at tallene som fremkommer av analysene er ikke direkte sammenlignbare. Dette kommenteres senere der det måtte gjelde. Figur 4: Fra kommunearket, "Tabell 3. Fordeling mellom utbygging innenfor og utenfor langsiktige utviklingsgrenser avklart i RPBA". Eksempel fra Larvik kommune. I Figur 5, Tabell 4 fra kommunearket, er det listet opp områder som i RPBA anbefales for bolig og næring innenfor LUG, her for Larvik kommune n:\516\52\ \5 arbeidsdokumenter\51 felles\ evaluering av rpba.docx Side 11 av 41

12 Figur 5: Fra kommunearket, "Tabell 4. Områder som anbefales innenfor langsiktige utviklingsgrenser avklart i RPBA.". Eksempel fra Larvik kommune. I evalueringen av RPBA analyseres arealdisponeringen i kommuneplanrevisjonen for hver enkelt kommune. Gjennom oppdateringen av kommunearket ønskes følgende spørsmål belyst: 1st Befolkningsutvikling - Behovet for boliger fram mot 2040 med utgangspunkt i forutsetningene for befolkningsutviklingen som ble lagt til grunn i planen. (3.2 Befolkningsutvikling) 1 2ndHvor mye av områdene som ble anbefalt omdisponert til boligformål i kommuneplanrevisjonen har endret formål. Hvordan fordeler disse seg innenfor og utenfor langsiktig utviklings grense (3.3 Kartlegging av områder anbefalt omdisponert til boligformål i RPBA) I tillegg undersøkes: Med utgangspunkt i definisjonen for fortetting i RPBA 2 undersøkes hvor mye areal som kan fortettes etter siste kommuneplanrevisjon. (3.4 Areal omdisponert til bolig i form av fortetting) Hvor mye areal som i siste kommuneplan er omdisponert til næringsformål (3.5 Areal omdisponert til næringsformål) Hvor mye areal som er omdisponert fra LNF-områder til boligformål i kommuneplanrevisjonen og om områdene var mark som var dyrket, dyrkbar eller ikke dyrkbar (3.6 Areal omdisponert fra dyrket/dyrkbar mark til framtidig boligformål) Hvordan er områdene for kulturmiljø ivaretatt i kommuneplanrevisjonen (3.7 Kulturmiljøene) Hvordan er de langsiktige utviklingsgrensene tegningsteknisk fulgt opp i kommuneplanrevisjonen (3.8 Langsiktige utviklingsgrenser (LUG)) Kan tettheten av antall bolig bruksenheter brukes som verktøy for å følge utviklingen knyttet til hvor det skjer fortetting. (3.9 Befolkningstetthet / registrert fortetting (fremtidig)) Hvordan sikre fortetting og med kvalitet. Gjennomgå hvilke verktøy som er brukt (3.10 Hvordan sikre fortetting med kvalitet. Kommunens verktøy) 1 Alle nummereringer i parentes viser til kapittel overskrifter i denne rapporten) 2 Med fortetting menes følgende i RPBA: All byggevirksomhet innenfor dagens utbygde og/eller regulerte områder som fører til høyere eller mer effektiv arealutnyttelse. Fortetting omfatter både transformasjon av bebygde områder (f.eks. fra industri til bymessig bebyggelse), tetting av hull i bebyggelsen og hagefortetting. I noen tilfeller kan det ligge LNF-områder innenfor bebygde områder. Områder med formål LNF med størrelse opp til 10 daa, som omdisponeres til byggeformål, inngår i betegnelsen fortetting n:\516\52\ \5 arbeidsdokumenter\51 felles\ evaluering av rpba.docx Side 12 av 41

13 Grunnlaget for oppdateringen av kommunearkene og tilleggsundersøkelsene har vært: - Foregående kommuneplan - Gjeldende kommuneplan - LUG avklart i RPBA og LUG revidert av kommunene - RPBA - Oversikt over landbruksjord (dyrka/dyrkbar mark) - Analyse av antall bygninger tatt i bruk. Data er hentet på bygninger som er tatt i bruk og som dermed har et bygningspunkt (matrikkeldata)3 ) Metodikk Oppdateringen av kommunearkene har i utstrakt grad blitt gjennomført ved hjelp av GIS-verktøy (Geografisk Informasjons System) i kombinasjon med manuelle prosesser og vurderinger. Under er stegene i oppdateringen beskrevet trinnvis: 1. Oppdatere LUG avklart i RPBA mot de reviderte LUG grensene fra kommunene. Dette brukes videre for å analysere om områder ligger innenfor/utenfor LUG, og beregning av den prosentvise fordelingen. 2. Analyse av utbyggingsområdene avklart i RPBA (Tabell 4 i kommunearket). Utbyggingsområdene sammenstilles mot gjeldende kommuneplan, og det registreres hvilke områder som er omdisponert, og i hvor stor grad. 3. Analyse av alt omdisponert areal til bolig eller næring. Dette gjøres ved en GIS-spørring på fremtidig bolig eller næringsareal i gjeldende kommuneplan og i forrige kommuneplan. Det er da mulig å undersøke hva områdene er omdisponert ifra og hvor mye som er omdisponert. Områder omdisponert fra LNF er markert spesielt. Det beregnes videre en fordeling innenfor/utenfor LUG på disse områdene. Til slutt i dette trinnet vurderes også hvilke områder som er omdisponert til bolig, som en del av fortetting. Disse områdene behandles særskilt, og arealene inngår ikke i arealregnskapet for nye utbyggingsområder. 4. Analyse av de tidligere LNF områdene med hensyn på hvilken type og klasse jordbruksareal som har blitt omdisponert. Også om områdene ligger innenfor eller utenfor LUG. Fortettingsarealene inngår i dette arealregnskapet. 5. Dette steget skiller seg fra de foregående siden denne analysen baserer seg på andre datakilder. For å se på tetthet av antall bruksenheter tas det utgangspunkt i bygninger som er tatt i bruk og som dermed har et bygningspunkt (matrikkeldata), og det gjøres en GIS-analyse på punkttetthet med vekting på antall bruksenheter. Med bakgrunn i disse stegene vil det være mulig å svare ut alle spørsmålene som er stilt avslutningsvis i kapitlet foran. Metodikken har blitt benyttet kommunevis, og resultater pr. kommune finnes som vedlegg. Resultatene pr. kommune er aggregert for Vestfold fylke og kommenteres i denne rapporten n:\516\52\ \5 arbeidsdokumenter\51 felles\ evaluering av rpba.docx Side 13 av 41

14 3.2 Befolkningsutvikling Innledning I dette kapitlet belyses befolkningsutvikling og behovet for boliger fram mot 2040 med utgangspunkt i forutsetningene for befolkningsutviklingen som ble lagt til grunn i planen Metodikk Befolkningsutviklingen i hver kommune er en viktig parameter med hensyn til arealplanleggingen. I kommunearket er folketallet pr oppgitt, samt to prognoser frem mot 2040, se Figur 6. Den ene prognosen er basert på den kommunevalgte årlige vekstfaktoren, og den andre prognosen er SSBs alternativ MMMM prognose. Figur 6: Tabell 1 fra kommunearket. Eksempel fra Larvik kommune Arbeidet med å oppdatere befolkningsutviklingen er basert på data fra SSB. Siste oppdaterte befolkningstall pr. 1. januar 2016 er hentet ut og lagt til i tabellen for hver kommune. Tabell 1 viser et eksempel fra Larvik kommune. Kommunens egen prognose er oppdatert med vekst fra og med år 2016, på bakgrunn av befolkningstall pr. 1. januar I tillegg er siste prognose fra SSBs alternativ MMMM lagt til grunn for befolkningsvekst frem mot år Tabell 1: Oppdatering av "Tabell 1" fra kommunearket. Eksempel fra Horten kommune. Folketall pr. 1. januar Prognose folketall Hovedalternativ Kommunevalgt vekstfaktor Prognose folketall Basis SSBs MMMM (2016 første prognose år) År 2012 Antall År 2016 Antall År 2040 Antall Vekst %-vis årlig vekst År 2040 Antall Vekst %-vis årlig vekst (snitt) Ca. 1, ,64 Fra RPBA kommunearket (avrundet til nærmeste 50): (Fra år 2012) Ca. 1, (Fra år 2012) 0,63 For å forklare innholdet i Tabell 1 er det i forsøkt å beskrive nærmere hva tallene i tabellen er n:\516\52\ \5 arbeidsdokumenter\51 felles\ evaluering av rpba.docx Side 14 av 41

15 Figur 7 Forklaring på tabell. Dersom befolkningsutviklingen skjer saktere enn forutsatt, vil arealene innenfor de langsiktige utviklingsgrensene vare lenger enn til Dersom befolkningsutviklingen skjer raskere enn forutsatt, vil arealene brukes opp fortere. Av den grunn kan det være nyttig å også se på den historiske befolkningsutviklingen. I tillegg til å oppdatere kommunearket og "Tabell 1. Befolkningsutvikling", har vi hentet inn årlige historiske befolkningstall for de siste 20 årene, fra SSB. Ved å sammenstille de historiske dataene opp mot prognosene vil det være mulig å identifisere mulige trendbrudd. Det vil også være lette å se om for eksempel SSBs prognose eller kommunens egen prognose avviker med hensyn til den forventede utviklingen basert på de historiske dataene (regresjonslinje), se Figur 12. I tillegg vil det være mulig å raskt sammenligne SSBs prognose mot kommunens egen prognose. Basert på tallmaterialet beskrevet over har vi til slutt analysert den prosentvise årlig befolkningsveksten. Både basert på de historiske dataene, men også på prognosene, se Figur 13. En slik analyse viser den årlige befolkningsutviklingen mye tydeligere, og det er lettere å vurdere om den forventede veksten er økende eller avtagende n:\516\52\ \5 arbeidsdokumenter\51 felles\ evaluering av rpba.docx Side 15 av 41

16 3.2.3 Funn Generelt sett er den kommunevise befolkningsveksten, basert på kommunefaktoren, mer positiv enn SSBs prognoser. SSBs prognoser følger i stor grad den historiske utviklingstrenden 20 år tilbake i tid. Den kommunevalgte vekstfaktoren skiller seg derfor også noe fra den historiske trenden. For å prøve å vise hva som skjer med de forutsetningene som er lagt til grunn, over tid, er det satt inn en Error! Reference source not found.. Som en ser av denne figuren forventer SSB en nedgang i veksten fra 2016 og fram mot 2040 mens kommunens måltall for vekst er satt konstant i hele perioden. Figur 8 Prosent vekst prognosert av SSB og målsatt av kommunene Denne forskjellen gjør at forskjellen i antall mennesker forsterkes hvert år. Dette kommer fram i Error! Reference source not found.. Både at SSBs vekstprognose i utgangspunkt er lavere enn kommunens vekstmål og at SSB i sine prognoser viser en redusert vekst i årene framover gir forskjellene mellom disse to n:\516\52\ \5 arbeidsdokumenter\51 felles\ evaluering av rpba.docx Side 16 av 41

17 Figur 9 Vekst basert på kommunens måltall og SSB sin prognose I sum for Vestfold fylke viser kommunenes egne prognoser en vekst på personer, frem mot år 2040 (Figur 10). SSBs alternativ MMMM prognose anslår en befolkningsvekst på personer. Kommunenes egne prognoser ligger 73 prosent høyere enn SSBs prognoser. SSBs prognoser viser en avtagende befolkningsvekst fremover i tid. Kommunenes egne vekstfaktorer er i stor grad statisk for alle år frem mot Figur 10: Befolkningsutvikling i Vestfold fylke fra 2016 til Kommunens egne prognoser og SSBs prognose (alternativ MMMM). Figur 11 viser, tilsvarende som Figur 10, befolkningsutviklingen frem mot 2040 basert på både kommunenes egne prognoser samt SSBs prognoser, men her presentert kommunevis. Som vi ser av figuren planlegger alle kommuner for en større befolkningsvekst enn SSBs prognoser viser n:\516\52\ \5 arbeidsdokumenter\51 felles\ evaluering av rpba.docx Side 17 av 41

18 Figur 11: Befolkningsutvikling pr. kommune i Vestfold. Vekst fra prognoser fra kommunene selv, og SSB. Det er rimelig å anta at de kommunevalgte vekstfaktorene er for positive med hensyn til befolkningsvekst - både sammenlignet mot SSBs prognoser, samt mot den historiske trendutviklingen 20 år tilbake i tid. SSBs prognoser viser for alle kommuner en avtagende vekst i befolkningen. En analyse av befolkningsutviklingen er laget for hver kommune, og finnes som vedlegg. Figur 12 og Figur 13 viser befolkningsutviklingen i sum for Vestfold fylke. Figur 12 viser befolkningsutvikling - historisk fra år 1996, og prognoser frem mot år Figuren viser at SSBs prognose i stor grad følger den historiske trendutviklingen, men at kommunenes egne prognoser viser en større befolkningsvekst n:\516\52\ \5 arbeidsdokumenter\51 felles\ evaluering av rpba.docx Side 18 av 41

19 Figur 12: Befolkningsutvikling. Historisk fra år 1996, og prognoser frem mot år Vestfold fylke n:\516\52\ \5 arbeidsdokumenter\51 felles\ evaluering av rpba.docx Side 19 av 41

20 I Figur 13 er befolkningsutviklingen vist ved prosentvis endring fra året før. På denne måten ser vi lettere utviklingstrenden. Historisk sett varierer befolkningsveksten fra år til år. Den kommunevise vekstfaktoren, her vist ved grønn strek/punkter, er statisk lik 1,3 prosent i gjennomsnitt for Vestfold fylke. SSBs prognose viser derimot en avtagende befolkningsvekst frem mot Det er viktig å merke seg at veksten fortsatt er positiv i hele tidsperioden, til tross for at den er avtagende. Figur 13: Befolkningsutvikling. Vestfold. Historisk prosentvis årlig vekst fra år 1996, samt årlig prosentvis vekst basert på SSBs og kommunens egen prognose frem mot år NB: Den store prosentvise veksten i år er at Re kommune slo seg sammen med nabokommunen n:\516\52\ \5 arbeidsdokumenter\51 felles\ evaluering av rpba.docx Side 20 av 41

21 3.3 Kartlegging av områder anbefalt omdisponert til boligformål i RPBA Innledning I dette kapitlet belyses hvor mye av områdene som ble anbefalt omdisponert til boligformål i RPBA som i kommuneplanrevisjonen har endret formål. I kommunearkene er det gjort en opplisting av områder som anbefales innenfor langsiktige utviklingsgrenser (Tabell 4 i kommunearkene) Metodikk Gjennomføringen er i utstrakt grad vært gjort ved bruk av GIS-verktøy i kombinasjon med manuelle prosesser og vurderinger. Første steg i metodikken har vært å oppdatere LUG avklart i RPBA mot de reviderte LUG grensene fra kommunene. Dette brukes videre for å analysere om områder ligger innenfor/utenfor LUG, og beregning av den prosentvise fordelingen. Andre steg i metodikken har vært å analysere utbyggingsområdene avklart i RPBA (Tabell 4 i kommunearket). Utbyggingsområdene sammenstilles mot gjeldende kommuneplan, og det registreres hvilke områder som er omdisponert, og i hvor stor grad Funn Omdisponert areal som er definert som fortetting, ifølge RPBA 2, inngår ikke i denne arealberegningen, men omtales særskilt i avsnitt 3.4. Totalt for Vestfold fylke er det i RPBA avklart boligområder på til sammen 5160 dekar innenfor LUG, det vil si summen av alle områder nevnt i Tabell 4 i kommunearket (Figur 14). Totalt er det omdisponert 3390 dekar boligareal innenfor LUG. Det vil si at 66 prosent av det totale behovet frem mot år 2040 er omdisponert i gjeldende revisjon. Nøtterøy har ikke definert LUG og er av den grunn ikke tatt med som en del av arealberegningen. Tabell 2 Areal på avklarte områder i RPBA og i kommuneplanene. Områdene ligger innenfor langsiktig utviklings grense Dekar til boligformål Prosentfordeling Avklart i RPBA Omdisponert i kommuneplanrevisjon Behov for nye områder til boligformål fram til år Av de totalt 3390 dekar boligareal som er omdisponert innenfor LUG er 1530 dekar avklart i RPBA (Tabell 4 i kommunearket). Resterende 1860 dekar er områder innenfor som ikke er omtalt i RPBA. Utenfor LUG er det omdisponert 1250 dekar til bolig. Totalt innenfor og utenfor LUG er det i gjeldende kommuneplaner omdisponert boligareal på til sammen 4640 dekar n:\516\52\ \5 arbeidsdokumenter\51 felles\ evaluering av rpba.docx Side 21 av 41

22 Figur 14: Antall dekar avklart/omdisponert til bolig. Sum Vestfold fylke. Figur 15 viser gjeldende fordeling av omdisponert areal til bolig innenfor/utenfor LUG i gjeldende kommuneplaner. Arealer definert som fortetting inngår ikke i påfølgende arealregnestykke. 73 prosent av de omdisponerte arealene ligger innenfor LUG, og resterende 27 prosent ligger utenfor. I vår fordeling har vi derimot beregnet fordeling med hensyn til areal. Dette fordi den faktiske tettheten er usikker. I og med at det forventes større tetthet innenfor enn utenfor LUG, så vil denne arealfordelingen, vist i Figur 15, bevege seg i retning mot større andel boliger innenfor og mindre andel utenfor. Figur 15: Fordeling av omdisponert areal til bolig innenfor/utenfor LUG. Som vist i Figur 17 fremkommer det at 3410 dekar boligareal, som er avklart i RPBA innenfor LUG, ikke er omdisponert. Dersom disse arealene blir omdisponert i fremtiden vil fordelingen innenfor/utenfor LUG endre seg i positiv retning. Dersom vi antar at disse områdene omdisponeres i fremtiden, og ingen andre boligområder legges til, så vil arealfordelingen innenfor/utenfor LUG være som vist i Figur 16. Det vil si at 84 prosent av alt omdisponert boligareal er innenfor LUG, og resterende 16 prosent er utenfor LUG. Igjen er det viktig å merke seg at dette er arealfordelingen, og ikke fordeling av antall boenheter n:\516\52\ \5 arbeidsdokumenter\51 felles\ evaluering av rpba.docx Side 22 av 41

23 Figur 16: Fordeling av omdisponert areal til bolig innenfor/utenfor LUG, dersom en antar utbygging av alle avklarte boligområder innenfor LUG. Et siste moment som er belyst er hvor mange dekar som vil bli omdisponert til bolig dersom alle boligområdet avklart i RPBA tas i bruk, i tillegg til de som er omdisponert til bolig i gjeldende kommuneplan revisjon. I RPBA er det avklart boligområder på totalt 5160 dekar, innenfor LUG. Resterende areal, som ikke er tatt i bruk i gjeldende revisjon er 3410 dekar. Om en antar at disse 3410 dekar avklarte boligområdene tas i bruk i fremtiden, og adderer disse til de områdene som i gjeldende revisjon er omdisponert (3390 dekar) så vil det totale arealet som vil bli omdisponert til bolig være på 6800 dekar. Figur 17: Områder avklart eller omdisponert til bolig i Vestfold n:\516\52\ \5 arbeidsdokumenter\51 felles\ evaluering av rpba.docx Side 23 av 41

24 3.4 Areal omdisponert til bolig i form av fortetting Innledning I dette kapitlet belyses, med utgangspunkt i definisjonen for fortetting i RPBA, hvor mye areal som kan fortettes etter siste kommuneplanrevisjon Metodikk Figur 18 viser "Tabell 2. Bolig overordnet tilnærming" fra RPBA kommunearket. Dette er avklaringer gjort i RPBA, og viser fordeling av bolig, derav antall boenheter på bakgrunn av fortetting. Her eksempel fra Sandefjord kommune. Figur 18: Avklaringer gjort i RBPA kommunearket med hensyn til bolig. Eksempel fra Sandefjord kommune. Med fortetting menes følgende i RPBA: "All byggevirksomhet innenfor dagens utbygde og/eller regulerte områder som fører til høyere eller mer effektiv arealutnyttelse. Fortetting omfatter både transformasjon av bebygde områder (f.eks. fra industri til bymessig bebyggelse), tetting av hull i bebyggelsen og hagefortetting. I noen tilfeller kan det ligge LNF-områder innenfor bebygde områder. Områder med formål LNF med størrelse opp til 10 daa, som omdisponeres til byggeformål, inngår i betegnelsen fortetting." Metoden for å skille ut slike arealer har vært basert på manuelle skjønnsmessige betraktninger for hvert enkelt område i gjeldende kommuneplaner, som er definert som fremtidig boligareal. Beregning av antall dekar omdisponert areal som følge av fortetting er av den grunn beheftet med noe usikkerhet. Summen av disse arealene er likevel små i den store helheten med hensyn til totalt omdisponert boligareal slik at det slår lite ut på arealberegningene foretatt i avsnitt 3.3. I denne evalueringen har det ikke vært mulig å vurdere faktisk fortetting i og med at gjeldende kommuneplaner er de første planene som er vedtatt etter RPBA. En måling av faktisk fortetting kan gjøres i neste evalueringsrunde. Mer om metode for dette er nevnt i avsnitt Funn Av de omdisponerte arealene til bolig i gjeldende kommuneplaner anser vi 310 dekar å være definert som fortetting. Dette utgjør syv prosent av alt omdisponert boligareal i gjeldende kommuneplaner n:\516\52\ \5 arbeidsdokumenter\51 felles\ evaluering av rpba.docx Side 24 av 41

25 3.5 Areal omdisponert til næringsformål Innledning I dette kapitlet belyses hvor mye areal som i siste kommuneplan er omdisponert til næringsformål Metodikk Analysere alt omdisponert areal til næring. Dette gjøres ved en GIS-spørring på fremtidig næringsareal fra gjeldende kommuneplan. Arealet på disse områdene beregnes i GIS Funn I gjeldende kommuneplaner i Vestfold er totalt 2660 dekar omdisponert til næringsformål. Langsiktige utviklingsgrenser er ment som et verktøy knyttet til etablering av boliger. Med tanke på ønske om sentralisering og vern av landbruksjord er det her valgt å se på hvor områder avsatt til næringsformål er avsatt. 82 prosent av de omdisponerte næringsformålene ligger innenfor LUG og 18 prosent ligger utenfor LUG. Figur 19: Fordeling av omdisponert areal til næring innenfor/utenfor LUG. 3.6 Areal omdisponert fra dyrket/dyrkbar mark til framtidig boligformål Innledning I dette kapitlet belyses hvor mye areal som er omdisponert fra LNF-områder til boligformål i kommuneplanrevisjonen og om områdene var mark som var dyrket, dyrkbar eller ikke dyrkbar Metodikk Analysere alt omdisponert areal til bolig eller næring. Dette gjøres ved en GIS-spørring på fremtidig bolig eller næringsareal fra gjeldende kommuneplan. Arealet på disse områdene beregnes i GIS. Samtidig sammenstilles disse arealene mot foregående kommuneplan, for på den måten å se hva områdene er omdisponert ifra. Områder omdisponert fra LNF markeres spesielt. Det beregnes videre en fordeling innenfor/utenfor LUG på disse områdene. Områder som er definert som fortetting inngår i påfølgende arealregnestykker n:\516\52\ \5 arbeidsdokumenter\51 felles\ evaluering av rpba.docx Side 25 av 41

26 3.6.3 Funn Et av målene med RPBA er å bevare de mest verdifulle jordbruksområdene. Omdisponert bolig- og næringsareal fra tidligere LNF-områder er analysert. Totalt er dekar tidligere LNF-områder omdisponert til enten bolig eller næring. 78 prosent (4 330 daa) av de omdisponerte LNF-områdene ligger innenfor LUG og 22 prosent (1 210 daa) ligger utenfor, se Figur 20. Totalt sett er 68 prosent omdisponert fra ikke dyrkbar mark, 18 prosent fra dyrkbar mark og 15 prosent fra dyrka mark. Tabell 3 Fordeling av jordbruksområde som er omdisponert Type jordbruksområde Prosentfordeling Dekar Ikke dyrkbar Dyrkbar Dyrket mark Figur 20: Tidligere LNF-områder omdisponert til bolig eller næring. Arealfordeling innenfor/utenfor LUG n:\516\52\ \5 arbeidsdokumenter\51 felles\ evaluering av rpba.docx Side 26 av 41

27 Innenfor LUG er 66 prosent omdisponert fra ikke dyrkbar mark, 16 prosent dyrkbar mark og 18 prosent dyrket mark, Figur 21. Utenfor LUG er 70 prosent omdisponert fra ikke dyrkbar mark, 20 prosent dyrkbar mark og 10 prosent dyrket mark. Tabell 4 Fordeling av jordbruksområde som er omdisponert innenfor og utenfor LUG Innenfor Utenfor Type jordbruksområde Dekar Prosentfordeling Prosentfordeling Dekar Ikke dyrkbar Dyrkbar Dyrket mark TOTALT Figur 21: Type omdisponert tidligere LNF-område innenfor/utenfor LUG. 3.7 Kulturmiljøene Innledning I dette kapitlet belyses hvordan områdene for kulturmiljø er ivaretatt i kommuneplanrevisjonen Metodikk Hensikten med RPBA for kulturmiljøenes del er nedfelt i retningslinjene. Retningslinje sier at "De 37 utvalgte kulturmiljøene ( ) skal sikres i hensynssoner i kommune- og reguleringsplaner." I evalueringen av RPBA er det viktig å se om kommunene har fulgt opp retningslinjen i sine kommuneplaner, altså å undersøke og dokumentere om kulturmiljøene er lagt inn som hensynssoner. I arbeidet har vi for hver av de 37 utvalgte kulturmiljøene i RPBA undersøkt om tilsvarende eller større område er lagt inn som hensynssone "H570 - Bevaring kulturmiljø" i kommuneplanene. I dette arbeidet er det kun tatt utgangspunkt i gjeldende kommune(del-)plan, og ikke reguleringsplaner n:\516\52\ \5 arbeidsdokumenter\51 felles\ evaluering av rpba.docx Side 27 av 41

28 3.7.3 Funn En gjennomgang av de 37 områdene viser at RPBA for kulturmiljøenes del har fungert etter hensikten. Kun to av 37 områder er ikke lagt inn som hensynssone H570 i gjeldende kommuneplan: - Område nr. 37 Tradisjonsfiske i Lågen, Lardal kommune o Området er ikke lagt inn som hensynssone H570, som vist i RPBA. - Område 14 Mellom Bolærne, Nøtterøy kommune o Området er ikke lagt inn som hensynssone H570, som vist i RPBA, men er derimot omtalt i retningslinjene. I tillegg er to av 37 områder ikke lagt inn som hensynssone H570 i sin helhet, som vist i RPBA: - Område 13 Slottsfjellet og Tønsberg middelalderby, Tønsberg kommune o Området er lagt inn som H570, men det mangler en liten del lengst mot nord, i forhold til avgrensning satt i RPBA - Område 8 - Karljohansvern, Indre havn, Løvøya og Falkensten, Horten kommune. o Store deler av området er lagt inn som H570, men det mangler en del lengst mot sør. Dette arealet er derimot mer eller mindre lagt inn som "Båndlegging etter lov om naturvern (720)" og "Båndlegging etter lov om kulturminner(730)". Det er utarbeidet temakart for hver kommune som viser de utvalgte kulturmiljøene i RPBA, samt tilsvarende områder i kommuneplanen lagt inn som hensynssone H570 Bevaring av kulturmiljø. Lardal har valgt å legge inn det område som er avgrenset som kulturmiljø i RPBA som hensynssone H910 som er sone hvor regulering fortsatt skal gjelde. Det vises ellers til vedlegg utarbeidet av Vestfold fylkeskommune hvor alle områdene er gjennomgått med hensyn på bestemmelser og retningslinjer for hensynssonene. Figur 22: Utsnitt fra temakart kulturmiljø, for Sandefjord kommune. Kommunene har fulgt opp RPBA med hensyn til kulturmiljø n:\516\52\ \5 arbeidsdokumenter\51 felles\ evaluering av rpba.docx Side 28 av 41

29 3.8 Langsiktige utviklingsgrenser (LUG) Innledning I dette kapitlet belyses hvordan de langsiktige utviklingsgrensene tegningsteknisk er fulgt opp i kommuneplanrevisjonen Metodikk I RPBA er de langsiktige utviklingsgrensene (LUG) definert. I arbeidet med kommuneplanene har likevel flere av kommunene sett behov for å revidere disse grensene, noe som det også var grunnlag for å gjøre. I evalueringen av LUG har vi sammenstilt LUG fra RPBA med kommunenes reviderte LUG. Evalueringen viser at metoden for å lagre de langsiktige utviklingsgrensene (LUG) må revideres. De ulike kommunene har tegnet inn den langsiktige utviklingsgrensen på forskjellige måter. Dette gjør det vanskelig når grensen skal kartfestes i et felles kartsystem. Det finnes pr. i dag ingen sosikode 3 som definerer LUG. Enkelte kommuner har valgt å lagre LUG som egne shapefiler 4. Andre kommuner har valgt å lagre de som juridiske linjer, men med en midlertidig ikke-eksisterende kode (9999). Enkelte kommuner har ikke revidert LUG definert i RPBA. I revideringen av RPBA anbefales det at det avtales/utvikles en felles løsning som øker søkbarheten til de langsiktige utviklingsgrensene Funn Av de 13 kommunene som har vedtatt RPBA, er det 8 av kommunene som har kartfestet LUG. De resterende 6 vestfoldkommunene som ikke har en kartfestet LUG i kommuneplanen er: Horten (0701), Larvik(0709), Stokke (0720), Nøtterøy (0722), Tjøme (0723) og Lardal (0728). Åtte kommuner har en revidert RPBA LUG. Det tas et lite forbehold om at noen kommuner kan ha utarbeidet en revidert LUG, men at vi ikke har mottatt disse dataene. Kommunene vi har mottatt en revidert LUG fra er: - Holmestrand (0702) - Tønsberg (0704) - Sandefjord (0706) - Svelvik (0711) - Sande (0713) - Hof (0714) - Re (0716) - Andebu (0719) Revisjonen av RPBA LUG er i de aller fleste tilfelle kun mindre justeringer. Det er utarbeidet temakart for disse åtte kommunene som viser LUG både RPBA LUG og den reviderte kommune LUGen. Figur 23 Utsnitt fra temakart LUG for Tønsberg kommune. 3 SOSI-standarden er fastsatt av Statens kartverk = Samordnet Opplegg for Stedfestet Informasjon 4 Dataformat som kan brukes i mange kart og tegne programvarer n:\516\52\ \5 arbeidsdokumenter\51 felles\ evaluering av rpba.docx Side 29 av 41

30 3.9 Befolkningstetthet / registrert fortetting (fremtidig) Innledning Kan tettheten av antall bolig bruksenheter brukes som verktøy for å følge utviklingen knyttet til hvor det skjer fortetting? Det hentes ut opplysninger på bygninger registrert som boliger, som er tatt i bruk, og hvilket år det er tatt i bruk (matrikkeldata). Det undersøkes i dette kapitlet om disse dataene kan brukes for å følge utviklingen knyttet til hvor det skjer fortetting Metodikk I denne evalueringen har det ikke vært mulig å vurdere faktisk fortetting i og med at gjeldende kommuneplaner er de første planene som er vedtatt etter RPBA. Disse planene vil derimot fungere som et referansepunkt ved neste rullering. Det er likevel utviklet en metodikk for å analyse tetthet og fortetting. Det er innhentet matrikkeldata, og basert på disse kan en:. - Gjøre en tetthetsanalyse: o Ved å hente ut summen av antall bruksenheter pr. punkt, og deretter gjøre en tetthetsanalyse i GIS basert på disse punktdataene, vektet med hensyn til antall bruksenheter, kan en lage tetthetskart. Se Figur Registrere faktisk fortetting over tid. o Ved å sortere ut bruksenheter basert på tid er det mulig å registrere hvor de nye bruksenhetene er bygget. Se Figur 25. Det er mulig å sortere matrikkeldataene ut ifra bygningstatus, og en kan benytte koden IG (igangsettelse) og påfølgende årstall n:\516\52\ \5 arbeidsdokumenter\51 felles\ evaluering av rpba.docx Side 30 av 41

31 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 01 Versjon: A Funn Tetthetsanalyse Figur 24 viser tetthetsfordeling av antall bruksenheter. Fargene i kartet angir antall bruksenheter innenfor en radius på 250 meter fra ethvert punkt i kartet. Vi ser av figuren hvor det er størst konsentrasjon av boenheter. Ved rullering av kommuneplanen kan tilsvarende illustrasjon på nye bruksenheter illustreres, og på den måten kan en dokumentere endring i tetthet over tid, om det skjer fortetting innenfor ønskede områder. Se også neste figur hvor det er zoomet inn på et område i Larvik. Figur 24: Tetthetsanalyse som viser tetthet av antall bruksenheter n:\516\52\ \5 arbeidsdokumenter\51 felles\ evaluering av rpba.docx Side 31 av 41

32 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 01 Versjon: A02 Fortetting Figur 25 viser tetthetsfordeling av antall bruksenheter, som vist over. Bruksenheter igangsatt fra og med år 2013 er her også vist som eget lag. Ved å hente ut ønskede data mellom to tidspunkt er det mulig å registrere faktisk fortetting mellom to kommuneplanrulleringer ved bruk av denne metoden. Figur 25: Tetthet av antall bruksenheter, samt bruksenheter igangsatt fra og med år Eksempel fra Larvik kommune n:\516\52\ \5 arbeidsdokumenter\51 felles\ evaluering av rpba.docx Side 32 av 41

33 3.10 Hvordan sikre fortetting med kvalitet. Kommunens verktøy Innledning I dette kapitlet belyses hvordan kommunene sikres fortetting og med kvalitet. Gjennomgår hvilke verktøy som er brukt. Dette punktet er håndtert på to måter. Det ene er å ta utgangspunkt i mulige virkemidler kommunen kan bruke for å legge til rette for fortetting og unngå byspredning og det andre er å se på sentrale planer i kommunen som kommunens planstrategi, kommuneplanen og handlingsplanen knyttet til denne Metodikk Med utgangspunkt i følgende hoved overskrifter på type virkemidler og strategier er det gjennomført en ringerunde til sentrale personer i 8 av kommunene for å diskutere virkemiddelbruk i kommunen. Deretter er kommunedelplaner for sentrum av kommunene der dette foreligger gjennomgått. Hoved overskrifter på viktige virkemidler og strategier; Offentlig-privat samarbeid OPS Utbyggingsavtaler Urbant jordskifte Ekspropriasjon Parkeringsstrategi Offentlige investeringer Robuste planrammer med fleksibilitet til å utvikle gode og kreative løsninger Funn Offentlig privat samarbeid i formalisert som et OPS er i liten grad brukt av kommunene. Larvik har også tatt initiativ til et gårdeiersamarbeid hvor de største gårdeierne i Larvik er med. Dette skal bl.a. gi mulighet for at hvis et foretak som trenger større sammenhengende kontorlokaler kan de gå via et kontaktpunkt, men allikevel leie arealer som eies av flere gårdseiere. Dette har foreløpig ikke gitt noen konkrete tiltak. Alle avgjørelser som skal tas i denne samarbeidsgruppen må ogå behandles i styret til den enkelte gårdeier. Dette er tidskrevende. Dette samarbeidet er en form for BID (Business Improvement District) er et presist avgrenset område hvor næringsdrivende etter avstemning vedtar at de sammen skal investere i tiltak som styrker områdets konkurranseevne. Utbyggingsavtaler er et verktøy som de aller fleste kommunen har lagt til grunn kan brukes. Dette er det gjort vedtak om i kommuneplanen. Dette betyr at det er mulig å avtale finansiering av offentlig infrastruktur som utløses av den konkrete utbyggingen. Erfaringsvis er disse kostnadene større i sentrum eller sentrumsnære områder. Dette betyr i en del tilfeller at bygg i sentrum eller sentrumsnære områder må klare i finansiere mer/dyrere infrastruktur enn hvis området ligger utenfor sentrum. Parkering og bruk av denne for å sikre et sentrum som er tilgjengelig for handlende er det flere kommuner som har et strategisk forhold til. Noen kommuner har innført avgiftsparkering hvor det blir dyrere for hver time bilen står, andre har innført at bilen kan maksimalt stå 2 timer mot betaling, mens atter andre har regulert med korttidsparkering men uten avgift. En rekke av kommunene har samtidig lagt opp til at nye boliger i sentrum skal ha mindre krav til parkeringsdekning (maksimalt 0,2-1 parkeringsplass pr. bolig). Dette reduserer kostnaden ved å n:\516\52\ \5 arbeidsdokumenter\51 felles\ evaluering av rpba.docx Side 33 av 41

34 bygge i by samtidig som det vil kunne underbygge andre former for transportmidler som kollektivtrafikk eller sykkel. Figur 26 Oversikt over eiendommer kommunen eier og mulig framtidig bruk Offentlige investeringer kan være et virkemiddel både ved at en offentlig etat etablerer sin virksomhet for å styrke et sentrumsområde, ved at det investeres i offentlige rom som kan gjøre områder mer attraktivt for private investorer. Tønsberg kommune har vedtatt en kommunedelplan for sentrum. I dette området eier kommunen selv eiendommer og vurderer å bruke dette eierskapet til å bygge ut slik kommunen ønsker. Horten kommune har også brukt dette virkemidlet ved å kjøpe sentrale områder av havneområdene i sentrum. Den foreløpige planen er at kommunen skal eie områdene fram til ferdig regulering. Robuste planrammer med fleksibilitet til å utvikle gode og kreative løsninger er det fokus på i flere av sentrumsplanene. For å sikre fleksibilitet er det flere av kommunene som har områder med sentrumsformål hvor det er lagt inn høy grad av fleksibilitet med tanke på hva som kan etableres. I handelssentrum er det i hovedsak lagt opp til utadrettet/publikumsrettet virksomhet i 1 etasje. Dette for å sikre kvaliteter for de som skal bo og bruke bysentrum. Da bygging av boliger er det som det pr. i dag er best fortjeneste på er det et betydelig press for å få lov til å etablere boliger i 1 etasje, eventuelt parkering til boliger. Det er også lagt opp til byggehøyder som settes med en minimums høyde, dette betyr at på reguleringsplan nivå er mulig å se på hele området og at utnyttelsen blir tilpasset hvor deler av området kan være høyere enn minimumskravet n:\516\52\ \5 arbeidsdokumenter\51 felles\ evaluering av rpba.docx Side 34 av 41

35 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 01 Versjon: A02 For sentrumsplanen for Horten sentrum er det åpnet for en rekke formål innenfor samme område. Dette er f.eks. næringsbebyggelse, boliger, offentlig og privat tjenesteyting, friområde og idrett. Dette gir muligheter for tilpasninger som sikrer gode løsninger på reguleringsplannivå. Figur 27 Utsnitt av plankart for sentrumsplan for Horten som viser områder som kan ha flere formål Mange mindre tiltak. Horten har i sin sentrumsplan beskrevet hva som kan bli slutt resultatet, men de har også beskrevet mange små tiltak som kan være steg på vegen. Ett eksempel er torget. Under vises skisse på slutt resultat. På bildet viser hva som er gjort med enkle grep så langt. Figur 29 Torget slik det trinnvis skal jobbes i retning av Figur 28 Mindre tiltak. Bilde: (thomas (@thomasfoks) n:\516\52\ \5 arbeidsdokumenter\51 felles\ evaluering av rpba.docx Side 35 av 41

36 Metodikk Det undersøkes om retningslinjene som er med på å legge til rette for fortetting og unngå byspredning er videreført i kommunens planer. Først velges retningslinjene som er med på å legge til rette for fortetting og unngå byspredning. I tabellen er de retningslinjene som er direkte relevant og etterprøvbar i en dokument gjennomgang listet opp. For alle kommunene er følgende dokumenter gjennomgått for å se om hensikten med retningslinjene er blitt fulgt opp. Kommunens planstrategi Kommuneplan arealdel og samfunnsdel Kommuneplanens handlingsdel, siste års budsjett Tabell 5 Oversikt over samfunnsmål og retningslinjer som er direkte relevante i forhold til denne undersøkelsen Samfunnsmål Retningslinjer Tilnærming 1. Hovedgrep i arealpolitikken 2. Ikke fornybare ressurser a) Omdisponering av dyrka jord (verdiklasse A og B) skal skje så sent som mulig i planperioden Er det lagt inn rekkefølge bestemmelser eller annet som det er mulig å styre etter? I planer som tillater omdisponering av jordbruksareal, skal det innarbeides bestemmelser om at matjordlaget skal benyttes til forbedring av annen dyrka eller dyrkbar mark til matproduksjon For de områdene som er omdisponert i kommuneplanen, er det lagt inn en slik bestemmelse eller annet som ivaretar dette? 3. Byer og tettsteder Kommunen skal innarbeide bestemmelser i kommuneplanens arealdel som sikrer en utnyttelse på nye byggeområder avsatt til boligbebyggelse (innenfor LUG) i tråd med arealutnyttelsen beskrevet i planforutsetningene i RPBA Gjennom kommunal planstrategi og /eller kommuneplan avklare behov for planlegging av helhetlig utvikling og fastlegging av overordnede strukturer. (Sentrumsutvikling, grønnstruktur, kulturmiljøer, miljøvennlig transport Lav; Middel; Høy. Hvor er valgt hvilken tetthet. Er det tatt stilling til behovet i styrende dokument (Samfunnsdel, arealdel eller i planstrategi?) 6. Miljøvennlig og framtidsrettet transportsystem I de største bysentrene i Vestfold (Larvik, Sandefjord, Tønsberg, Horten, Holmestrand) skal krav om framkommelighet for bil håndteres fleksibelt med hensyn til krav til investeringer i vegnettet.kødannelse i perioder av døgnet må aksepteres på enkelte vegstrekninger i de sentrale byområdene. Dette frata ikke myndighetene ansvaret for å utvikle et transport system med god framkommelighet. I kommuneplanen, eventuelt i kommunal planstrategi, skal det gis en samlet framstilling av kommunens valg av virkemidler når det gjelder parkering. I nye arealplaner skal det stilles maksimumskrav til antall parkeringsplasser Undersøke om kommuneplanens arealdel omtaler dette evt. viderefører det i arealdelen som en bestemmelse Undersøke om dette er videreført i noen av planene det pekes på. Undersøke om kommuneplanens arealdel omtaler dette evt. viderefører det i arealdelen som en bestemmelse Larvik, Sandefjord, Tønsberg, Horten og Holmestrand skal bruke virkemidler innenfor parkering og transportplanlegging som bidrar til å fremme overgang til mer miljøvennlige arbeidsreiser, inkludert elbil. Undersøke om dette er videreført i noen av planene n:\516\52\ \5 arbeidsdokumenter\51 felles\ evaluering av rpba.docx Side 36 av 41

37 Funn a) Omdisponering av dyrka jord (verdiklasse A og B) skal skje så sent som mulig i planperioden Det er gjort noen funn i målsettingene men når det gjelder retningslinjer eller bestemmelser som følger opp er det ikke satt opp egne retningslinjer knyttet til dette. Unntaket er Tønsberg kommune som i sin kommuneplan, arealdelen har følgende retningslinje: Prioritere fortetting og transformasjon i denne planperioden slik at dyrket og dyrkbar mark forbeholdes matproduksjon. Unntatt er områder der samfunnsinteresser av stor vekt tilsier det (eksempelvis til skole, vei og jernbane). Dette hensynet kan allikevel være ivaretatt ved at det ikke er omdisponert arealer fra LNF og til boligformål nettopp for å ta vare på matjorden. Se også annet sted i rapporten som viser arealregnskapet: I planer som tillater omdisponering av jordbruksareal, skal det innarbeides bestemmelser om at matjordlaget skal benyttes til forbedring av annen dyrka eller dyrkbar mark til matproduksjon Det er gjort noen funn (fire kommuner) med retningslinjer som skal legges til grunn ved behandling av reguleringsplaner som skal sikre at matjordlaget brukes på en god måte Kommunen skal innarbeide bestemmelser i kommuneplanens arealdel som sikrer en utnyttelse på nye byggeområder avsatt til boligbebyggelse (innenfor LUG) i tråd med arealutnyttelsen beskrevet i planforutsetningene i RPBA. Kommunen har gjennomgående forholdt seg til ønsket om stor grad av fortetting i eksisterende sentrumsområder og områder innenfor LUG Gjennom kommunal planstrategi og /eller kommuneplan avklare behov for planlegging av helhetlig utvikling og fastlegging av overordnede strukturer. (Sentrumsutvikling, grønnstruktur, kulturmiljøer, miljøvennlig transport Dette kommer liten grad fram i kommuneplannivå. Derimot er det på kommunedelplan for sentrumsområdene for byene i Vestfold utarbeidet temakart for eksempel for grønnstruktur. Til disse områdene er det knyttet bestemmelser og retningslinjer som i stor grad sikrer at størrelsen og kvaliteten på grønnstrukturen ivaretas og delvis kan forbedres gjennom at boliger som reguleres i nærheten av disse grønnstrukturen kan bruke arealene til uteopphold under forutsetning av at de er med på å sikre kvaliteten på områdene I de største bysentrene i Vestfold (Larvik, Sandefjord, Tønsberg, Horten, Holmestrand) skal krav om framkommelighet for bil håndteres fleksibelt med hensyn til krav til investeringer i vegnettet. Kødannelse i perioder av døgnet må aksepteres på enkelte vegstrekninger i de sentrale byområdene. Dette fratar ikke myndighetene ansvaret for å utvikle et transport system med god framkommelighet. Det er ikke gjort noen funn som viser at denne retningslinjen er brukt. Hverken fylkeskommunen, eller kommunene har brukt denne I kommuneplanen, eventuelt i kommunal planstrategi, skal det gis en samlet framstilling av kommunens valg av virkemidler når det gjelder parkering. Med utgangspunkt i gjennomgangen av dokumentene og avklarende samtaler med flere av kommunene ser det ut som om noen av kommunene har utarbeidet parkeringsstrategi (4 stk), mens det er flere kommuner som ser et behov for å få på plass en parkeringsstrategi, men foreløpig ikke har denne på plass n:\516\52\ \5 arbeidsdokumenter\51 felles\ evaluering av rpba.docx Side 37 av 41

38 I nye arealplaner skal det stilles maksimumskrav til antall parkeringsplasser Dette er gjennomført i en rekke av kommuneplanene og da spesielt i sentrumsområder. Maksimumskravet varierer fra 0,2 og opp til 2 parkeringsplasser pr. boenhet Larvik, Sandefjord, Tønsberg, Horten og Holmestrand skal bruke virkemidler innenfor parkering og transportplanlegging som bidrar til å fremme overgang til mer miljøvennlige arbeidsreiser, inkludert elbil. Alle kommunene har stilt krav til sykkelparkering, både antall og kvalitet, ved nye reguleringsplaner Larvik og Horten legger også opptil at det skal etableres ladestasjoner for el-biler der det reguleres for offentlig parkering. I tillegg til dette planlegger Larvik og Horten med å bytte egen bilpark til mer miljøvennlig teknologi som hybrid og el-bil n:\516\52\ \5 arbeidsdokumenter\51 felles\ evaluering av rpba.docx Side 38 av 41

39 4 Samlet gjennomgang av funn Den regionale planen tok utgangspunkt i at det skulle legges til rette for den boligutviklingen det var behov for. Behovet for nye områder til boliger tok utgangspunkt i følgende regnestykke som vist i Figur 30. Figur 30 Eksempel på regnestykke over behov for boliger i nye byggeområder Samlet behov for nye boliger tok utgangspunkt i kommunens vekstfaktor som gjennomgående lå noe høyere enn Statistisk sentral Byrå sin vekstfaktor (Basis SSB med middels verdi for følgende parametere fruktbarhet, levealder, innenlandsk flytting og innvandring). Det samlede behovet skulle så dekkes ved hjelp av: Områder som allerede var avsatt i kommuneplanen til framtidig boligformål Fortetting av områder som allerede var bebygd Nye byggeområder Ved gjennomgang av SSBs prognoser i dag har avstanden mellom kommunens vekstfaktor og SSBs prognoser økt ytterligere Tabell 6 Oversikt over prognosert befolkningsvekst fram mot 2040 Befolkning i Vestfold i 2040 Kommunens vekstfaktor SSB Differanse SSBs prognoser gir behov for rundt boenheter mindre enn planen legger til grunn. Behovet for areal er mest sannsynlig mindre enn det som ble brukt som forutsetning når planen ble utarbeidet. Kommuneplanene er nylig vedtatt. Det er derfor for tidlig å si om det skjer en fortetting som følge av de nye kommuneplanene. Det vi ser er at kommunene har tatt i bruk en rekke virkemidler som underbygger fortetting: Det stilles krav til minimum 4 boliger per daa i mang sentrale boligområder n:\516\52\ \5 arbeidsdokumenter\51 felles\ evaluering av rpba.docx Side 39 av 41